Husevågøy - der fjord møter hav
Historien om Husevåg og Husevågøy – fra kystliv og kulturminner til turer, vær og hav.
Kort om Husevågøy
Husevågøy ligger ytterst i Nordfjord, mellom Vågsøy og Bremangerlandet, i Kinn kommune. På øya ligger blant annet Husevåg, Krabbestig og Tytingvåg. Husevågøy er kjent for kystnatur, ferjesamband, merkede turstier, fiske, dykking, kulturminner og utsikt mot det værharde Stadhavet.
Siden er skrevet, fotografert og redigert av Svein Magne Tunli, med personlig tilknytning til Husevågøy. Historiske bilder og annet materiale fra eksterne fotografer, arkiver og private samlinger er kreditert ved hvert enkelt bilde.
Utforsk Husevågøy videre
Se fotogalleriet, utforsk historiske kart og bilder, les om båtene som hørte til i Husevåg – eller gå videre til Journal-innlegget om familiehistorie, vær, lys og livet mellom ly og åpent hav.
På denne siden
Husevågøy ytterst i Nordfjorden
Ytterst i Nordfjorden, der den smale fjorden åpner seg mot det beryktede Stadhavet, ligger Husevågøy - en liten øy med stort landskap. Her møtes rolige kvelder med blikkstille fjord og kraftige vinterstormer langs norskekysten. På én og samme dag kan du oppleve solnedgang over havet, fiskebåter som glir stille forbi – og kjenne dønningene fra storhavet slå inn mot klippene.
Husevågøy ligger på 62º nord, midt i skipsleden, men likevel godt skjermet i lune viker og små bygder. Øya er bare 9,2 km² stor og har om lag 25 fastboende, noe som gir en helt egen ro: lite trafikk, god tid – og naturen tett på overalt.
For den som liker rolige naturopplevelser, gir Husevågøy korte avstander mellom fjord, hav, fjell og kulturminner:
Fiske – både i fjordrenna og ute på havet
Dykking i klart atlanterhavsvann
Fugleliv – med sjøfugl, hekkeområder og gode muligheter for å se havørn
Fotturer til utsiktstopper og kulturminner
Utforsking av forhistoriske spor fra steinalder, bronsealder og jernalder
Husevåg, Krabbestig og Tytingvåg
Kystbygda Husevåg, et navn som kan forstås som «vågen med hus», ligger lunt til nordvest på øya og er den største bygda på Husevågøy, med ca. 20 fastboende. Her ligger en lun fiskerihavn bak en solid molo, omgitt av små, velholdte hus og naust – med storhavet rett utenfor.
I hovedtrekk ligger Husevåg på nordvestsiden av øya, Krabbestig og Tytingvåg mot sør, mens ferjekaien ved Våganeset ligger på østsiden.
På sørsiden av øya, vendt mot Fåfjorden, ligger bygdene Krabbestig og Tytingvåg. De er omtalt nærmere lenger ned på siden, men for den besøkende er de fine mål for sykkel- og bilturer – med utsikt mot øyer, skjær og åpent hav.
Kystbygda Husevåg med den lune vågen i forgrunnen og det værharde Stadhavet utenfor. Se dronevideo og bildegalleri for flere motiver fra Husevågøy gjennom årstidene.
Utsikt fra toppen av Hornelen mot Husevågøy, med Bremangerlandet til venstre, Vågsøy til høyre og Stadhavet ute i horisonten. Bildet viser hvordan Husevågøy ligger ytterst i Nordfjorden, mellom fjordlandskapet, øyene og det åpne havet.
Slik kommer du hit
Husevågøy nås med ferja på sambandet Måløy–Husevågøy–Oldeide. Ferja legger til ved Våganeset på østsiden av øya. Øya egner seg godt for rolige dagsturer med bil, sykkel eller til fots, men rutetider, vær og sjøforhold bør sjekkes før avreise. Se oppdaterte ferjeruter for sambandet Måløy–Husevågøy–Oldeide.
Hvor avhengig Husevågøy fortsatt er av ferja, viste en NRK-sak fra desember 2016: Da sterk vind stanset både Måløybrua og ferjesambandet, måtte redningsskøyta «Simrad Buholmen» frakte værfaste elever og pendlere hjem til øya i uvær med orkan i kastene.
Havna i Husevåg med moloen som sto ferdig i 1920. Den solide steinmoloen skjermer småbåtene i Vågen, mens ishuset – det grå bygget til høyre i bildet – minner om satsingen på fersk fisk.
Turtips på Husevågøy
En av de fineste måtene å oppleve Husevågøy på er å ta med sykkel på ferja fra Måløy eller Oldeide. Det er nesten ingen biltrafikk på øya, og du kan sykle i ro og fred:
til Husevåg på nordvestsiden
til Tytingvåg og Krabbestig på sørsiden
Øya har også flere merkede turstier med flott utsikt over Stadhavet, fjord og fjell. På flere av rutene er det også gode muligheter for å se havørn over fjorden, langs fjellsidene og ute mot det åpne kystlandskapet. Her er noen av de mest populære turene:
Trollholet og helleristningene - en kombinasjon av dramatisk kystnatur og unike kulturminner. Ca. 2 timer tur/retur, 5,3 km.
Rauddalsegga (318 moh.) – luftig utsikt over Husevågøy og Bremangerlandet. Ca. 2 timer tur/retur, 4,9 km.
Kletten/Rønelden(321 moh.) – øyas nest høyeste topp med storslått utsikt over Stadhavet. Ca. 1,5 timer tur/retur, 3 km.
Hovdeneset fyrlykt- det ytterste neset mot det beryktede Stadhavet. Ca. 1 time tur/retur, 2 km.
På UT.no finnes en oversikt over merkede ruter og detaljerte turbeskrivelser på Husevågøy.
Rønelden/Kletten – utsikt over fjord og hav
Fjelltoppen bak bygda Husevåg heter Rønelden (321 moh.), men kalles gjerne Kletten av lokalbefolkningen. På en klar dag har du herfra vid utsikt over Stadhavet, øyene utenfor og Nordfjorden innover.
