Utskiftningen av innmark og utmark i Husevåg
På slutten av 1800-tallet ble jordfordelingen i Husevåg gjennomgått og endret. Innmarken, som tidligere var delt i mange små og sammenblandede teiger mellom gårdens to hovedbruk, ble omfordelt gjennom en offentlig utskiftning i 1877–1878. Arbeidet omfattet også nye eiendomsgrenser, bygninger, gjerder og ferdselsrettigheter. [K4]
Samtidig ble det satt i gang en egen utskiftningssak om felles utmark og torvmyrer på Husevågøy. [K8] Gjennom historiske kart, rettsprotokoller og originale dokumenter kan vi følge hvordan disse prosessene foregikk.
Prinsippskisse som illustrerer hvordan innmarken i Husevåg gikk fra mange små, sammenblandede jordstykker til en mer hensiktsmessig fordeling mellom hovedbrukene. Illustrasjonen er forenklet og viser ikke de faktiske eiendomsgrensene. Historisk grunnlag: [K4] [K5]
Husevåg før utskiftningen
Husevåg ble delt i to hovedbruk i 1731. [K1] I matrikkelen fra 1838 var gården registrert som matrikkelnummer 95, fordelt på løpenummer 234 og 235. Begge brukene hadde like stor matrikkelskyld. [K2] Jorda lå imidlertid ikke samlet i to adskilte områder. De enkelte jordstykkene var spredt og sammenblandet mellom hovedbrukene. [K4] [K5]
På 1870-tallet ble begge hovedbrukene overtatt av nye eiere. I 1873 fikk brødrene Iver, Peder og Hans Jakobssønner skjøte på den eiendomsgrenen som senere ble gårdsnummer 95, bruksnummer 3. [K2] [K3] Daniel Theodor Rønneberg fikk i 1876 skjøte på løpenummer 234a, senere bruksnummer 1. [K2] [K3] Det var disse to hovedbrukene som inngikk i innmarksutskiftningen i 1877–1878. [K4]
Innmarksutskiftningen 1877–1878
Kravet om utskiftning
Daniel Theodor Rønnebergs begjæring om offentlig utskiftning av innmarken i Husevåg er registrert med dato 18. desember 1875. Han begrunnet kravet med den uhensiktsmessige teigdelingen. Jorda lå spredt og sammenblandet, noe som gjorde det vanskelig å drive den på en rasjonell måte. Rønneberg påpekte også at gården bare hadde to oppsittere, og mente derfor at utskiftningen burde være forholdsvis enkel å gjennomføre. [K4] [K6]
Utskiftningsretten ble første gang satt 22. juni 1877, under ledelse av utskiftningsformann O. F. Loose. Retten tok da fatt på den formelle behandlingen av innmarken. Arbeidet som fulgte, omfattet oppmåling, bonitering og utarbeidelse av en ny jordfordeling mellom de to hovedbrukene. [K4] [K6]
Kartleggingen av innmarken i 1877
Som en del av utskiftningsarbeidet ble innmarken i Husevåg oppmålt i 1877 av C. J. Løvig. Han utarbeidet et detaljert kart i målestokk 1:2 000, som ble fremlagt for utskiftningsretten 8. november samme år. [K5]
Kartet viser hvordan jordbrukslandskapet var organisert før den endelige utskiftningen. De mange små jordstykkene er nummerert og fordelt mellom de to hovedbrukene, som er merket med bokstavene A og B. A tilhørte Daniel Theodor Rønneberg, mens B tilhørte brødrene Iver, Peder og Hans Jakobssønner. [K4] [K5]
Kartet er også en verdifull dokumentasjon av selve bygda i 1877. Vågen, strandlinjen, bekker og vannløp er tegnet inn, og bygninger er markert med rødt. Sammen med de bevarte utskiftningsprotokollene gir kartet et detaljert bilde av både jordfordelingen og bebyggelsen i Husevåg på denne tiden. [K5]
Utskiftningskart over innmarken i Husevåg, oppmålt av C. J. Løvig i 1877. De nummererte jordstykkene viser teigdelingen før utskiftningen. Bygningene er markert med rødt og vannløpene med blått. Nummeretikettene og oversikten over bygninger og eierforhold er lagt til digitalt for å gjøre kartet lettere å lese. Originalkart: Nasjonalarkivet / Digitalarkivet, Jordskifteverkets kartarkiv. [K5]
Boniteringen – hvordan ble jorda vurdert og verdsatt?
