Historiske bilder fra Husevågøy
Denne siden samler historiske bilder fra Husevågøy og nærområdene rundt øya. Bildene dokumenterer bygda, havna, sjølivet, arbeidet, landskapet og hverdagen slik det var før – og er ment som et bidrag til å bevare den visuelle historien for kommende generasjoner.
Husevåg tidlig på 1900-tallet – et gammelt oversiktsbilde av bygda, innmarka og kystlandskapet. Moloen er ennå ikke bygd på fotografiet. Siden moloen sto ferdig i 1920, viser dette at bildet er tatt før 1920. Moloen ga fiskebåtene en tryggere plass mot storhavet utenfor. [K6] Fotograf/kilde ikke avklart.
Hva slags bilder samles her?
Bildene på denne siden er valgt fordi de dokumenterer sted, miljø, arbeid, bygninger, ferdsel og livet ved sjøen. Rene portrettbilder og private familiebilder tas som hovedregel ikke med, med mindre de også viser en tydelig del av Husevågøy sin historie.
Bygda og landskapet slik det var
Gamle oversiktsbilder og postkort viser hvordan Husevåg lå i landskapet før nyere veier og bebyggelse endret uttrykket, og hvordan moloen etter 1920 ble en del av havnemiljøet. Bildene dokumenterer forholdet mellom fjorden, innmarka, husene, moloen og fjellet rundt bygda.
Vågen i Husevåg sett fra luften – historisk flyfoto som viser bygda, fjorden, sjøhusene, innmarka og fjellandskapet rundt Husevåg. Bildet gir et tydelig inntrykk av hvordan hus, små jordstykker, sjøhus og båtplasser lå tett sammen i et kystsamfunn der jordbruk og fiske utfylte hverandre. Bildet er trolig opprinnelig tatt i sort/hvitt og senere kolorert. Foto: Widerøes Flyveselskap AS. Årstall ukjent.
Gårdslandskap i Husevåg – historisk flyfoto av hus, tun, innmark og det bratte landskapet som omgir bygda. De små og ujevne jordstykkene viser hvor arbeidskrevende jordbruket kunne være på en liten kystøy, der slått, dyrehold og sjøbruk ofte måtte kombineres. Bildet er trolig opprinnelig tatt i sort/hvitt og senere kolorert. Foto: Widerøes Flyveselskap AS. Årstall ukjent.
Husevåg rundt 1928 – oversiktsbilde av bygda, Vågen og moloen med flere fiskebåter liggende i havna. Blant båtene ved moloen var SF-29-D «Bølgen» fra 1919, SF-40-D «Skum» fra 1916, SF-42-D «Norøna» fra 1917, SF-52-D «Hovdenes» fra 1926, SF-63-D «Gidion» fra 1908, SF-83-D «Ænes» fra 1921 og SF-97-D «Trygg» fra 1910. Fotograf ukjent. Kilde/eier: familiealbumet til Dag Husevåg.
Arbeid på land og ved sjø
Hverdagslivet på Husevågøy var tett knyttet til både sjøen og jorda. Mange levde enkelt, med småbruk i ulendt terreng kombinert med fiske, og mye av arbeidet ble gjort med håndkraft – fra slått og hesjing til tørking av fisk og ferdsel med små båter.
Makrellsteng ute i Stranda i Husevåg, august 1922 – fiskere arbeider med nota ved land, med åpne båter rundt fangsten. Bildet dokumenterer et tidlig eksempel på notfiske og sjøarbeid i Husevåg. Fotograf ukjent. Kilde: Oddny Gunnvor Husevåg Nilsen sitt album.
Sildefiske ved Klovningen vest for Husevågøy, en gang i perioden 1956–1964. Dorryer ligger ved nota mens fangsten tas om bord. Dorryene ytterst til høyre og venstre hører til «Eystein», mens de to andre er ukjente hjelpedorryer. Foto: Rangvald Flataker / Vestland fylkeskommune, Fylkesarkivet. Bildenr. SFFf-1996047.0003.
Sildefiske i fjorden utenfor Husevåg, 1959 – mange båter samlet på fjorden under sildefisket. Bildet viser sjøen som arbeidsplass og fiskeriet som en viktig del av livsgrunnlaget på Husevågøy. Foto: ukjent. Kilde/eier: familiealbumet til Monica Bakkeli.
