Historiske bilder fra Husevågøy
Denne siden samler historiske bilder fra Husevågøy og nærområdene rundt øya. Bildene dokumenterer bygda, havna, sjølivet, arbeidet, landskapet og hverdagen slik det var før – og er ment som et bidrag til å bevare den visuelle historien for kommende generasjoner.
Husevåg tidlig på 1900-tallet – et gammelt oversiktsbilde som viser bygda, fjorden, innmarka og kystlandskapet slik Husevåg lå før moloen over til Gardsholmen ble bygget. De små jordlappene rundt husene viser hvor tett hverdagslivet var knyttet til både sjøen og det begrensede dyrkbare landskapet. Moloen sto ferdig i 1920 og ga fiskebåtene en tryggere plass mot storhavet utenfor. Fotograf/kilde ikke avklart.
Hva slags bilder samles her?
Bildene på denne siden er valgt fordi de dokumenterer sted, miljø, arbeid, bygninger, ferdsel og livet ved sjøen. Rene portrettbilder og private familiebilder tas som hovedregel ikke med, med mindre de også viser en tydelig del av Husevågøy sin historie.
Bygda og landskapet slik det var
Gamle oversiktsbilder og postkort viser hvordan Husevåg lå i landskapet før nyere veier og bebyggelse endret uttrykket, og hvordan moloen etter 1920 ble en del av havnemiljøet. Bildene dokumenterer forholdet mellom fjorden, innmarka, husene, moloen og fjellet rundt bygda.
Vågen i Husevåg sett fra luften – historisk flyfoto som viser bygda, fjorden, sjøhusene, innmarka og fjellandskapet rundt Husevåg. Bildet gir et tydelig inntrykk av hvordan hus, små jordstykker, sjøhus og båtplasser lå tett sammen i et kystsamfunn der jordbruk og fiske utfylte hverandre. Bildet er trolig opprinnelig tatt i sort/hvitt og senere kolorert. Foto: Widerøes Flyveselskap AS. Årstall ukjent.
Gårdslandskap i Husevåg – historisk flyfoto av hus, tun, innmark og det bratte landskapet som omgir bygda. De små og ujevne jordstykkene viser hvor arbeidskrevende jordbruket kunne være på en liten kystøy, der slått, dyrehold og sjøbruk ofte måtte kombineres. Bildet er trolig opprinnelig tatt i sort/hvitt og senere kolorert. Foto: Widerøes Flyveselskap AS. Årstall ukjent.
Husevåg rundt 1928 – oversiktsbilde av bygda, Vågen og moloen med flere fiskebåter liggende i havna. Blant båtene ved moloen var SF-29-D «Bølgen» fra 1919, SF-40-D «Skum» fra 1916, SF-42-D «Norøna» fra 1917, SF-52-D «Hovdenes» fra 1926, SF-63-D «Gidion» fra 1908, SF-83-D «Ænes» fra 1921 og SF-97-D «Trygg» fra 1910. Fotograf ukjent. Kilde/eier: familiealbumet til Dag Husevåg.
Arbeid på land og ved sjø
Hverdagslivet på Husevågøy var tett knyttet til både sjøen og jorda. Mange levde enkelt, med småbruk i ulendt terreng kombinert med fiske, og mye av arbeidet ble gjort med håndkraft – fra slått og hesjing til tørking av fisk og ferdsel med små båter.
Makrellsteng ute i Stranda i Husevåg, august 1922 – fiskere arbeider med nota ved land, med åpne båter rundt fangsten. Bildet dokumenterer et tidlig eksempel på notfiske og sjøarbeid i Husevåg. Fotograf ukjent. Kilde: Oddny Gunnvor Husevåg Nilsen sitt album.
Sildefiske ved Klovningen vest for Husevågøy, en gang i perioden 1956–1964. Dorryer ligger ved nota mens fangsten tas om bord. Dorryene ytterst til høyre og venstre hører til «Eystein», mens de to andre er ukjente hjelpedorryer. Foto: Rangvald Flataker / Vestland fylkeskommune, Fylkesarkivet. Bildenr. SFFf-1996047.0003.