Etter oppmålingen skulle jorda verdsettes, slik at de to hovedbrukene kunne få en mest mulig rettferdig fordeling. Dette arbeidet ble kalt bonitering og ble gjennomført som en del av utskiftningsarbeidet i november 1877. [K6]
Jordstykkene ble undersøkt og vurdert etter kvalitet og produksjonsverdi. Ved slik bonitering kunne blant annet jordsmonn, jorddybde, steininnhold, fuktighet, helling og avlingsevne ha betydning. De bevarte beregningene fra Husevåg viser hvilke grader jordstykkene fikk, men ikke nøyaktig hvilke egenskaper som lå bak hver enkelt vurdering. [K7]
I beregningsoversikten ble blant annet åker (Ager) og eng (Eng) behandlet hver for seg. Jordstykkene fikk en boniteringsgrad som ble brukt til å beregne et såkalt redusert areal. I dette systemet representerte grad 1 den høyeste verdien per arealenhet, mens høyere gradtall ga lavere beregnet verdi. [K7]
Et eksempel fra Husevåg i 1877
Jordstykke nummer 2, som tilhørte Daniel Theodor Rønneberg, fikk boniteringsgrad 1¾. Det oppmålte arealet var 37, og ved å dividere dette med 1,75 fikk man et redusert areal på omtrent 21,14 i samme arealenhet. Det tilsvarte omtrent 57 prosent av det faktiske arealet. [K7]
Dette betydde ikke at jordstykket fysisk ble mindre, men at det ble tillagt lavere verdi per arealenhet enn jord med grad 1.
Boniteringen gjorde det dermed mulig å sammenligne jordstykker av ulik kvalitet. Målet var ikke nødvendigvis at eierne skulle få like mange kvadratmeter etter utskiftningen, men at den nye jordfordelingen skulle bygge på jordas samlede verdi.
Utdrag fra den originale beregningsoversikten for Husevågs innmark fra utskiftningen i 1877–1878. Tabellen viser hvordan jordstykkene ble registrert med boniteringsgrader, oppmålt areal og redusert areal. Originaldokumentet ble fotografert på Nasjonalarkivets lesesal i Bergen 7. oktober 2026. [K7]
Den nye jordfordelingen sommeren 1878
Etter at innmarken var oppmålt og bonitert, kunne utskiftningsretten arbeide med den nye fordelingen mellom de to hovedbrukene. Målet var å samle de mange små og sammenblandede jordstykkene i større, mer sammenhengende områder, samtidig som det ble tatt hensyn til jordas beregnede verdi. [K4] [K7]
I begynnelsen av juli 1878 var arbeidet kommet til den endelige fastsettelsen av grensene. Rettsprotokollene fra 5. og 6. juli beskriver hvordan utskiftningsretten gjennomgikk jordfordelingen og behandlet konkrete spørsmål om grenselinjene. Fordelingen måtte tilpasses både terrenget, eksisterende bygninger og behovet for ferdsel mellom eiendommene. [K6]
De nye grensene ble beskrevet med oppmålte avstander og kjente punkter i landskapet, blant annet steingjerder, hauger, bekker og strandlinjen. Flere steder ble naturlige terrengformasjoner brukt som grenser mellom hovedbrukene. [K4] [K6]
Utskiftningen resulterte dermed ikke bare i en ny fordeling av jordarealene. Den etablerte også et nytt system av eiendomsgrenser som skulle fungere i den daglige gårdsdriften. Samtidig måtte retten fastsette bestemmelser om bygninger, gjerder og ferdselsrettigheter, slik at de to hovedbrukene kunne drives innenfor den nye eiendomsinndelingen. [K4]
Da utskiftningen endret bygda
Fem bygninger som skulle flyttes
Utskiftningen fikk også praktiske konsekvenser for bebyggelsen i Husevåg. Når jordstykkene ble samlet og nye eiendomsgrenser fastsatt, måtte det tas stilling til bygninger som ikke lenger lå hensiktsmessig til.