Rønelden/Kletten er også nevnt i forbindelse med gamle varder og veter. En varde var et tydelig merke på en fjelltopp eller høyde, ofte bygd av stein, mens en vete var et bål eller en vedstabel som kunne tennes for å varsle fare fra sted til sted. I Årbok for Nordfjord 1961 nevner Kristian Fure Husevågøya og Rønelden i omtalen av mulige vetesteder og synslinjer i ytre Nordfjord. Kilden viser at toppen har vært trukket inn i lokalhistoriske vurderinger av eldre varslingslinjer. [K20]
En tidligere beskrivelse finnes i Gula Tidend fra 1917. Johan Midthjell skrev at det på Kletten stod rester av murer etter det han oppfattet som en liten vaktstue. Han beskrev et rom på om lag to meter i hver retning innvendig, bygd inntil en bergufs som dannet vegg på østsiden, med inngang mot nord. Fra bergkollen over stedet var det etter hans beskrivelse vid utsikt både vestover over havet og østover over landet. Observasjonen er verdifull som et tidsbilde fra 1917, men tolkningen av murrestene som en vaktstue er ikke arkeologisk bekreftet. [K31]
Dagsturer fra Husevågøy
Fra Husevågøy har du mange gode dagsturer innen rekkevidde – som den luftige fjellturen til Hornelen, den idylliske Vetvika-stranden, det historiske Selje kloster og surfestranden i Hoddevik. For å gjøre det enklere å planlegge turer i området har jeg laget et interaktivt Google-kart med severdigheter, utsiktspunkter, turforslag, strender, fyr, ferjesamband og andre interessante steder i ytre Nordfjord, Stad, Vågsøy og Bremanger.
På kartet kan du klikke på markører og ruter for å se bilder, korte beskrivelser og nyttige lenker til mer informasjon.
Utsikt fra Rønelden/Kletten (321 moh.), fjellet bak Husevåg, med panorama over Stadhavet, Bremangerlandet og Nordfjorden. Se UT.no
Stien opp mot Kletten/Rønelden går gjennom bratt kystterreng, med utsikt mot Husevåg, fjorden og det åpne havet ved Stad. Se UT.no.
Vetvika-stranden på Bremangerlandet ligger en kort båttur fra Husevåg under gode forhold, og viser hvor tett Husevågøy ligger på noen av de mest særpregede kystlandskapene i ytre Nordfjord.
Vær, hav og natur
Vær og årstider
Husevågøy ligger like sør for Kråkenes fyr og nær det værharde Stadhavet, et av de mest utsatte havområdene langs norskekysten. Kråkenes fyr, som ligger like nord for Husevågøy, er kjent som et av Norges mest værutsatte målesteder. Værstasjonen ved fyret er den i landet som oftest måler storm og orkan, og det er registrert om lag 150 tilfeller med orkan her ute. Under ekstremværet Tor 29. januar 2016 ble det målt 48,9 m/s i 10-minutters middelvind, tilsvarende om lag 176 km/t. Samme dag ble det registrert vindkast på 61,7 m/s, om lag 222 km/t. I slikt ekstremvær kan bølgene slå opp langs klippene mot fyret og nå svært høyt over havet. [K41]
Kontrasten er de stille dagene: kvelder med rolige dønninger, solnedgang over Klovningen – ofte kalt «Løven i havet» – cruiseskip som seiler forbi sommerstid, og dager der fjorden ligger nesten speilblank utenfor Husevågøy. Enkelte ganger kan grindhval også vise seg i fjorden rett utenfor øya.
Sommeren passer best for rolige sykkel- og fotturer, kajakkpadling og dagsturer med båt. Vinteren kan gi dramatisk lys, nordlys og uvær, men krever større respekt for vind, sjø og raske værskifter.
Havet rundt Husevågøy
Husevågøy ligger ytterst i Nordfjorden. Det smale sundet mellom Husevågøy og Vågsøy gir sterk strøm i sjøen og gode fiskemuligheter. Med tilgang til båt finnes det flere tradisjonelle fiskeområder rundt øya:
Svarteskjera vest for Husevågøy
Her kan det fiskes både på om lag 200 meters dyp i fjordrenna og over store sandgrunner, med kort avstand mellom områdene.
Klovningen
Klovningen ligger vest for Husevågøy og er kjent som et godt fiskeområde, særlig på østsiden, der det er mulig å få stor lyr. Klovningen er vernet som naturreservat og er en viktig hekkeplass for sjøfugl. Det er derfor ikke lov å gå i land i hekketiden. Bygdeboken for Davik beskriver Klovningen som en holme med vanskelig landing, mye fugl i berget, rikt fiske rundt holmen og godt beitegras. Holmen ble tidligere brukt som beite og hørte opprinnelig til Husevåg før den senere ble lagt under Våge.
Fjordrenna mellom Ramsevika og Halneset
Fjordrenna er om lag 300 meter dyp i området mellom Ramsevika og Halneset, litt vest for Måløy, før det blir grunnere utover mot havet. Ved utløpet av fjorden presses vannmassene sammen og oppover, og strømmen kan være særlig sterk akkurat her. I selve fjorden finnes det mange gode fiskeplasser for dem som er kjent i området. Sør for Halneset ligger det også et område som lokalt er omtalt som en gammel skipskirkegård.
For dykkere og fridykkere kan det klare vannet rundt øya gi gode forhold, og i bukter og viker finnes det muligheter for krabbe- og hummerfiske innenfor gjeldende regler og sesong.
Uværsdag ved Husevåg, når dønninger fra Stadhavet bryter tungt mot klippene. På slike dager må ferdsel ved sjøen vurderes med stor forsiktighet – se også orkanvideoen fra Kråkenes fyr.
Kråkenes fyr under orkanen 4. februar 2011. De kraftige brottsjøene viser hvor utsatt kysten like nord for Husevågøy er når uvær fra Stadhavet treffer land.
Krabbe- og hummerfiske i Husevåg – en levende del av kystlivet rundt øya, der teiner og småbåter fortsatt hører naturlig hjemme.
Fugleliv og dyreliv
Havørn og sjøfugl
Fuglelivet er en tydelig del av naturopplevelsen rundt Husevågøy. Havørn kan ofte ses i området, enten over fjorden, langs fjellsidene eller jaktende langs sjøen. Havørna, sjøfuglene, de strømsterke sundene og det åpne kystlandskapet gjør Husevågøy særlig interessant for dem som liker å observere naturen i rolig tempo.
Hjort og hjortejakt på Husevågøy
Hjortejakten er et forholdsvis nytt kapittel i den dokumenterte historien om natur- og ressursbruken på Husevågøy. En reportasje i Fjordenes Tidende fra 24. oktober 1994 opplyser at husevågarene begynte å jakte hjort året før. Avisen skrev at det da var en egen hjortestamme på øya, og at grunneierne i 1994 hadde fellingstillatelse på fire dyr. [K48]
Samme høst felte Isak Husevåg en 115 kilo tung seksgreiner ved Hovdeneset. Dette var den tredje hjorten som ble felt på Husevågøy det året. Dag Husevåg deltok i jaktlaget og hentet dyret med båt for transport inn til Husevåg. Reportasjen gir dermed et konkret tidsbilde fra de første årene med hjortejakt på øya. [K48]
Blomkålkorallene ved Husevågøy
Rett utenfor moloen i Husevåg, langs en bratt skråning på havbunnen, ligger et særegent område dekket av blomkålkorall. Her står tusenvis av hvite korallbusker på om lag 30–80 meters dyp, og området regnes som den største kjente forekomsten av denne sørlige blomkålkorallarten langs norskekysten. Den sterke strømmen i sundet gir korallene rikelig med næring, og sammen med anemoner og smådyr danner de en rik undervannsverden som av fagfolk er omtalt som både unik og verneverdig – og av dykkere som «Noregs svar på Great Barrier Reef». Les mer hos NRK
Korallforekomsten har også fått konkret forvaltningsmessig betydning. I 2019 ble en utslippstillatelse knyttet til oppdrett ved Husevågøy trukket tilbake for å beskytte det unike korallområdet.