Sildefiske i fjorden utenfor Husevåg, 1959 – mange båter samlet på fjorden under sildefisket. Bildet viser sjøen som arbeidsplass og fiskeriet som en viktig del av livsgrunnlaget på Husevågøy. Foto: ukjent. Kilde/eier: familiealbumet til Monica Bakkeli.
Klippfisk ved Elv-osen i Husevågbygda, 1938 – saltet fisk lagt ut til tørk på bergene ved sjøen. Arbeidet krevde vasking, salting, bæring og vending av fisken gjennom lang tørketid ute i vær og vind. På bildet ser vi både voksne og barn i arbeid med fisken. [K2] Fotograf ikke avklart. Kilde: Sogn og Fjordanes Fiskarlags billedsamling.
Steinbrotet i Krabbestig ved Fåfjorden, ca. 1920–1940 – arbeid med uttak og flytting av en stor steinblokk fra steinbruddet på Husevågøy. Med enkel løfteordning, kjetting og håndkraft ble steinen håndtert før videre transport sjøveien. Foto: Richard Indrevik. Kilde/eier: familiealbumet til Wenche Myrmel.
Slått i Husevåg – høy hesjes på innmarka med fjorden og fjellene i bakgrunnen. Før maskinelt utstyr ble vanlig, måtte graset slås, bæres og tørkes med mye manuelt arbeid, fordi høyet var nødvendig vinterfôr for dyrene på småbrukene. Fotograf ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli
Johan Knutsen Husevåg i slåttearbeid på Husevågøy – bildet er tatt ca. 1950. Før maskinene kom inn i gårdsarbeidet, ble innmarka slått for hånd med langorv, en ljå med langt skaft. Arbeidet var tungt og tidkrevende, men nødvendig for å sikre vinterfôr og utnytte markene rundt bygda. Fotograf ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli
Slått og hesjing i Husevåg – etter at graset var slått, måtte det legges på hesjer for å tørke til høy. Først ble staur satt ned i jorden, deretter ble de bundet sammen med streng i flere høyder, før høyet ble lagt opp lag for lag. Slikt arbeid krevde mange hender og var en viktig del av småbrukslivet før moderne redskap tok over. Fotograf ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli
Hjortejakt på Husevågøy, høsten 1994 – Isak Husevåg til venstre og Dag Husevåg med en 115 kilo tung seksgreiner som Isak felte ved Hovdeneset. Ifølge en reportasje i Fjordenes Tidende begynte husevågarene med hjortejakt i 1993, etter at en liten hjortestamme hadde etablert seg på øya. Dette var den tredje hjorten som ble felt på Husevågøy i 1994. Bildet dokumenterer dermed et tidlig kapittel i hjortejakten på øya, i en periode da eldre innbyggere ifølge avisen knapt kunne huske å ha sett hjort der tidligere. Fotograf ukjent. Kilde: Isak Husevåg. Publisert med hans tillatelse. [K5]
Vågen, havna og sjøhusene
Vågen var det naturlige sentrum for båter, sjøhus, naust og arbeid ved sjøen i Husevåg. Bildene i denne delen viser både den lune havna innenfor moloen og sjøhusmiljøet rundt Vågen, der ferdsel, fiske, lagring og daglig arbeid var tett knyttet sammen.
Færing ved sjøhusene i Husevåg – en tradisjonell robåt brukt til hverdagsferdsel og arbeid ved sjøen. Bildet er tatt i området som senere ble liggende innenfor moloen ved Gardsholmen, der fiskebåtene fikk en tryggere og mer skjermet plass mot storhavet utenfor. Årstall og fotograf ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli
M/B «Grete» SF-185-D i Husevåg, ca. 1961 – en 22 fot lang og 7 fot bred tresnekke, bygget i 1947 og utstyrt med Marna 8 hk motor fra 1951. Bildet viser folk i båten på sjøen ved bygda, med en kutterbåt ved kai i bakgrunnen. Fotograf Svein Tunli. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli
Sjøhus og naust ved Vågen i Husevåg – eldre bygninger som viser hvor tett sjøen, båtene og fisket var knyttet til livet i bygda. De første sjøbodene i Husevåg lå ved Vågen og var knyttet til fisket, trolig brukt sesongvis lenge før bygda utviklet seg til fast bosetting og gårdsdrift. Fotograf ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli
Ferdsel, vei og samband mellom bygdene
Før det kom vei mellom bygdene på Husevågøy, var sjøen den viktigste ferdselsveien. Båtene bandt Husevåg, Krabbestig og Tytingvåg sammen, både i hverdagsliv, arbeid, skolegang, postgang og ved viktige hendelser som bryllup og gravferder.