Klippfisk ved Elv-osen i Husevågbygda, 1938 – saltet fisk lagt ut til tørk på bergene ved sjøen. Stedet er identifisert som Elv-osen gjennom muntlig stedsopplysning fra Astrid Husevåg. [K2] Arbeidet krevde vasking, salting, bæring og vending av fisken gjennom lang tørketid ute i vær og vind. På bildet ser vi både voksne og barn i arbeid med fisken. Fotograf ikke avklart. Kilde: Sogn og Fjordanes Fiskarlags billedsamling.
Steinbrotet i Krabbestig ved Fåfjorden, ca. 1920–1940 – arbeid med uttak og flytting av en stor steinblokk fra steinbruddet på Husevågøy. Med enkel løfteordning, kjetting og håndkraft ble steinen håndtert før videre transport sjøveien. Foto: Richard Indrevik. Kilde/eier: familiealbumet til Wenche Myrmel.
Slått på innmarken til Stigen i Husevåg – høyet er satt på hesjer til tørk, med fjorden og fjellene i bakgrunnen. Gårdsdriften på Stigen ble drevet med håndkraft, uten bruk av landbruksmaskiner. Gras måtte derfor slås, bæres og hesjes manuelt før høyet kunne brukes som vinterfôr for dyrene på gården. Fotograf ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli.
Johan Knutsen Husevåg i slåttearbeid på innmarken til Stigen, ca. 1950. Johan overtok Stigen etter faren Knud Jakobsen Husevåg i 1922. [K11] Gårdsdriften på Stigen ble drevet med håndkraft, uten bruk av landbruksmaskiner. Her slår Johan gras med langorv på markene som tilhørte gården. Fotograf ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli.
Slått og hesjing i Husevåg – etter at graset var slått, måtte det legges på hesjer for å tørke til høy. Først ble staur satt ned i jorden, deretter ble de bundet sammen med streng i flere høyder, før høyet ble lagt opp lag for lag. Slikt arbeid krevde mange hender og var en viktig del av småbrukslivet før moderne redskap tok over. Fotograf ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli
Hjortejakt på Husevågøy, høsten 1994 – Isak Husevåg til venstre og Dag Husevåg med en 115 kilo tung seksgreiner som Isak felte ved Hovdeneset. Ifølge en reportasje i Fjordenes Tidende begynte husevågarene med hjortejakt i 1993, etter at en liten hjortestamme hadde etablert seg på øya. Dette var den tredje hjorten som ble felt på Husevågøy i 1994. [K5] Bildet dokumenterer dermed et tidlig kapittel i hjortejakten på øya, i en periode da eldre innbyggere ifølge avisen knapt kunne huske å ha sett hjort der tidligere. [K5] Fotograf ukjent. Kilde: Isak Husevåg. Publisert med hans tillatelse.
Vågen, havna og sjøhusene
Vågen var det naturlige sentrum for båter, sjøhus, naust og arbeid ved sjøen i Husevåg. Bildene i denne delen viser både den lune havna innenfor moloen og sjøhusmiljøet rundt Vågen, der ferdsel, fiske, lagring og daglig arbeid var tett knyttet sammen.
Færing ved sjøhusene i Husevåg – en tradisjonell robåt brukt til hverdagsferdsel og arbeid ved sjøen. Bildet er tatt i området som senere ble liggende innenfor moloen ved Gardsholmen, der fiskebåtene fikk en tryggere og mer skjermet plass mot storhavet utenfor. Årstall og fotograf ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli
M/B «Grete» SF-185-D i Husevåg, ca. 1961 – en 22 fot lang og 7 fot bred tresnekke, bygget i 1947 og utstyrt med Marna 8 hk motor fra 1951. Bildet viser folk i båten på sjøen ved bygda, med en kutterbåt ved kai i bakgrunnen. Fotograf Svein Tunli. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli
Sjøhus og naust ved Vågen i Husevåg – eldre bygninger som viser hvor tett sjøen, båtene og fisket var knyttet til livet i bygda. Jacob Aaland knyttet navnet Husevåg til selve vågen og mente at det trolig først stod fiskehus her, brukt deler av året i fisketiden, før stedet utviklet seg til et mer fast gårds- og bygdemiljø. [K7] Fotograf ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli.