Hjortejakt på Husevågøy, høsten 1994 – Isak Husevåg til venstre og Dag Husevåg med den 115 kilo tunge seksgreineren som Isak felte ved Hovdeneset. Hjorten var den tredje som ble felt på øya dette året. Fotograf ukjent. Kilde: Isak Husevåg. Publisert med hans tillatelse. [K48]
Blomkålkoraller utenfor moloen i Husevåg, langs en bratt fjellskråning på 30–80 meters dyp. Området regnes som den største kjente forekomsten av denne sørlige blomkålkorallarten langs norskekysten. Foto: Erling Svensen / erlingsvensen.no. Les mer hos NRK.
Kulturminner fra steinalder til jernalder
Husevågøy har flere kulturminnelokaliteter som viser at øya har vært brukt og bebodd i tusenvis av år.
Trollholet
Trollholet ligger nordvest på Husevågøy og er også omtalt lokalt med varianter som Trollhola/Trollehola. Hulen er registrert som et automatisk fredet bosetnings- og aktivitetsområde. Kulturminnesøk beskriver den som om lag 30 meter dyp, 15–20 meter høy og 4–5 meter bred, med fuktig berg og en smalere åpning videre innover i bunnen av hulen. Dateringen er oppgitt som førreformatorisk tid. [K7]
Ved en prøvegraving i 1924 ble det påvist kulturlag i hulen. I Per Fetts eldre oversikt over forhistoriske minne i Davik prestegjeld opplyses det at kulturlaget inneholdt skjell og bein, men ingen daterende oldsaker. Fett vurderte kulturlaget som helst fra jernalderen, men fordi daterende funn manglet, bør dette forstås som en eldre faglig vurdering, ikke en sikker datering. Han nevner også at det i 1890-årene ble tatt ut mye guano fra hulen og sendt videre, blant annet til Gloppen. [K25]
Artikkelen fra 1917 viser at Trollholet også inngikk i det nyere brukslandskapet på Husevågøy. Midthjell skrev at mange geiter holdt til i «Trollhellaren» store deler av året, og at det var lagret høy inne i hulen. Dette er en samtidig journalistisk skildring, ikke en arkeologisk registrering, men den dokumenterer hvordan hulen ble brukt i småbrukshverdagen tidlig på 1900-tallet. [K31]
Færeldemyra – helleristninger og klebersteinsbrudd i serpentinfjell
Ved Færeldemyra, ved Krabbestig på Husevågøy, ligger et av de mest særpregede kulturminnene på øya. Kulturminnesøk beskriver lokaliteten som et samlet felt på om lag 9 meter øst–vest og 4 meter nord–sør, med båtfigurer, skålgroper og andre figurer risset i serpentinfjellet. Hoveddelen av figurene er antatt å høre til eldre bronsealder, og viser at forholdet mellom mennesker, sjø og landskap på Husevågøy har svært lange historiske røtter. [K6]
En tidlig faglig omtale av feltet finnes hos arkeologen Johs. Bøe i artikkelen «To helleristninger fra Ytre Nordfjord» fra 1925. Bøe opplyser at helleristningene på Husevågøy var blitt oppdaget «for et par år siden», og omtaler Færelderistningen som den første bronsealderristningen som da var kjent fra Nordfjord. Han beskriver hvordan Færeldevika skjærer inn fra Fåfjorden på vestsiden av Husevågøy, og hvordan helleristningsfeltet ligger i Færeldemyra innenfor vika. Bergskjæret beskrives som om lag 9 meter langt og opptil 4 meter bredt, med nesten hele den sørvendte flaten dekket av figurer. Bøe trakk særlig frem skipsfigurene, skålgropene, ringfigurene og en øksefigur. [K26]
Feltet er også interessant fordi det samme berg senere er omtalt som uttakssted for klebergryter. Per Fett beskriver spor etter uttak i samme berg, nedenfor og vest for skipsfigurene. I en artikkel i Nicolay fra 1972 beskriver arkeologen Kalle Sognnes den samme sammenhengen mellom helleristninger og klebersteinsbrudd, og knytter klebersteinsuttaket til en senere bruk av stedet enn selve helleristningene. Dermed fremstår Færeldemyra som et kulturminne der bergkunst fra bronsealderen og spor etter praktisk ressursutnyttelse ligger tett sammen på samme lokalitet. [K25] [K13]
Ramsevika / Raudesteinbakken – flyttblokk av kleberstein
I Ramsevika ved Raudesteinbakken ligger en stor flyttblokk av kleberstein, kjent som Raudesteinen. Kulturminnesøk beskriver stedet som et fredet klebersteinsbrudd med flere spor etter uttak av gryteemner. Kulturminnet er datert til jernalderen. [K8]
Per Fett beskriver Raudesteinen som en stor flyttblokk av kleberstein, med uttaksspor etter gryter særlig på undersiden og vestsiden av blokken. Han opplyser også at ett emne stod igjen. Sammen med registreringen i Kulturminnesøk viser dette Raudesteinen som et konkret uttakssted for kleberstein, ikke bare som en løs kulturminneregistrering. [K25]
Tytingvåg – boplasspor fra yngre steinalder
I Tytingvåg er det registrert boplasspor fra yngre steinalder. Kulturminnesøk beskriver lokaliteten Tytingvåg 1 som et fredet bosetnings- og aktivitetsområde, der det ved stikkboring er registrert boplasslag. I prøvestikket ble det funnet et sandig kulturlag med mye trekull, noe som viser menneskelig aktivitet i området langt tilbake i tid. [K9]
Til sammen gir disse stedene et sterkt inntrykk av hvor viktig området har vært for mennesker i tidligere tider – både for ressursbruk, bosetting og samferdsel.
Trollholet– en stor kysthule nordvest på Husevågøy, registrert som automatisk fredet bosetnings- og aktivitetsområde. Ved prøvegraving i 1924 ble det påvist kulturlag i hulen. Kulturminnesøk beskriver hulen som om lag 30 meter dyp og 15–20 meter høy. [K7] Turbeskrivelse finnes på UT.no.
Helleristningene i Færeldemyra på Husevågøy, fotografert og gjengitt i Johs. Bøes artikkel «To helleristninger fra Ytre Nordfjord» i Nordfjords Kyst fra 1925. Bildet viser flere av skipsfigurene, skålgropene og ringfigurene i serpentinfjellet ved Krabbestig. Foto: Johs. Bøe 1924. Kilde: Nordfjords Kyst, A.S. John Griegs Boktrykkeri, Bergen, 1925. [K26] Mer informasjon og turbeskrivelse finnes i kulturminneregisteret og UT.no.