Ungdommer fra Krabbestig, Tytingvåg, Ramsevik og Husevåg på vei til en tilstelning, trolig i siste del av 1930-årene. Før det kom vei mellom bygdene på Husevågøy, var båten både transportmiddel og en viktig sosial møteplass. Ungdommene reiste sammen til fester, samlinger og andre arrangementer, og med trekkspillet om bord kan vi forestille oss at musikken og forventningene allerede var en del av reisen. Bildet gir et levende glimt av ungdomslivet på øya – en tid da avstandene mellom bygdene ble målt i sjøvei, og selve båtturen kunne være en del av opplevelsen. Sittende foran: Edith Midtvik, født Ytrevik, Alfred Tytingvåg og Lilly Furnes. Bak: Toralf Furnes, Johan Ytrevik, Margit Furnes, Josef Hammer, Oskar Ramsevik, Josef Husevåg og Agnes Beate Furnes, senere Solhaug. Bildet er tatt før Agnes Beate Furnes giftet seg med Erling Solhaug i 1939. Fotograf og nøyaktig årstall er ikke avklart. Kilde/eier: Familiealbumet til Karin Nordvik.
Kutteren «Trygg» (SF-97-D) på vei fra Måløy tilbake til havna i Husevåg. Båten viser hvordan sjøen var en viktig ferdselsvei mellom Husevåg og Måløy. Fotograf og årstall er foreløpig ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til Kjell Husevåg.
«Til kirke 1952». Et bryllupsfølge samlet ved ishuset og moloen i Husevåg i forbindelse med reisen til kirken. En av kutterne fra Husevåg ligger ved kaia, pyntet med løvkvister langs overbygningen, mens gjestene står samlet både på land og om bord. Hvilken kutter som er avbildet, og hvem som giftet seg, er foreløpig ikke avklart. Fotograf ukjent. Kilde: familiealbumet til Jan Solhaug.
Kutteren «Hovdenes» SF-52-D med et bryllupsfølge om bord. Bildet er etter all sannsynlighet tatt ved Blaksetnausta i Innvikfjorden i 1938. De mange passasjerene står tett samlet på dekk, flere vinker mot fotografen, mens kvinnen i lys kjole midtskips sannsynligvis er bruden. Bildet dokumenterer hvordan «Hovdenes» også ble brukt til å frakte folk ved bryllup. Hvem som giftet seg, er foreløpig ikke avklart. Fotograf ukjent. Kilde: familiealbumet til Jan Solhaug.
Bryllupsgjester om bord på kutteren «Hovdenes» SF-52-D. Bildet er etter all sannsynlighet tatt ved Blaksetnausta i Innvikfjorden i 1938, på samme sted og ved samme anledning som bildet av det samlede bryllupsfølget. I forgrunnen står to kvinner, den ene med en stor blomsterbukett og den andre med et kamera. Kvinnen i lyse klær helt til venstre i bildet kan være bruden, men dette er foreløpig ikke bekreftet. Kutteren bak dem er «Samhold» SF-63-D, med deler av fiskerimerket synlig til høyre. Hvem som giftet seg, og identiteten til de øvrige personene, er ikke avklart. Fotograf ukjent. Kilde: familiealbumet til Jan Solhaug.
Gravferd fra Husevåg til Tytingvåg, mai 1959 – kutteren «Trygg» SF-97-D, bygget i 1910, fraktet kisten etter Sigurd Husevåg til gravplassen i Tytingvåg. Sigurd Husevåg var skolelærer, kordirigent og en sentral person i bygdelivet. Før det kom vei mellom bygdene, ble kisten fraktet sjøveien, løftet på land og båret videre til gravplassen. Fotograf ukjent. Kilde: familiearkivet til Karin Nordvik.