Ferdsel, vei og samband mellom bygdene
Før det kom vei mellom bygdene på Husevågøy, var sjøen den viktigste ferdselsveien. Båtene bandt Husevåg, Krabbestig og Tytingvåg sammen, både i hverdagsliv, arbeid, skolegang, postgang og ved viktige hendelser som bryllup og gravferder.
Ungdommer fra Krabbestig, Tytingvåg, Ramsevik og Husevåg på vei til en tilstelning, trolig i siste del av 1930-årene. Før det kom vei mellom bygdene på Husevågøy, var båten både transportmiddel og en viktig sosial møteplass. Ungdommene reiste sammen til fester, samlinger og andre arrangementer, og med trekkspillet om bord kan vi forestille oss at musikken og forventningene allerede var en del av reisen. Bildet gir et levende glimt av ungdomslivet på øya – en tid da avstandene mellom bygdene ble målt i sjøvei, og selve båtturen kunne være en del av opplevelsen. Sittende foran: Edith Midtvik, født Ytrevik, Alfred Tytingvåg og Lilly Furnes. Bak: Toralf Furnes, Johan Ytrevik, Margit Furnes, Josef Hammer, Oskar Ramsevik, Josef Husevåg og Agnes Beate Furnes, senere Solhaug. Bildet er tatt før Agnes Beate Furnes giftet seg med Erling Solhaug i 1939. Fotograf og nøyaktig årstall er ikke avklart. Kilde/eier: Familiealbumet til Karin Nordvik.
Kutteren «Trygg» (SF-97-D) på vei fra Måløy tilbake til havna i Husevåg. Båten viser hvordan sjøen var en viktig ferdselsvei mellom Husevåg og Måløy. Fotograf og årstall er foreløpig ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til Kjell Husevåg.
«Til kirke 1952». Et bryllupsfølge er samlet ved ishuset og moloen i Husevåg før reisen til kirken. Kutteren ved kaia er etter lokal vurdering trolig «Samhold», blant annet på grunn av utformingen av styrehuset og inngangen til byssa i akterkant. Med baugen vendt ut fra kaia ser båten ut til å ha bakket inn under Ishuskaia for å ta om bord passasjerene. Bjørkeløvet langs overbygningen understøtter at dette var en bryllupsferd. Den mindre snekka i forgrunnen skal ha tilhørt Ragnvald O. Husevåg, som i en årrekke var lakseoppsyn og brukte båten på kontrollreiser rundt i Nordfjord. Hvem som giftet seg, er foreløpig ikke avklart. Fotograf ukjent. Kilde: familiealbumet til Jan Solhaug. Opplysningene om båtene bygger på lokal identifisering.
Kutteren «Hovdenes» SF-52-D med et bryllupsfølge om bord. Bildet er etter all sannsynlighet tatt ved Blaksetnausta i Innvikfjorden i 1938. De mange passasjerene står tett samlet på dekk, flere vinker mot fotografen, mens kvinnen i lys kjole midtskips sannsynligvis er bruden. Bildet dokumenterer hvordan «Hovdenes» også ble brukt til å frakte folk ved bryllup. Hvem som giftet seg, er foreløpig ikke avklart. Fotograf ukjent. Kilde: familiealbumet til Jan Solhaug.
Bryllupsgjester om bord på kutteren «Hovdenes» SF-52-D. Bildet er etter all sannsynlighet tatt ved Blaksetnausta i Innvikfjorden i 1938, på samme sted og ved samme anledning som bildet av det samlede bryllupsfølget. I forgrunnen står to kvinner, den ene med en stor blomsterbukett og den andre med et kamera. Kvinnen i lyse klær helt til venstre i bildet kan være bruden, men dette er foreløpig ikke bekreftet. Kutteren bak dem er «Samhold» SF-63-D, med deler av fiskerimerket synlig til høyre. Hvem som giftet seg, og identiteten til de øvrige personene, er ikke avklart. Fotograf ukjent. Kilde: familiealbumet til Jan Solhaug.