Skipsfigurer i helleristningsfeltet ved Færeldemyra, Krabbestig på Husevågøy. Foto: Gro Mandt Larsen. Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen / DigitaltMuseum. Lisens: CC BY-SA. Kilde: DigitaltMuseum.
Historie og kulturarv i Husevåg
Denne delen går dypere inn i historien om Husevåg som kystbygd – fra navnet, sjøbodene og det eldre eierskapet til fisket, moloen, skolen, posten, krigsårene og de lokale fortellingene som fortsatt knytter bygda til havet.
Kort historisk tidslinje
Årstallene nedenfor gir en kort oversikt over utviklingen fra de første skriftlige sporene etter Husevåg til gårdsdeling, skole, havn, vei og nyere naturforvaltning. De enkelte temaene blir utdypet i kapitlene videre på siden.
1563 – Husevåg er dokumentert i to skattelister fra samme år. Bornny og Oluff i «Husseuogh» ble ført med én daler hver, mens «Oluff po huseuog» i skipskatteregnskapet ble registrert som skipper og styrmann og ført med en halv våg fisk i skatt.
1594 – Husevåg ble inntegnet som «Huseuog» på Nordfjordkartet, som er bevart i Tycho Brahes papirer i Wien.
1626 – Landskylden for Husevåg ble oppgitt til 1½ våg fisk. Samme år stod gården oppført blant jordegodset til den danske adelsmannen Niels Friis.
1727–1731 – Jakob Olsson Lammetun satte Husevåg bort på bygsel til Rasmus Tommesson i 1727. Fire år senere ble den tidligere samlede gården delt i to like store bruk.
1777 – Husevåg ble ført som «Huusevog» i matrikkelen for Sjø-Etatens lægder, med matrikkelnummer 93.
1838 – Husevåg fikk matrikkelnummer 95 og var delt mellom de to like store løpenumrene 234 og 235.
1873–1886 – De to hovedgrenene i Husevåg ble delt videre i nye eiendomsparter og bruk.
1892 – Husevåg ble egen skolekrets.
1893 – Gabriel Samsonsen fikk skjøte på bnr. 1. Samme år ble Stigen, bnr. 6, skilt ut fra bruket og senere overdratt til Knud Sakarias Jakobsen.
1901 – Hovdeneset fyrlykt ble satt opp. Omkring samme tid fikk Ole I. Husevåg dekkbåten «Hovdenes».
1903 – Seks menn fra Husevåg omkom i Strandakarane-forliset ved Vesteinen utenfor Husevågøy.
1914–1915 – Skolehuset i Husevåg ble bygd og tatt i bruk.
1917–1920 – Moloen i Husevåg ble bygd gjennom flere sommersesonger og stod ferdig i 1920.
1938 – Ishuset i Husevåg ble bygd som et felles tiltak for lagring av is og kjøling av fersk fisk.
1941 – Under Måløyraidet 27. desember blir den allierte flåtestyrken observert fra den tyske utkikksposten på Husevågøy.
1952 – Husevågøy fikk elektrisk strøm.
1960 – Tellingskretsen som omfattet Tytingvåg, Ramsevika og Husevåg, hadde 266 innbyggere.
1972–1992 – Husevåg var fortsatt uten vei i 1972. Fra midten av 1970-årene ble veinettet gradvis bygd ut og bandt etter hvert bygdene på øya bedre sammen.
1997–2002 – Postkontoret 6716 Husevåg ble lagt ned i 1997. I 2002 ble også Husevåg skole lagt ned.
2020 – Husevågøy blir en del av Kinn kommune etter sammenslåingen av Vågsøy og Flora.
Husevåg rundt 1915 – tidlig historisk fotodokumentasjon av kystbygda, med små bruk og naust tett på sjøen ved utløpet av Nordfjord. Fotograf/kilde ikke avklart.
Husevåg rundt 1928, med Vågen, moloen og flere fiskebåter samlet i havna. Bildet viser hvor sentral moloen ble for sjølivet i bygda etter at den sto ferdig i 1920. Fotograf/kilde ikke avklart.
Et nyere luftfoto av Husevåg, med Vågen, moloen, småbåthavna og bebyggelsen samlet mellom sjøen og fjellene. Bildet viser bygda slik den fremstår i nyere tid, i landskapet der gårdsdeling, havnebygging, veiutvikling og flere hundre års bosetting har satt sine spor.
Fra Davik til Vågsøy og Kinn
Administrativt har Husevågøy skiftet tilhørighet flere ganger. Øya hørte tidligere til Davik kommune, og ble overført til Vågsøy kommune ved kommunereguleringen 1. januar 1964. Kringom nevner Husevågøy sammen med Risøy, Gangsøy, Grindøy og Klovningen som øyer som da ble flyttet fra Davik til Vågsøy. Siden 2020 har Husevågøy ligget i Kinn kommune, mens bygdene og stedsnavnene på øya fortsatt har beholdt en tydelig egen identitet.
Kart over Davik kommune slik grensene var i 1905. Husevågøy er tegnet inn helt vest i kommunen, med den eldre skrivemåten Husevaagöy, vest for Rugsundøy og nord for Bremanger. Kartet viser hvordan Husevågøy tidligere hørte til Davik kommune, før øya ble overført til Vågsøy kommune i 1964 og senere kom inn under Kinn kommune i 2020. Kilde: Kringom [K45].