Gravferden til Sigurd Husevåg ved gravplassen i Tytingvåg, mai 1959. Kisten står ved graven mens sokneprest Odd Lothe leder seremonien. De øvrige personene på bildet er foreløpig ikke identifisert. Sigurd Husevåg var lærer ved Husevåg skole fra 1918 til 1959, kordirigent og en sentral person i bygdelivet gjennom mer enn fire tiår. I over 20 år gikk han den omtrent fem kilometer lange strekningen mellom Husevåg og Tytingvåg, over fjell og gjennom ulendt terreng, morgen og kveld. Fordi det ennå ikke var vei mellom bygdene, ble kisten fraktet sjøveien fra Husevåg med kutteren «Trygg» SF-97-D, løftet på land i Tytingvåg og båret videre til gravplassen. Bildet viser fortsettelsen av denne gravferden ved selve graven. Fotograf ukjent. Kilde/eier: familiearkivet til Karin Nordvik.
Skole, foreningsliv og fellesarenaer
Skolehusene i Husevåg og Tytingvåg var mer enn undervisningssteder. De fungerte også som møteplasser for musikk, ungdomslag, kvinneforeninger, sangkor, basarer, høytidsfester og andre felles aktiviteter. Bildene i denne delen dokumenterer noe av det organiserte kultur- og foreningslivet på Husevågøy.
Skolehuset i Husevåg – det store hvite huset på bildet ble bygget i 1914 etter at Husevåg ble egen skolekrets i 1892. På en liten øy var skolen også en viktig fellesarena, og bygningen var skole frem til 2002. I dag brukes den som bygdas forsamlingslokale. Fotograf ukjent. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli
Husevåg hornmusikk utenfor skolehuset i Husevåg, 1947 – menn fra Husevåg samlet med blåseinstrumenter, stortromme og notestativer. Bildet viser skolehuset som mer enn en skolebygning; det var også en viktig samlingsplass for bygda og det lokale kulturlivet. Fotograf ukjent. Kilde: Familiealbumet til Isak Husevåg.
Kvinnenes foreningsarbeid i Husevåg – kvinner og barn samlet om bord i redningsskøyta RS 40 «Frithjof Wiese» under et besøk i bygda. Ifølge opplysningene som følger bildet, var det tre foreninger i Husevåg knyttet til NLM, Søndagsskoleforbundet og Redningsselskapet, og det ble arrangert tre basarer hver høst. Størst stas var det omkring redningsbasaren, da redningsskøyta kom med mannskap, det ble vist film fra redningsarbeidet, og bygdefolket fikk komme om bord. Ågot Haugen holder livbøyen, og Sanna Thunli står ved siden av. De øvrige personene er foreløpig ikke identifisert. Årstall og fotograf er ikke avklart. Kilde/eier: Familiealbumet til Ingjerd Skrefsrud
Kvinnenes foreningsarbeid i Husevåg, 1956–1957 – kvinner fra bygdas foreningsmiljø samlet til gruppebilde. Foran fra venstre står fru Thorsen, ektefellen til ingeniøren som hadde ansvar for utbyggingen av strømnettet på Husevågøy, Sanna Thunli, Jofrid, Norun og Magnhild. Bak fra venstre står en ukjent kvinne, Ranveig, Agnes og Hildur. Bildet er knyttet til kvinnenes foreningsarbeid i Husevåg, men hvilken forening eller anledning samlingen gjaldt, er ikke avklart. Fotograf ukjent. Kilde/eier: Familiealbumet til Ingjerd Skrefsrud.
Kvinnenes foreningsarbeid i Husevåg, 1956–1957 – et mer uformelt gruppebilde fra den samme samlingen. Sittende foran fra venstre: fru Thorsen, Reidun, tre år, Hilda, Agnes og Jofrid. Bak fra venstre: Norun, Ranveig, Hildur, Sanna Thunli, en ukjent kvinne og Magnhild. Kvinnene var del av et aktivt foreningsmiljø i Husevåg, der det blant annet fantes foreninger knyttet til NLM, Søndagsskoleforbundet og Redningsselskapet. Fotograf ukjent. Kilde/eier: Familiealbumet til Ingjerd Skrefsrud.