Utskiftningsprotokollen fra juli 1878 viser at Daniel Theodor Rønneberg ble pålagt å flytte fem bygninger: en kårstue, et vedskur, et fjøs (omtalt som «garfjøs» i protokollen), et naust og en sjøbod. [K4] [K6]
De beregnede kostnadene var 64 kroner for kårstuen, 8 kroner for vedskuret, 28 kroner for fjøset, 48 kroner for naustet og 20 kroner for sjøboden. Til sammen utgjorde dette 168 kroner, som skulle fordeles likt mellom de to hovedbrukene, med 84 kroner på hver. [K6]
Protokollen dokumenterer pålegget og kostnadsfordelingen, men bekrefter ikke at alle de fem bygningene faktisk ble flyttet.
Gjerder, veier og ferdselsrettigheter
Da innmarken ble fordelt på nytt, måtte utskiftningsretten også bestemme hvordan de nye eiendomsgrensene skulle fungere i praksis. Det var ikke tilstrekkelig å samle jordstykkene dersom eierne samtidig mistet nødvendig adkomst til bygninger, sjøen eller andre deler av gården.
Rettsprotokollen fra juli 1878 inneholder derfor bestemmelser om gjerdehold og ferdselsrettigheter. Retten fastsatte plikter knyttet til gjerder og regulerte adgangen over den andre partens grunn. Også rettigheter knyttet til sjøen, blant annet båtstøer og naust, måtte ivaretas. [K4] [K6]
Disse bestemmelsene viser at utskiftningen var mer enn en omfordeling av jord. Den skulle også etablere praktiske ordninger som gjorde det mulig for begge hovedbrukene å fortsette driften innenfor de nye eiendomsgrensene.
Holmen – grenser og rettigheter knyttet til fisket
Også Holmen, i dag kjent som Gardsholmen, inngikk i innmarksutskiftningen. Holmen ble delt mellom de to hovedbrukene, og den nye grensen ble beskrevet med kors hogd inn i fjellet og en merkestein omtrent midt på Holmen. [K4] [K6]
Holmen hadde samtidig en viktig funksjon for fisket i Husevåg. Begge hovedbrukene fikk områder der de kunne legge ut nøter til tørking. Utskiftningsretten måtte derfor også regulere hvordan eierne skulle kunne ferdes på Holmen når nøtene lå utover berget.
Bestemmelsene var konkrete: Dersom utlagte nøter hindret den andre eierens ferdsel, kunne de midlertidig legges sammen slik at vedkommende kom forbi. Etterpå skulle nøtene legges tilbake. [K4]
Denne detaljen fra utskiftningsprotokollen gir et godt innblikk i hverdagen i Husevåg på 1870-tallet. Jordfordelingen måtte ikke bare fungere for gårdsdriften, men også ta hensyn til fisket og den praktiske bruken av strandsonen.
«Pladset Stigen» – en plass under begge hovedbrukene
Et annet interessant punkt i utskiftningsprotokollen fra 1878 er omtalen av «Pladset Stigen». Navnet var altså i bruk lenge før Stigen ble opprettet som en selvstendig eiendom. [K4]
På dette tidspunktet var plassen delt mellom de to hovedbrukene. Den ene halvparten tilhørte Daniel Theodor Rønneberg og lå innenfor hans innmark, mens den andre halvparten tilhørte brødrene Iver, Peder og Hans Jakobssønner. Protokollen omtaler også Stigehaugen. [K4] [K6]
Utskiftningsretten fastsatte at brødrene fortsatt skulle ha rett til å bruke den gamle veien fra Stigen over Rønnebergs eiendom til sjøen. Bestemmelsen viser hvordan tidligere ferdselsrettigheter måtte ivaretas selv om jordfordelingen og eiendomsgrensene ble endret. [K4] [K6]
Stigen ble først opprettet som en egen matrikulert eiendom i 1893, da gårdsnummer 95, bruksnummer 6 ble skilt ut. [K11] Kildene viser imidlertid ikke nøyaktig hvordan de to halvpartene som ble omtalt i 1878, tilsvarer de senere eiendommene.
Den videre historien er dokumentert på Stigen – historien om et kystbruk.