Navnet Husevåg og de eldste skriftlige sporene
Navnet Husevåg er dokumentert i skattelisten for Nordfjord fra 1563. I den trykte kildeutgaven står «Bornny j Husseuogh j daler» og deretter «Oluff ibid. j daler». «Ibid.» betyr «samme sted», og oppføringen viser dermed at både Bornny og Oluff var knyttet til Husseuogh og ble ført med én daler hver i skatt. De er de tidligste navngitte personene som foreløpig er funnet i en kilde med direkte tilknytning til Husevåg. [K56]
I Norske Gaardnavne er stedet ført med eldre skrivemåter som Huseuogh i 1563, Huseuog i 1603, Husseuog i 1608 og 1667, og Hussevog i 1723. Kilden oppgir uttalen som húsevå'jinn, med hovedtrykk på tredje stavelse. Navnet forklares som Húsavágr, der førsteleddet viser til et bebodd sted – i motsetning til nærliggende lokaliteter av samme type der det ikke fantes hus. [K4] Aaland skriver også at bygdefolket sa Husevågjen. [K18]
Et tidlig kartspor etter Husevåg finnes på Nordfjordkartet fra 1594. Kartet er bevart i Tycho Brahes papirer ved Österreichische Nationalbibliothek i Wien, og her er stedet ført som «Huseuog». Selv om kartet ikke er et moderne presisjonskart, viser det at Husevåg hørte til blant de navngitte gårdene og stedene i den tidlige kartleggingen av Nordfjord. [K40]
Et senere holdepunkt finnes i kildene fra 1626. Aaland oppgir landskylden for Husevåg til 1½ våg fisk. I en egen oversikt over adelsgodset samme år står Husevåg oppført blant jordegodset til den danske adelsmannen Niels Friis. [K18]
Senere kilder viser skiftende skrivemåter. I matrikkelen for Nordre Bergenhuus Amt fra 1837 er gården ført som Husevaag i Davigs Thinglag og Davigs Præstegjeld. [K27] I Norge ble aa erstattet med å i offisiell rettskriving i 1917, og den moderne skrivemåten Husevåg med å er dagens form. [K28]
Jacob Aaland knytter navnet tydeligere til selve vågen og det tidlige fisket. Han mente at det trolig først stod fiskehus her, brukt i deler av året i fisketiden, og at dette kan ha gitt navn både til gården og øya. [K18]
Utviklingen av stedsnavnet Husevåg i skriftlige kilder – fra «Huseuogh» i 1563 til den moderne formen Husevåg. Figuren viser historiske skrivemåter, ikke nødvendigvis endringer i lokal uttale. [K4] [K18] [K27]
Utsnitt av Nordfjordkartet fra 1594, der Husevåg er skrevet som «Huseuog». Kilde: Österreichische Nationalbibliothek, Landkarten von Norwegen, Cod. 10688/1–3 HAN MAG. [K40]
Fra sjøboder til fast bosetting
Aaland setter Husevåg inn i en større bosettingsutvikling i Rugsund sokn. I skattemanntall fra siste del av middelalderen, rundt 1520, er Krabisdall/Krabbestig nevnt, men ikke Husevåg. I skattemanntallet for 1563, som Aaland omtaler som det eldste fullstendige skattemanntallet med navn på alle som la skatt, er Husevåg derimot ført blant nye gårder i Rugsund sokn.
Aaland knytter veksten i gårdstallet rundt 1600 til bedre utnyttelse av næringskildene, særlig skogdrift og fiske. For Husevåg gir dette en viktig bakgrunn for å forstå overgangen fra sesongpreget sjøbruk ved vågen til et mer fast gårds- og bygdemiljø. [K18]
Et eget skipskatteregnskap fra 1563 gir et mer konkret bilde av sjøbruket i Husevåg. Under skipskatten for Nordfjord står «Oluff po huseuog Schipper oc styremannd», ført med en halv våg fisk i skatt. Utgiverne identifiserer stedet forsiktig som «Husvaagøy i Daviken?». Sammenholdt med den ordinære skattelisten fra samme år, der en Oluff er ført i «Husseuogh», er det svært sannsynlig at oppføringen gjelder Husevåg. Kilden viser dermed at en person knyttet til Husevåg var registrert som både skipper og styrmann allerede i 1563. Det kan være den samme Oluff som er nevnt i den andre skattelisten, men dette kan ikke fastslås sikkert. [K56] [K57]
De eldste sjøbodene og naustene i Vågen bør derfor forstås i nær sammenheng med fisket. Før Husevåg utviklet seg til et fast gårds- og bygdemiljø, har stedet fungert som et sjøbu- og naustmiljø for folk som søkte kortere vei ut til fiskefeltene ved havet. En avisartikkel i Gula Tidend fra 1917 forklarer også veksten i Husevåg med at grenda lå særlig godt til for fiske.
På 1640–1660-tallet er det nevnt en husmannsplass under Husevåg. Frem til 1731 var Husevåg ett samlet bruk. Gården ble da delt i to like store bruk. Den videre oppdelingen og utviklingen mot selveierbruk omtales nedenfor under «Fra leilendinger til selveiere». [K18]
Sjøhus og naust ved Vågen i Husevåg – eldre bygninger som viser hvor tett sjøen, båtene og fisket var knyttet til livet i bygda. De første sjøbodene i Husevåg lå ved Vågen og var trolig brukt sesongvis lenge før bygda utviklet seg til fast bosetting og gårdsdrift. Fotograf/kilde ikke avklart.
Husevåg som del av apostelgodset og handelsmiljøet
Husevåg må også ses i sammenheng med det eldre eiendoms-, handels- og fiskerimiljøet rundt Vågsfjorden. Aaland opplyser at Husevåg i middelalderen var apostelgods under Apostelkirken i Bjørgvin. Etter at Apostelkirken ble oppløst i 1530-årene, ble godset forvaltet som en egen forlening.
I 1626 var den danske adelsmannen Niels Friis medforlent godset. I 1660-årene solgte kronen apostelgodset til dr. Peder Nilsson Lem. Svigersønnen hans, Hans H. Lillienskiold, solgte det videre til søsknene Aleksander og Margrethe Fæster i 1680.
Aaland opplyser i bygdeboken for Davik at Margrethe fikk skjøte på Husevåg samt Indre- og Ytre-Krabbestig, før Aleksander senere ble eier av det hele. I 1692 omfattet Aleksander Fæsters jordegods gårdene Vedvik, Færestrand, Våge, Holevik, Krabbestig og Husevåg. Husevåg ble dermed knyttet til handelsvirksomheten på Vågsberget. [K18] [K55]
Kristen Kristenson – borger i Husevåg
I denne perioden forsøkte også en mann fra Husevåg å etablere lokal handelsvirksomhet. Kristen Kristenson var født i Husevåg omkring 1626. Faren, Kristen Olsson, var bruker på Husevåg fra omkring 1627 og ser ut til å være den Kristen O. Husevåg som i 1642 deltok som lagrettemann i en grensesak mellom gårdene Våge og Strand.
Etter å ha tjent hos borgeren Jesper Mogenson i Bergen tok Kristen Kristenson borgerskap i 1654 og slo seg ned som borger i Husevåg. Da Fæster-familien senere etablerte seg på Husevågøy og drev borgarnæring derfra, ble Kristen utkonkurrert, og virksomheten hans gikk tilbake. Aaland opplyser at det er uvisst hvor det senere ble av ham. [K18] [K55]
Fra Fæster-familien til Jakob Olsson Lammetun
Etter Aleksander Fæsters død arvet enken Karen Jensdatter godset. Omkring 1704 giftet hun seg på nytt med borgeren Jakob Olsson Lammetun. Lammetun overtok driften av handelsvirksomhetene på Vågsberget og i Måløy, og Aaland omtaler ham senere som eier av Husevåg. [K18][K19] [K55]
Forenklet oversikt over eierskaps- og forvaltningslinjen for Husevåg – fra apostelgodset under Apostelkirken i Bjørgvin, via kronen og senere eiere, til Karen Jensdatter og Jakob Olsson Lammetun omkring 1704. Figuren viser hovedlinjene, ikke en fullstendig juridisk hjemmelsrekke. [K18] [K55]
Bygselen i 1727
I 1727 satte Jakob Olsson Lammetun Husevåg bort på bygsel til Rasmus Tommesson. Bygslingen viser hvordan eierskap, gårdsdrift, fiske, sjøverts ferdsel og handel bandt de små kystbygdene rundt Vågsfjorden sammen lenge før moderne veier og faste ruteforbindelser. [K18][K19] [K55]
Bygselvilkårene var omfattende. Rasmus Tommesson skulle være fritatt for skatter og andre «kontributioner», men måtte til gjengjeld fø syv naut og 25 småfe for jordeieren. Tre kalver i året og alle kje og lam skulle tilfalle jordeieren, mens melk og rømme skulle føres til huset hans på Vågsberget.