Gravferd fra Husevåg til Tytingvåg, mai 1959 – kutteren «Trygg» SF-97-D, bygget i 1910, fraktet kisten etter Sigurd Husevåg til gravplassen i Tytingvåg. Sigurd Husevåg var skolelærer, kordirigent og en sentral person i bygdelivet. Før det kom vei mellom bygdene, ble kisten fraktet sjøveien, løftet på land og båret videre til gravplassen. Fotograf ukjent. Kilde: familiearkivet til Karin Nordvik.
Gravferden til Sigurd Husevåg ved gravplassen i Tytingvåg, mai 1959. Kisten står ved graven mens sokneprest Odd Lothe leder seremonien. De øvrige personene på bildet er foreløpig ikke identifisert. Sigurd Husevåg var lærer ved Husevåg skole fra 1918 til 1959, kordirigent og en sentral person i bygdelivet gjennom mer enn fire tiår. I over 20 år gikk han den omtrent fem kilometer lange strekningen mellom Husevåg og Tytingvåg, over fjell og gjennom ulendt terreng, morgen og kveld. Fordi det ennå ikke var vei mellom bygdene, ble kisten fraktet sjøveien fra Husevåg med kutteren «Trygg» SF-97-D, løftet på land i Tytingvåg og båret videre til gravplassen. Bildet viser fortsettelsen av denne gravferden ved selve graven. Fotograf ukjent. Kilde/eier: familiearkivet til Karin Nordvik.
Skole, foreningsliv og fellesarenaer
Skolehusene i Husevåg og Tytingvåg var mer enn undervisningssteder. De fungerte også som møteplasser for musikk, ungdomslag, kvinneforeninger, sangkor, basarer, høytidsfester og andre felles aktiviteter. Bildene i denne delen dokumenterer noe av det organiserte kultur- og foreningslivet på Husevågøy.
Skolehuset i Husevåg – det store hvite huset på bildet. Husevåg ble egen skolekrets i 1892, og skolehuset ble oppført i 1914 og tatt i bruk året etter. [K8] Bygningen var i bruk som skole frem til 2002. [K9] I dag brukes det tidligere skolehuset som bygdas forsamlingslokale og møteplass. Fotograf ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli.
Husevåg hornmusikk utenfor skolehuset i Husevåg, 1947 – menn fra Husevåg samlet med blåseinstrumenter, stortromme og notestativer. Bildet viser skolehuset som mer enn en skolebygning; det var også en viktig samlingsplass for bygda og det lokale kulturlivet. Fotograf ukjent. Kilde: Familiealbumet til Isak Husevåg.
Kvinnenes foreningsarbeid i Husevåg – kvinner og barn samlet om bord i redningsskøyta RS 40 «Frithjof Wiese» under et besøk i bygda. Ifølge opplysningene som følger bildet, var det tre foreninger i Husevåg knyttet til NLM, Søndagsskoleforbundet og Redningsselskapet, og det ble arrangert tre basarer hver høst. Størst stas var det omkring redningsbasaren, da redningsskøyta kom med mannskap, det ble vist film fra redningsarbeidet, og bygdefolket fikk komme om bord. Ågot Haugen holder livbøyen, og Sanna Thunli står ved siden av. De øvrige personene er foreløpig ikke identifisert. Årstall og fotograf er ikke avklart. Kilde/eier: Familiealbumet til Ingjerd Skrefsrud
Kvinner samlet i Husevåg, trolig omkring 1952. Bak fra venstre står Norun, Ranveig, Hildur, Sanna Thunli, Kristofa Martina Isaksdotter Husevåg – også omtalt som Martine – og Magnhild. Foran fra venstre er fru Thorsen, Reidun Husevåg, Hilda, Agnes og Jofrid. Reidun var født i 1949 og ser ut til å være omkring tre år på bildet, noe som peker mot 1952. Dateringen passer også med at fru Thorsen oppholdt seg i bygda i forbindelse med strømutbyggingen; Husevåg fikk elektrisk strøm i 1952. Martine Isaksdotter var søster til Isak Isaksen, bodde i Bergen og er gravlagt i Tytingvåg. Hun døde i mars 1956, og bildet må derfor være eldre enn den tidligere dateringen 1956–1957. Bildet er knyttet til kvinnenes foreningsmiljø i Husevåg, men hvilken forening eller anledning samlingen gjaldt, er ikke avklart. Fotograf ukjent. Kilde/eier: Familiealbumet til Ingjerd Skrefsrud. Personidentifikasjonene og dateringen bygger på lokale opplysninger