Ungdomslaget Samhald på Husevågøy – medlemmer fra Krabbestig, Tytingvåg og Ramsevik samlet til gruppebilde. Samhald ble stiftet 1. desember 1929 og hadde blant annet lagsbladet Havgula, eget sangkor og et omfattende lagsbibliotek. Laget kjøpte tomt til ungdomshus i 1945, men huset ble aldri bygd. Ungdomslaget ble nedlagt en gang på 1960-tallet. Personene er identifisert av Karin Nordvik. Første rekke: Inga Bakke, Ingrid Furnes, Herborg Indrevik, Henny Vassnes og Marta Grotle. Andre rekke: Margit Furnes, Jørund Bakke, Edith Midtvik, Johan Midtvik, Kari Laksenes, Lødve Rimstad, Aslaug Rimstad, Henrik Nordvik, Jofrid Tytingvåg og Else Hammer. Tredje rekke: Arthur Tytingvåg, Georg Ramsevik og Ludvik Furnes. Øvrige identifiserte personer er Arnfinn Nordvik, Josef og Alfred Tytingvåg, Ludvik Midtvik og Abraham Furnes. Aslaug Rimstad er opplyst å ha vært lærer omkring 1940. Nøyaktig årstall og fotograf er ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til Karin Nordvik.
Foreningen Kveldsol ved skolehuset i Tytingvåg, omkring 1940. Kveldsol samlet kvinner fra Krabbestig og Tytingvåg og arbeidet for Gamlemisjonen, redningssaken og andre gode formål. Medlemmene møttes på formiddagstid i hjemmene hos hverandre, og Kristi himmelfartsdag var foreningens faste basardag. Foreningen var virksom i omkring 40 år. Anna Tytingvåg, Anna Kristine Kristiansdatter, er oppgitt som den første lederen, mens Jossefine Sørvik var den siste. Personene er identifisert slik: Foran: Bjørg Furnes og Rolf Midtvik. Fremste rekke, fra høyre: Rakel Nordvik, Kristofa Tytingvåg, Jørgina Furnes, Olina Hammer, Anna Ytrevik, Lina Furnes og Inga Bakke. Bak, fra høyre: Kari Laksenes, Aslaug Rimstad, Margit Furnes, Karolina Tytingvåg, Gudrun Midtvik og Ragna Nordvik. Fotograf ukjent. Kilde/eier: Familiealbumet til Karin Nordvik. Opplysninger og identifikasjon: Karin Nordvik.
Helgedag ved skolehuset i Tytingvåg – fra venstre sitter Lars Elias Reielsen Bakke (født 7. januar 1873), Kristian Rasmussen Tytingvåg og Sammuel Nordbø. Lars Elias Bakke ble kalt «Klubben» fordi han var født på Nødset, også kalt Klubben, i Bremanger, på bruket Bakkane (bnr. 6). Kristian Rasmussen Tytingvåg var knyttet til bnr. 4. Ifølge familieopplysningene hadde Sammuel Nordbø vært en tur i Amerika. Han kom hjem med amerikakoffert, forskjellige suvenirer og penger som bidro til utbygging av boligen på bnr. 3. Mennene er samlet ved skolehuset i sine beste klær, og Karin Nordvik opplyser at bildet må være tatt på en helgedag – dette var ikke et sted de ville ha satt seg i finstasen på en vanlig arbeidsdag. Skolehuset i Tytingvåg ble bygd i 1926 og fungerte både som skole og som en viktig møteplass for bygdene omkring. Mannen i bakgrunnen og personen som bare delvis er synlig ytterst til venstre, er ikke identifisert. Nøyaktig årstall og fotograf er ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til Karin Nordvik.
Hus, tun og hverdagsliv
Noen bilder er tatt med fordi de viser hus, tun og hverdagsmiljø slik de en gang fremstod. Målet er ikke å dokumentere familier, men å vise bygninger, omgivelser og dagligliv som ellers lett forsvinner fra den visuelle historien.