Jordeieren beholdt også retten til å ha geiter og andre husdyr på sommerbeite på Husevågøy. Dersom uvær hindret folkene fra Vågsberget i å komme over for å melke, skulle bygselmannens folk gjøre arbeidet. Aaland karakteriserte vilkårene som harde og urimelige. [K18]
Husevåg i 1700-tallets matrikkel
I matrikkelen for Sjø-Etatens lægder, utgitt i 1777, er Husevåg ført som Huusevog. Stedet står under Rogsunds sogn i Davigs skibrede, med matrikkelnummer 93 og skyld angitt til 1 pund og 21 mark. [K3]
Kilden gir et viktig holdepunkt mellom de eldre navneformene i kilder fra 1600- og 1700-tallet og den senere matrikkelformen Husevaag i 1837. Den viser også at Husevåg på 1700-tallet var registrert som en egen navngitt gård eller matrikkelenhet i det gamle administrative systemet.
Husevåg i matrikkelen fra 1777. Gården er ført som «Huusevog» under Rogsunds sogn i Davigs skibrede, med matrikkelnummer 93 og skyld på 1 pund og 21 mark. Oppføringen er et viktig holdepunkt mellom de eldre navneformene fra 1500- og 1600-tallet og den senere formen Husevaag. Kilde: Matrikel over Sjø-Etatens lægder, 1777, Nasjonalbiblioteket. [K3]
Fra leilendinger til selveiere
To hovedbruk fra 1731
Frem til 1731 var Husevåg ett samlet bruk. Gården ble da delt i to like store bruk. Den senere overgangen fra leilendinger til selveiere skjedde ikke gjennom ett felles kjøp av hele Husevåg. De to hovedgrenene fikk forskjellige eiendomsforløp, og gården ble etter hvert delt videre i 16–18 mindre parter, de fleste med egne navn. [K18] [K38] [K50] [K54]
Matrikkelen i 1838
I den landsdekkende matrikkelen fra 1838 er Husevåg ført som matrikkelnummer 95 og delt mellom to like store løpenumre. Løpenummer 234 var registrert på Østen Jakobsen, mens løpenummer 235 var registrert på Isak Hansen. Begge hadde en skyld på 1 daler, 2 ort og 22 skilling.
Dette er det første sikre matrikkelpunktet for de to eiendomsgrenene som senere kan følges videre i Husevåg. [K54]
Deling og utskiftning 1873–1886
I 1873 fikk Ivar, Peder og Hans Jakobssøner skjøte for 1 000 spesidaler på det bruket Jacob Aaland senere omtaler som bruksnummer 3. Dette tilhørte løpenummer 235-grenen. De tre kjøpte derfor ikke hele Husevåg og heller ikke det bruket som senere ble moderbruket til Stigen. [K18] [K50]
I 1876 ble de eldre løpenumrene 234 og 235 delt i a- og b-parter. Den ene hovedgrenen fulgte løpenummer 234. Da denne ble delt, ble løpenummer 234a senere gnr. 95 bnr. 1. Daniel T. Rønneberg fikk skjøte på denne delen i 1876 for 900 spesidaler. [K50] [K54]
Jacob Aalands daterer utskiftningen av innmarken til 1878 og utmarken til 1880, mens panteregisteret viser senere registrerings- eller tinglysingsår, henholdsvis 1879 og 1886. Årene gjelder derfor forskjellige ledd i behandlingen og må ikke fremstilles som om selve utskiftningene først ble gjennomført i 1879 og 1886. [K18] [K38] [K50] [K54]
I den offisielle matrikkelen fra 1886 er Daniel T. Rønneberg ført ved gnr. 95 bnr. 1 Husevåg, tidligere løpenummer 234a. Johanne Marie Ravn er ført ved bnr. 2 Klovningen, som bestod av løpenumrene 234b og 235b, mens Iver Jakobsen er ført ved bnr. 3 Husevåg, tidligere løpenummer 235a. Matrikkelen oppgir både den eldre skylden i daler, ort og skilling og den reviderte skylden i mark og øre. [K50] [K54]
De to hovedgrenene av Husevåg fra 1838 til 1893. Figuren viser hvordan løpenumrene 234 og 235 ble delt videre og senere dannet grunnlag for blant annet bruksnummer 1, 2 og 3. Fra bnr. 1 ble Stigen, bnr. 6, skilt ut i 1893. Den stiplede forbindelsen markerer at hjemmelsforløpet mellom Daniel T. Rønnebergs registrerte eierskap og skjøtet til Gabriel Samsonsen ikke er fullstendig avklart. [K50] [K54]
Gabriel Samsonsen og utskillingen av Stigen i 1893
Den 8. april 1893 ble det utstedt skjøte på bnr. 1 til Gabriel Samsonsen for 1 200 kroner. Skjøtet ble utstedt av lensmann Arnaldus Lem som fullmektig for kommandør Ravn med flere og ble tinglyst 7. oktober 1893.
Det er foreløpig ikke fullstendig avklart hvordan Daniel T. Rønnebergs tidligere hjemmel juridisk henger sammen med dette skjøtet. Overgangen skal derfor ikke beskrives som et sikkert, direkte salg fra Rønneberg til Gabriel. [K50]
Fra Gabriel Samsonsens bnr. 1 ble Stigen, gnr. 95 bnr. 6, skilt ut 17. april 1893. Senere samme år ble eiendommen overdratt til Knud Sakarias Jakobsen. Dette innledet Stigens dokumenterte historie som selvstendig bruk og familieeiendom. [K50]
Den offisielle matrikkelen per 1. oktober 1906 viser hvor omfattende delingen av Husevåg var blitt etter matrikkelen fra 1886. Gnr. 95 bestod da av 11 bruksnumre: bnr. 1 og 3 Husevåg, bnr. 2 Klovningen, samt Hovden, Holmesund, Stigen, Haugen, Indrebø, Øvrebø, Nesbø og Vestheim. Gabriel Samsonsen var ført ved bnr. 1, mens Knud Jakobsen var ført ved Stigen, bnr. 6. Matrikkelens kolonne omfatter både eiere og brukere og dokumenterer derfor ikke alene den juridiske hjemmelen til hvert bruk. [K58]
Den detaljerte eiendoms- og familiehistorien er samlet på siden Stigen – eiendomshistorie og familieliv i Husevåg.