Ungdomslaget Samhald utenfor skolehuset i Tytingvåg, mellom august 1938 og mai 1940 – medlemmer fra Krabbestig, Tytingvåg og Ramsevik samlet til gruppebilde. Samhald ble stiftet 1. desember 1929 og hadde blant annet lagsbladet Havgula, eget sangkor og et omfattende lagsbibliotek. Laget kjøpte tomt til ungdomshus i 1945, men huset ble aldri bygd. Ungdomslaget ble nedlagt en gang på 1960-tallet. Personene er identifisert av Karin Nordvik. Første rekke: Inga Bakke, Ingrid Furnes, Herborg Indrevik, Henny Vassnes og Marta Grotle. Andre rekke: Margit Furnes, Jørund Bakke, Edith Midtvik, Johan Midtvik, Kari Laksenes, Lødve Rimstad, Aslaug Rimstad, Henrik Nordvik, Jofrid Tytingvåg og Else Hammer. Tredje rekke: Arthur Tytingvåg, Georg Ramsevik og Ludvik Furnes. Øvrige identifiserte personer er Arnfinn Nordvik, Josef og Alfred Tytingvåg, Ludvik Midtvik og Abraham Furnes. Fotograf ukjent. Kilde/eier: familiealbumet til Karin Nordvik.
Foreningen Kveldsol ved skolehuset i Tytingvåg, omkring 1940. Kveldsol samlet kvinner fra Krabbestig og Tytingvåg og arbeidet for Gamlemisjonen, redningssaken og andre gode formål. Medlemmene møttes på formiddagstid i hjemmene hos hverandre, og Kristi himmelfartsdag var foreningens faste basardag. Foreningen var virksom i omkring 40 år. Anna Tytingvåg, Anna Kristine Kristiansdatter, er oppgitt som den første lederen, mens Jossefine Sørvik var den siste. Personene er identifisert slik: Foran: Bjørg Furnes og Rolf Midtvik. Fremste rekke, fra høyre: Rakel Nordvik, Kristofa Tytingvåg, Jørgina Furnes, Olina Hammer, Anna Ytrevik, Lina Furnes og Inga Bakke. Bak, fra høyre: Kari Laksenes, Aslaug Rimstad, Margit Furnes, Karolina Tytingvåg, Gudrun Midtvik og Ragna Nordvik. Fotograf ukjent. Kilde/eier: Familiealbumet til Karin Nordvik. Opplysninger og identifikasjon: Karin Nordvik.
Helgedag ved skolehuset i Tytingvåg – fra venstre sitter Lars Elias Reielsen Bakke (født 7. januar 1873), Kristian Rasmussen Tytingvåg og Sammuel Nordbø. Lars Elias Bakke ble kalt «Klubben» fordi han var født på Nødset, også kalt Klubben, i Bremanger, på bruket Bakkane (bnr. 6). Kristian Rasmussen Tytingvåg var knyttet til bnr. 4. Ifølge familieopplysningene hadde Sammuel Nordbø vært en tur i Amerika. Han kom hjem med amerikakoffert, forskjellige suvenirer og penger som bidro til utbygging av boligen på bnr. 3. Mennene er samlet ved skolehuset i sine beste klær, og Karin Nordvik opplyser at bildet må være tatt på en helgedag – dette var ikke et sted de ville ha satt seg i finstasen på en vanlig arbeidsdag. Skolehuset i Tytingvåg ble bygd i 1926 og fungerte både som skole og som en viktig møteplass for bygdene omkring. Mannen i bakgrunnen og personen som bare delvis er synlig ytterst til venstre, er ikke identifisert. Nøyaktig årstall og fotograf er ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til Karin Nordvik.
Hus, tun og hverdagsliv
Noen bilder er tatt med fordi de viser hus, tun og hverdagsmiljø slik de en gang fremstod. Målet er ikke å dokumentere familier, men å vise bygninger, omgivelser og dagligliv som ellers lett forsvinner fra den visuelle historien.