Utmarksutskiftningen på Husevågøy
En egen sak som omfattet flere gårder
Mens innmarksutskiftningen gjaldt jordstykkene rundt selve bygda Husevåg, omfattet utmarksutskiftningen større områder på Husevågøy. Her hadde flere gårder interesser og bruksrettigheter, blant annet knyttet til beite og torvmyrer. [K8] [K9]
Daniel Theodor Rønneberg ønsket opprinnelig å få utmarken utskiftet samtidig med innmarken. Det lot seg imidlertid ikke gjøre fordi alle berørte eiere ikke var blitt varslet. Utmarken måtte derfor behandles i en egen utskiftningssak, som ble tatt opp høsten 1877. [K6] [K8]
Utmarkssaken hadde større geografisk omfang enn innmarksutskiftningen. Dette fremgår også av det historiske kartet, som omfatter gårdene Husevåg, Krabbestig, Tytingvåg, Ramsevik og Laksenæs. [K9]
I 1880 utarbeidet P. Havnen et detaljert kart over Husevågøy i målestokk 1:4 000. Kartet viser store deler av øya, med inntegnede grenselinjer, arealer og andre markeringer fra kartleggingen. [K9]
Jacob Aaland daterte senere utmarksutskiftningen til 1880. [K1] De originale dokumentene viser imidlertid at arbeidet fortsatte etter dette. I et brev datert 3. mars 1881 omtalte utskiftningsformann O. F. Loose videre bonitering og fordeling av utmarken. [K10]
Nasjonalarkivet har i brev av 2. oktober 2026 opplyst at utskiftningssaken i den bevarte utmarksmappen ble avsluttet i 1882. [K8] Samtidig viser en påskrift på kartet fra 1880 at det ble fremlagt ved en utskiftning over Husevågøy 29. juli 1886. [K9]
Det er foreløpig ikke avklart om fremleggelsen i 1886 gjaldt en ny utskiftningsforretning eller videre behandling der det eldre kartet ble benyttet.
Utsnitt av P. Havnens utskiftningskart over Husevågøy fra 1880, med Husevåg og omkringliggende utmark. Kartet viser blant annet grenselinjer og bokstavmerkede områder. Originalkartet er tegnet i målestokk 1:4 000 og omfatter også Krabbestig, Tytingvåg, Ramsevik og Laksenæs. I denne digitale gjengivelsen er tittelfeltet fra originalkartets andre del flyttet til det ledige området øverst til høyre. Kilde: Nasjonalarkivet / Digitalarkivet, Jordskifteverkets kartarkiv. [K9]
Se begge delene av originalkartet fra 1880 i Digitalarkivet: side 469 og side 470. [K9]
To utskiftninger med ulikt forløp
Innmarksutskiftningen i Husevåg ble avsluttet av utskiftningsretten 8. juli 1878. Etter bestemmelsene skulle de nye jordstykkene overtas 1. november samme år. Forretningen ble innført i panteboken 6. desember 1879. [K4]
Utmarksutskiftningen hadde et lengre forløp og omfattet flere gårder på Husevågøy. Nasjonalarkivet har i brev av 2. oktober 2026 opplyst at utskiftningen i den bevarte utmarksmappen ble avsluttet i 1882. [K8] Samtidig viser en påskrift på kartet fra 1880 at det ble fremlagt ved en utskiftning 29. juli 1886. [K9] Sammenhengen mellom avslutningen i 1882 og kartets senere bruk er foreløpig ikke avklart.
De to utskiftningssakene viser hvordan både eiendomsgrenser og praktiske bruksrettigheter ble regulert på slutten av 1800-tallet. Innmarken ble omfordelt mellom to hovedbruk i Husevåg, mens utmarksutskiftningen berørte større områder og flere gårder på Husevågøy.
Sist oppdatert: 20. oktober 2026
Kilder og dokumentasjon
Henvisninger som [K4] i teksten viser til de nummererte kildene nedenfor. Kildene er oppført med arkivreferanser, datoer og permanente lenker der disse er tilgjengelige. Enkelte originaldokumenter som er fotografert og undersøkt, mangler foreløpig fullstendig arkivsignatur. Dette er angitt ved de aktuelle oppføringene.
[K1] Jacob Aaland – gårdshistorien for Husevåg
Jacob Aaland: Nordfjord fraa gamle dagar til no. II. Dei einskilde bygder. 4. Davik. Nordfjordeidet, 1939. Omtalen av Husevåg, delingen i to hovedbruk og utskiftningene på 1800-tallet. Aaland daterer innmarksutskiftningen til 1878 og utmarksutskiftningen til 1880. Boken er en sekundærkilde, og dateringene er derfor sammenholdt med originale rettsdokumenter og kart.