Den offisielle matrikkelen per 1. oktober 1906 viser at gnr. 95 Husevåg da var delt i elleve bruksnumre, mot tre i 1886. Figuren viser bruksnavn, matrikkelskyld og personen som var ført under kolonnen «Eierens eller brugerens navn».
Bosetting og næring i Husevåg
Husevåg var tidlig et lite kystsamfunn der fiske, småbruk, husdyrhold og lokale ressurser hang tett sammen. Aaland viser hvor tydelig dette kystpreget var: I 1626 var landskylden satt i fisk, gården hadde litt skog til hustømmer og et mindre lakseverp, men det ble ikke sådd korn. [K18]
I Aaland sin oversikt over buskap og avling er Husevåg i 1657 ført med 15 kyr, 10 sauer og 20 geiter. For 1868 er gården oppført med 2 hester, 14 kyr og 56 sauer, mens avlingen er angitt til 16 tønner havre og 10 tønner poteter. Tallene gir et konkret bilde av et kystsamfunn der husdyrhold, åkerbruk og sjøbruk utfylte hverandre, samtidig som driftsformen og sammensetningen av buskapen endret seg over tid. [K18]
En artikkel i Fjordenes Tidende fra 29. april 1929 gir et konkret bilde av hvordan fisket i Husevåg endret seg rundt århundreskiftet. Artikkelen omtaler Ole I. Husevåg som en kjent fisker og båtfører, og forteller at han begynte som «sjølvfisker» allerede i 15-årsalderen. I den eldre fisketiden ble det brukt femkeiping, og fiskerne var avhengige av årer, seil, egen styrke og lokalkunnskap for å komme seg til og fra fiskefeltene. [K46]
I 1895 kom det et skifte i båttypene. Da gjorde de såkalte møringene sitt inntog i området, og Ole I. Husevåg var blant fiskerne som skaffet seg møringsbåt. Før dette hadde det ifølge avisen bare vært ett båtlag på gården. [K46]
Ole I. Husevåg nøyde seg likevel ikke med møringen. Han mente at fisket måtte drives med dekkede fartøy dersom det skulle lønne seg og gi fiskerne større trygghet i det værharde havområdet utenfor Husevågøy. Etter først å ha leid kjøpmann Ulf Lems båt «Ulvesund», fikk han i 1900 sin egen dekkbåt, «Hovdenes». Avisen omtaler denne som den første dekkbåten i Nordfjord som var bekostet av en fisker til fiskebruk. Båten ble brukt til torskefiske, sildefiske og Eggja-fiske. Motoren var ennå ikke tatt i bruk, så «Hovdenes» var seilbåt. Da motorbåtene senere kom, skaffet Ole I. Husevåg seg en motorbåt i 1907. [K46]
Slik viser artikkelen en lokal overgang fra åpne ro- og seilbåter via møringsbåter til dekkede motorbåter. For Husevåg var dette ikke bare en teknisk utvikling, men også et spørsmål om tryggere fiske i et krevende havområde.
Les mer om «Hovdenes» og de andre historiske fiskebåtene fra Husevåg.
En artikkel i Gula Tidend fra 1917 viser at Husevåg også var et aktivt fiskested for folk utenfra. En mannsalder tidligere kunne 100–150 tilreisende fiskere fra indre fjordbygder enkelte år oppholde seg i Husevåg under vinterfisket. Mange kom i åpne femkeipinger med råseil, og flere hadde satt opp små rorbuer for å ha tak over hodet. I mars 1917 lå det fire motorkuttere i havna, eid av noen av de fastboende. Opplysningene viser hvordan fisket bandt Husevåg til et større kyst- og fjordmiljø, og hvordan båttypene og fiskerdriften var i rask endring. [K31]
Avisreportasjen «Kvinnene i Husevåg er aktive – styrer bygda medan mennene er på fiske» fra 1972 gir et nært tidsbilde av Husevåg før de moderne veiene kom. Artikkelen omtaler bygda som et lite samfunn om lag 20 minutters sjøreise sørvest for Måløy, der fiske fortsatt var hovednæring, men der småbruk, dyr, slått, husarbeid og praktiske gjøremål bandt hverdagen sammen. I reportasjen blir det opplyst at fisket utgjorde om lag 80 prosent av inntektsgrunnlaget for dem som bodde i Husevåg, mens resten kom fra småbrukene, der mange hadde sau og enkelte også kyr. Mange menn var borte på fiske, og artikkelen viser hvordan kvinnene hadde en synlig rolle i det daglige arbeidet, i hjemmene og i lokalt organisasjonsliv. [K5]
I dag er Husevågøy ikke lenger et samfunn der de fleste lever av fiske og småbruk. Noen driver fortsatt fiske eller jordbruk, mens mange fastboende har arbeid andre steder, blant annet på fastlandet.
Sjøhus og naust ved Vågen i Husevåg – eldre bygninger som viser hvor tett sjøen, båtene og fisket var knyttet til livet i bygda.De første sjøbodene i Husevåg lå ved Vågen, var knyttet til fisket og ble trolig brukt sesongvis lenge før bygda utviklet seg til fast bosetting og gårdsdrift. Fotograf/kilde ikke avklart.
Slått på markene i Husevåg, der bratte jorder møter fjord og fjell. Bildet viser småbruket som en viktig del av hverdagen i kystbygda, side om side med fiske og sjøbruk. Fotograf/kilde ikke avklart.
Johan Knutsen Husevåg i slåttearbeid på innmarka i Husevåg, omkring 1950. Før slåmaskinene kom i vanlig bruk, ble gresset slått for hånd med langorv. Arbeidet var tungt og tidkrevende, men avgjørende for å skaffe vinterfôr og utnytte innmarka rundt bygda. Fotograf ukjent. Kilde/eier: Familiealbumet til S.M. Tunli.