Våningshuset på Stigen i Husevåg – huset står fortsatt på eiendommen i dag. Det nøyaktige byggeåret er ikke dokumentert, men kildene gjør det svært sannsynlig at huset ble oppført mellom 1900 og 1910. Folketellingen fra 1920 dokumenterer det sikkert som hovedbygningen på Stigen. Huset og hageområdet gir samtidig et historisk bilde av gårdsmiljøet på det lille kystbruket. [K10] Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli.
Hverdagsliv på Stigen – barn og høns på tunet foran våningshuset, som fortsatt står på eiendommen i dag. Bildet gir et konkret innblikk i dagliglivet rundt det lille kystbruket, der bolig, dyr, lek og praktiske gjøremål var samlet tett rundt tunet. Våningshuset er det samme som dokumenteres i kildene for Stigen og ble svært sannsynlig oppført mellom 1900 og 1910. [K10] Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli.
Kulturminner og eldre spor
Husevågøy har også spor etter langt eldre bruk av landskapet. Slike bilder tas med når de bidrar til å vise øyas historiske dybde og forholdet mellom mennesker, sjø og landskap over tid.
Helleristninger ved Færeldemyra på Husevågøy, fotografert og gjengitt i Johs. Bøes artikkel «To helleristninger fra Ytre Nordfjord» i *Nordfjords Kyst* fra 1925. Bildet viser flere av skipsfigurene, skålgropene og ringfigurene i serpentinfjellet ved Krabbestig. Foto: Johs. Bøe 1924. Kilde: *Nordfjords Kyst*, A.S. John Griegs Boktrykkeri, Bergen, 1925. [K4]
Skipsfigurer i helleristningsfeltet ved Krabbestig på Husevågøy. Foto: Gro Mandt Larsen. Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen / DigitaltMuseum. Lisens: CC BY-SA. Kilde: DigitaltMuseum. [K3]
Sist oppdatert: 31. august 2026
Siden blir oppdatert etter hvert som nye kilder, bilder og lokalhistoriske opplysninger blir gjennomgått.
Kilder og merknader
Henvisninger som [K2] i bildetekstene viser til de nummererte kildene og merknadene nedenfor. Klikk på kildehenvisningen, kildetittelen eller det aktuelle sidetallet for å åpne en digital kilde der dette finnes. Permanente identifikatorer og arkivreferanser er tatt med for å gjøre materialet lettere å kontrollere og finne igjen. Muntlige opplysninger er uttrykkelig merket som slike.
[K1] Riksantikvaren: «Krabbestig – Fetts fk.nr. 1 og 2 Færeldemyra, Bergkunst», Kulturminnesøk. Permanent identifikator: KulturminneID 35550. Offentlig registrering av helleristningsfeltet og grytebruddet ved Færeldemyra på Krabbestig. Brukt som kilde for registrerte opplysninger om lokaliteten, motivtyper, plassering, klebergryteuttak og datering.
[K2] Muntlig stedsopplysning fra Astrid Husevåg, tidligere bosatt i Husevåg. Hun har identifisert Elv-osen i Husevågbygda som tørkestedet på klippfiskbildet. Brukt som muntlig kilde for stedsidentifikasjonen.
[K3] DigitaltMuseum / Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen: «Krabbestig, Vågsøy, Sogn og Fjordane. Detaljer av de forskjellige figurene». Foto: Gro Mandt Larsen. DigitaltMuseum-objekt 0210112414810. UUID: 03b84a04-a910-496d-b863-3ee70f9c6163. Lisens: Attribution-ShareAlike (CC BY-SA). Brukt som kilde og bildegrunnlag for nærbildet av skipsfigurene i helleristningsfeltet ved Krabbestig.
[K4] Johs. Bøe: «To helleristninger fra Ytre Nordfjord», i Nordfjords Kyst. Utgitt i anledning Norsk-Amerikanernes 100-aars jubileum. Bergen: A.S. John Griegs Boktrykkeri, 1925, s. 35–40. Nasjonalbiblioteket. Brukt som tidlig faglig dokumentasjon av helleristningsfeltet ved Færeldemyra og som kilde til den historiske fotografiske dokumentasjonen av feltet. Varig identifikator: URN:NBN:no-nb_digibok_2025053048062.