Hus i Husevåg, bygd ca. 1910 – det eldre huset og hageområdet dokumenterer byggeskikk og hverdagsmiljø på Husevågøy tidlig på 1900-tallet. Slike hjem var ofte knyttet til småbruk, dyr, hage og arbeid både på land og ved sjøen. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli
Hverdagsliv ved huset – barn, høns og tunmiljø gir et glimt av dagliglivet rundt hjem og småbruk på Husevågøy. Bildet viser en tid da arbeid, dyr, lek og praktiske gjøremål lå tett sammen rundt tunet. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli
Kulturminner og eldre spor
Husevågøy har også spor etter langt eldre bruk av landskapet. Slike bilder tas med når de bidrar til å vise øyas historiske dybde og forholdet mellom mennesker, sjø og landskap over tid.
Helleristninger ved Færeldemyra på Husevågøy, fotografert og gjengitt i Johs. Bøes artikkel «To helleristninger fra Ytre Nordfjord» i *Nordfjords Kyst* fra 1925. Bildet viser flere av skipsfigurene, skålgropene og ringfigurene i serpentinfjellet ved Krabbestig. Foto: Johs. Bøe 1924. Kilde: *Nordfjords Kyst*, A.S. John Griegs Boktrykkeri, Bergen, 1925. [K4]
Skipsfigurer i helleristningsfeltet ved Krabbestig på Husevågøy. Foto: Gro Mandt Larsen. Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen / DigitaltMuseum. Lisens: CC BY-SA. Kilde: DigitaltMuseum.
Kilder og merknader
Noen av bildetekstene har korte henvisninger til kilder eller merknader, for eksempel [K1]. Disse brukes der opplysninger om kulturminner, årstall, sted, motiv eller historisk sammenheng bygger på offentlige registreringer, arkivmateriale eller avklarte private opplysninger.
[K1] Kulturminnesøk / Riksantikvaren – – offentlig registrering av helleristningsfeltet og grytebruddet i Færeldemyra ved Krabbestig på Husevågøy. Brukt som kilde for opplysninger om motivtyper, plassering, klebergryteuttak og datering.
[K2] Muntlig stedsopplysning fra Astrid Husevåg – tidligere Husevåg-innbygger. Elv-osen i Husevågbygda er oppgitt som tørkested for klippfisken på bildet.
[K3] DigitaltMuseum / Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen: «Skipsfigurer i helleristningsfeltet ved Krabbestig på Husevågøy». Foto: Gro Mandt Larsen. Brukt som kilde og bildegrunnlag for omtale av helleristningsfeltet ved Krabbestig og eldre spor på Husevågøy. Lisens: CC BY-SA. Tilgjengelig via DigitaltMuseum:
[K4] Johs. Bøe: «To helleristninger fra Ytre Nordfjord», i Nordfjords Kyst. Utgitt i anledning Norsk-Amerikanernes 100-aars jubileum. Bergen: A.S. John Griegs Boktrykkeri, 1925, s. 35–40. Relevant for Husevågøy: tidlig faglig omtale av helleristningsfeltet ved Færeldemyra, med beskrivelse av beliggenhet, bergflate, skipsfigurer, skålgroper, ringfigurer, øksefigur, bevaring og eldre datering/tolkning.
[K5] Erling Våge: «Seks-greiners storfangst», Fjordenes Tidende, 24. oktober 1994, s. 10. Samtidig reportasje om Isak Husevågs felling av en 115 kilo tung seksgreiner ved Hovdeneset, og om etableringen av hjort og begynnelsen på hjortejakt på Husevågøy.
Har du gamle bilder fra Husevågøy?
Siden bygges videre. Jeg ønsker særlig bilder som viser Husevåg, Krabbestig, Tytingvåg, Vågen, sjøhus, båter, fiske, slått, gamle veier, skole, kai, hus, tun og hverdagsliv på øya – eller motiver fra sjøområdene rundt Husevågøy.
Det er fint om du vet omtrent hvor og når bildet er tatt, hva det viser, og hvem som eier bildet eller skal krediteres. Ingen bilder publiseres uten tillatelse.
Utforsk Husevågøy videre gjennom hovedsiden, fotogalleriet og den egne kartsiden med historiske kart og kartutsnitt.