Nasjonalbiblioteket: Digitalisert bok. Permanent identifikator: URN:NBN.
[K2] Matriklene for Husevåg, 1838 og 1886
Registreringssentral for historiske data, UiT Norges arktiske universitet: Digitale registreringer fra matriklene for 1838 og 1886.
Matrikkelen 1838 – Huusevaag, matrikkelnummer 95. Gården er registrert med løpenummer 234 og 235.
Matrikkelen 1886 – Husevaag, gårdsnummer 95. Her fremgår forbindelsen mellom de eldre løpenumrene og bruksnumrene 1, 2 og 3, med de registrerte brukernavnene.
Lenkene går til søkbare matrikkelregistreringer, ikke fotografier av de trykte originalene.
[K3] Skjøtene fra 1873 og 1876
Nasjonalarkivet / Digitalarkivet: Nordfjord sorenskriveri, pantebokmateriale for Husevåg.
Pantebok, folio 91 – skjøtet fra 1873. Dokumenterer overdragelsen til Iver, Peder og Hans Jakobssønner av eiendommen i løpenummer 235-grenen.
Pantebok, folio 200 – skjøtet til Daniel Theodor Rønneberg i 1876. Dokumenterer overdragelsen i løpenummer 234-grenen.
Skjøtet fra 1873 må ikke omtales som et skjøte på det senere løpenummeret 235a uten at den etterfølgende delingen tas med i forklaringen.
[K4] Innmarksutskiftningen 1877–1878 – den tinglyste forretningen
Nasjonalarkivet / Statsarkivet i Bergen: Nordfjord sorenskriveri, arkivreferanse AV/SAB-A-2801/1/02/02b/02bd/L0017, Pantebok nr. II.B.d.17, 1867–1880, fol. 295a–298a, innførsel nr. 3, 6. desember 1879: «Udskiftning paa Husevaag».
Forretningen dokumenterer behandlingen fra 22. juni 1877 til avslutningen 8. juli 1878, med nye eiendomsgrenser, bestemmelser om bygninger og utflyttingskostnader, gjerdehold, veier, Holmen, «Pladset Stigen» og andre bruksrettigheter. Den viser også til Rønnebergs rekvisisjon datert 18. desember 1875.
Offisiell avskrift oversendt av Nasjonalarkivet 11. september 2026, sak 2026/13087.
[K5] Utskiftningskart over Husevågs innmark, 1877
Nasjonalarkivet / Digitalarkivet: Jordskifteverkets kartarkiv, AV/RA-S-3929/T. Kart over Indmarken til Gaarden Husevaag, matrikkelnummer 95 i Davik tinglag, Nordfjord fogderi, Nordre Bergenhus amt.
Oppmålt av C. J. Løvig i 1877. Målestokk 1:2 000. Fremlagt ved utskiftningen 8. november 1877. Kart nr. 0242, blad 001. Digital visning: side 334.
Åpne originalkartet i Digitalarkivet.
Kartet dokumenterer den historiske innmarken, teiginndelingen, bebyggelsen og de kartlagte terrengdetaljene. Identifiseringen av hovedbrukene A og B bygger på kartet sammenholdt med utskiftningsprotokollen.
[K6] Utskiftningsrettens forhandlingsprotokoll for Husevåg, 1877–1878
Nasjonalarkivet / Statsarkivet i Bergen: Nordfjord utskiftningsdistrikt, Forhandlingsprotokoll 1876–1878, utskiftningsformann O. F. Loose.
Arkivreferanse: AV/SAB-A-6001/AAa/L0008.
Nasjonalarkivet har særlig henvist til sidene 29, 68, 72 og 126 om innmarksutskiftningen i Husevåg. Protokollen inneholder også opplysninger om boniteringen. Fotografier av relevante originalprotokollsider er tatt ved undersøkelse på Nasjonalarkivets lesesal i Bergen 7. oktober 2026.
Arkivstykket er identifisert i brev fra Nasjonalarkivet 2. oktober 2026, sak 2026/13087.
Se fotografier av originalprotokollen (PDF).