[K5] Erling Våge: «Seks-greiners storfangst», i Fjordenes Tidende, 24. oktober 1994, s. 10. Nasjonalbiblioteket. Samtidig reportasje om Isak Husevågs felling av en 115 kilo tung seksgreiner ved Hovdeneset, etableringen av hjort på Husevågøy og den tidlige hjortejakten på øya. Varig identifikator: URN:NBN:no-nb_digavis_fjordenestidende_null_null_19941024_84_124_1.
[K6] Kystdirektoratet: Forprosjekt mindre fiskerihavner: Sogn og Fjordane fylke. Oslo: Kystdirektoratet, 1978. Se omtalen av Husevåg, særlig s. 91. Nasjonalbiblioteket. Brukt som kilde for opplysningene om havneanlegget og moloen i Husevåg, som ble bygd gjennom flere sommersesonger og sto ferdig i 1920. Varig identifikator: URN:NBN:no-nb_digibok_2021102205020.
[K7] Jacob Aaland: Nordfjord frå gamle dagar til no. II. Dei einskilde bygder. 4. Davik. Sandane: R. Søreides Prenteverk, 1939. Se særlig omtalen av Husevåg og Aalands forklaring om de tidlige fiskehusene og det sesongpregede fisket. Nasjonalbiblioteket. Varig identifikator: URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024010.
[K8] Kjellaug Husevåg: «Husevåg skule», i Skulen i Vågsøy i 100 år. Vågsøy Lærarlag, 1966, s. 80–84. Nasjonalbiblioteket. Brukt som kilde for opplysningene om at Husevåg ble egen skolekrets i 1892 og at skolehuset ble bygget i 1914 og tatt i bruk i 1915. Varig identifikator: URN:NBN:no-nb_digibok_2017051648018.
[K9] Per Olaf Lundteigen: «Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til kunnskapsministeren», Dokument nr. 15:894 (2014–2015), Stortinget, innlevert 21. april 2015, besvart 28. april 2015. Se vedlegget med oversikt over nedlagte og opprettede grunnskoler. Brukt som kilde for at Husevåg skole ble lagt ned i 2002. Permanent dokumentidentifikator: Dokument nr. 15:894 (2014–2015).
[K10] Digitalarkivet / Nasjonalarkivet og S.M. Tunlis private familiearkiv: Folketellingene 1910 og 1920 for Stigen, Davik gnr. 95 bnr. 6, sammenholdt med historiske fotografier og familieopplysninger. Folketellingen 1910 har to separate bostedsoppføringer på eiendommen, mens folketellingen 1920 uttrykkelig beskriver en hovedbygning og en separat føderådsbygning. Sammen med historiske fotografier og familieopplysninger gir dette grunnlag for å identifisere hovedbygningen fra 1920 som våningshuset som fortsatt står på Stigen, og for vurderingen av at huset svært sannsynlig ble oppført mellom 1900 og 1910.
[K11] Nasjonalarkivet / Digitalarkivet: Nordfjord sorenskriveri, panteregister for gnr. 95 bnr. 6 Stigen, side 272. Registeret dokumenterer skjøtet fra Knud Jakobsen Husevåg til sønnen Johan Knutsen Husevåg, datert 11. mars 1922 og tinglyst 7. april 1922. Kjøpesummen var 2 200 kroner. Brukt som kilde for at Johan overtok Stigen i 1922.
Har du gamle bilder fra Husevågøy?
Siden bygges videre. Jeg ønsker særlig bilder som viser Husevåg, Krabbestig, Tytingvåg, Vågen, sjøhus, båter, fiske, slått, gamle veier, skole, kai, hus, tun og hverdagsliv på øya – eller motiver fra sjøområdene rundt Husevågøy.
Det er fint om du vet omtrent hvor og når bildet er tatt, hva det viser, og hvem som eier bildet eller skal krediteres. Ingen bilder publiseres uten tillatelse.
Utforsk Husevågøy videre gjennom hovedsiden, fotogalleriet og den egne kartsiden med historiske kart og kartutsnitt.