[K7] Beregning og bonitering av Husevågs innmark, 1877–1878
Nasjonalarkivet / Statsarkivet i Bergen: Beregning og Resultat af Gaarden Husevaags Indmark i Daviks Thinglag.
Originalt, håndskrevet beregningsmateriale fra innmarksutskiftningen i Husevåg. Dokumentet inneholder jordstykkenummer, boniteringsgrader, oppmålte arealer og beregnede reduserte arealer.
Originaldokumentet ble undersøkt og fotografert ved besøk på Nasjonalarkivets lesesal i Bergen 7. oktober 2026.
Dokumentet lå ikke i den innbundne forhandlingsprotokollen 1876–1878 til O. F. Loose (AV/SAB-A-6001/AAa/L0008). Arkivstykke og fullstendig arkivsignatur er foreløpig ikke avklart.
Se fotografier av originaldokumentet (PDF).
Arkivserie, dokumentnummer og fullstendig arkivsignatur er foreløpig ikke avklart. Dokumentet er undersøkt gjennom fotografier av originalen.
[K8] Utmarksutskiftningen på Husevågøy, 1877–1882
Nasjonalarkivet / Statsarkivet i Bergen: Sogn og Fjordane, Jordskiftedøme, Nordfjord utskiftningsdistrikt, serie I.B., Jordskiftedokumenter 5, Davik 85–127 – gnr. 95.
Arkivmateriale fra utskiftningen av utmarken på Husevågøy. Det omfatter dokumentasjon fra den særskilte utmarkssaken, blant annet den innledende behandlingen i 1877.
I brev datert 2. oktober 2026, sak 2026/13087, opplyser Nasjonalarkivet at utskiftningen som ligger i denne mappen, ble avsluttet i 1882.
Originalmaterialet ble undersøkt og fotografert på Nasjonalarkivets lesesal i Bergen 7. oktober 2026.
Se fotografier av originalprotokollen (PDF).
[K9] Utskiftningskart over Husevågøy, 1880
Nasjonalarkivet / Digitalarkivet: Jordskifteverkets kartarkiv, AV/RA-S-3929/T. Kart over Husevaagsøen tilhörende Gaardene Husevaag, Krabbestig, Tytingvaag, Ramsevik og Laksenæs.
Matrikkelnummer 93–97 i Davik tinglag, Sønd- og Nordfjords fogderi, Nordre Bergenhus amt. Målestokk 1:4 000. Oppmålt av P. Havnen i 1880.
Kartets påskrift viser at det ble fremlagt ved utskiftningen over Husevågøy 29. juli 1886. Digital visning: side 469–470.
Åpne kartet i Digitalarkive side 469 og side 470.
Kartet dokumenterer oppmålingen i 1880 og den senere fremleggelsen i 1886. Det dokumenterer ikke alene når hele utmarksutskiftningen ble endelig avsluttet.
[K10] Brev fra utskiftningsformann O. F. Loose, 3. mars 1881
Nasjonalarkivet / Statsarkivet i Bergen: Sogn og Fjordane, Jordskiftedøme, Nordfjord utskiftningsdistrikt, I.B., jordskiftedokumenter 5, Davik 85–127 – gnr. 95.
Brev datert Nordfjordeid 3. mars 1881 fra utskiftningsformann O. F. Loose, vedrørende det videre arbeidet med utskiftningen av utmarken på Husevågøy. Brevet omtaler bonitering og videre fordeling og dokumenterer at arbeidet fortsatt pågikk i 1881.
Originalbrevet lå blant de løse dokumentene i utmarksmappen og ble undersøkt og fotografert ved besøk på Nasjonalarkivets lesesal i Bergen 7. oktober 2026.
Arkivstykket er identifisert av Nasjonalarkivet i brev datert 2. oktober 2026, sak 2026/13087.
Se fotografi av originalbrevet (PDF).
[K11] Skylddelingsforretningen for Stigen, 1893
Nasjonalarkivet / Digitalarkivet: Nordfjord sorenskriveri, Davik tinglag, AV/SAB-A-2801/02/02b/02bd/L0019, Pantebok nr. II.B.d.19, 1888–1896, folio 121, innførsel nr. 13.
Skylddelingsforretning for Stigen, datert 17. april 1893 og tinglyst 6. mai samme år. Dokumenterer opprettelsen av Stigen som et selvstendig bruk, senere gnr. 95 bnr. 6.