Folketall og tellinger - fra 1801 til 1960
Folketellingen 1. februar 1801 fører stedet som «Huusevog Gaard», mens bostedsnavnet er transkribert som «Husevog» i Digitalarkivet. Her står 11 personer oppført, fordelt på «1ste Familie» og «2den Familie». Den første familien bestod av gårdbrukeren Jacob Isaachsen, hans kone Malene Andersdatter og deres fire barn. Den andre bestod av gårdbrukeren Jacob Bentssen, hans kone Margrethe Pedersdatter, datteren Inge og to tjenestefolk. Begge husbøndene var ført som «bonde og gaardbeboer». Ingen er særskilt registrert som fisker eller sjømann, men dette utelukker ikke at gårdsdriften ble kombinert med fiske og annet sjøbruk. Tellingen viser Husevåg som et lite, men etablert gårds- og husholdningsmiljø tidlig på 1800-tallet. Tallet gjelder gården eller bostedet Husevåg, ikke hele Husevågøy. [K32]
Oppgaven til Else Marie Husevåg summerer 34 registrerte personer i Husevåg i folketellingen 1865 og 29 personer i 1875. Tallene er imidlertid ikke helt direkte sammenlignbare. I 1865 var fire losjerende fiskere registrert i bygda, mens bare én slik fisker var med i tellingen i 1875. Forskjellen forteller derfor både om bosettingen og om hvor mye de sesongbaserte fiskeriene kunne påvirke folketallet på selve tellingstidspunktet. [K49]
Folketellingen i 1900 viser at Husevåg, skrevet Husevaag, hadde 67 hjemmehørende personer. I tellingen er Husevåg ført under gårdsnummer 95 og delt i flere registrerte bosteder, bruk og hus. Blant navnene som er ført under Husevåg, finner vi Hovden, Holmesund, Stigen, Haugen, Indrebø, Øvrebø, Næsbø og Stranden. Tellingen gir dermed ikke bare et folketall, men også et bilde av en mer oppdelt bosetting i Husevåg rundt år 1900. [K33]
Folketellingene viser at navnet “Stigen” ble brukt om to forskjellige bosteder i Husevåg. Det ene var det selvstendige gårdsbruket Stigen, gnr. 95 bnr. 6, der Knud Jakobsen i 1900 ble ført som gårdbruker og fisker. Samtidig bodde Peder Kristensen på en annen Stigen, en husmannsplass under flere av Husevåg-brukene. I 1910 ble skillet uttrykt direkte i tellingen gjennom navnene «Stigen (gaard)» og «Stigen (plads)». [K51]
I 1915–1916 ble Bakke, senere gnr. 95 bnr. 13, utskilt og overdratt til Peder Kristensens sønn Rasmus Pedersen for 900 kroner. Peder og hustruen fikk beholde bruksretten så lenge de ønsket. I 1920 bodde Peder på Bakke som føderådsmann og tidligere fisker og småbruker, mens Stigen bnr. 6 fortsatt var et eget gårdsbruk. [K51]
En samtidig avisartikkel fra mars 1917 gir et bredere øybilde mellom folketellingene. Johan Midthjell oppga at Husevågøy da var delt i to skolekretser. Husevåg skolekrets på nordsiden hadde 21 husstander og 120 mennesker, mens Tytingvåg skolekrets på sørsiden hadde 20 husstander og litt over 120 mennesker. Han sammenlignet dette med knapt femti år tidligere, da han oppga fire husstander i Husevåg krets og 13 i Tytingvåg krets. Midthjell knyttet særlig veksten på nordsiden til fisket, den korte veien ut til havet og liten utflytting. Tallene gjelder skolekretsene – ikke bare bygdene Husevåg og Tytingvåg – og er opplysninger fra en samtidig avisartikkel, ikke en offentlig folketelling. [K31]
I folketellingsmaterialet fra 1960 er Tytingvåg, Ramsevik og Husevåg samlet i tellingskrets 11 i daværende Davik kommune. Kretsen omfattet i praksis hele Husevågøy og hadde 266 personer, fordelt på 138 menn og 128 kvinner. Tallet gjelder derfor hele tellingskretsen, ikke Husevåg alene.
Aldersfordelingen viser et øysamfunn med mange barn og unge. Til sammen var 95 personer under 15 år. Blant personer 15 år og eldre var 43 ført under fiske og fangst, mens 8 var ført under jord- og skogbruk. Dette understreker at Husevågøy fortsatt var et tydelig kyst- og fiskerisamfunn i 1960.
Tellingen viser også 55 boligenheter – i datidens statistikk kalt «leiligheter» – og 64 private husholdninger. Det betyr ikke at det fantes leilighetsbygg på øya, men at statistikken skilte mellom bebodde boenheter og husholdninger. Når husholdningstallet er høyere enn tallet på boligenheter, tyder det på at enkelte hus eller boenheter rommet mer enn én husholdning. [K17]
Utsnitt av den håndskrevne folketellingen fra 1801, der Husevåg er ført som «Huusevog Gaard». Oppføringen viser 11 personer fordelt på to familier, med Jacob Isaachsen og Jacob Bentssen som husbønder og gårdbeboere. Kilde: Digitalarkivet/Nasjonalarkivet.
Folketellinger og samtidige kilder viser utviklingen fra 11 registrerte personer i Husevåg i 1801 til 67 i 1900. Opplysningene fra 1917 gjelder hele Husevågøy og bygger på en samtidig avisartikkel, mens tallet 266 i 1960 gjelder tellingskretsen som omfattet Husevåg, Tytingvåg og Ramsevik. Figuren viser derfor både befolkningsvekst og hvordan det geografiske grunnlaget for tallene endrer seg. [K17] [K31] [K32] [K33] [K49] [K51]
Fiskarbondelivet – hverdagen i Husevåg på 1800-tallet
Bak folketellingstallene lå et samfunn der livet var bygd på en tett kombinasjon av fiske og småbruk. Fisket kunne gi de største inntektene, men fangstene var usikre og kunne svikte i lange perioder. Jorda ga et tryggere grunnlag, men brukene i Husevåg var som regel for små til å fø en familie alene. Husholdningene var derfor avhengige av at arbeidet på sjøen og jorda utfylte hverandre gjennom året. Else Marie Husevågs lokalhistoriske oppgave om bygda beskriver dette som et fiskarbondesamfunn, der fisket og jordbruket gjorde hverandre levedyktige. [K49]
Hele familien måtte bidra
Når silde- og torskefisket sto på, dro mennene og de eldre sønnene på sjøen. Kvinnene hadde da det praktiske ansvaret for gårdsbruket ved siden av arbeidet i hjemmet. Melking, fôring, lamming, våronn, slått og tilvirking av fisk var en del av dette arbeidet. I tillegg kom matlaging, baking, vask, spinning, veving, strikking og søm. Vannet måtte bæres inn, og når flere gryter skulle varmes på svartovnen, kunne store deler av formiddagen gå med til middagsarbeidet.
Barna måtte tidlig hjelpe til i hjemmet, på gården og med fisken. I travle perioder kunne gårdsarbeidet også gå foran skolegangen. Døtrene kunne få ansvaret for å gå til sommerbeitet og melke, mens sønnene etter hvert ble med fedrene på fiske. Hele husholdningen var dermed en arbeidsenhet der innsatsen til hvert familiemedlem var nødvendig. [K49]
Oppgaven beskriver også den sterke uroen som fulgte fiskerlivet. Når været slo om før båtene var kommet hjem, kunne kvinnene bare vente og håpe. Forlis kunne på én dag frata en familie både ektemann, sønner og den viktigste inntektskilden. Et lite jordstykke kunne da være avgjørende, mens en husmannsenke uten jord risikerte å bli avhengig av fattigvesenet. [K49]
Arbeidet fulgte årstidene
Vinterfisket tok gjerne til omkring kyndelsmesse 2. februar. Silde- og torskefisket kunne vare til begynnelsen av april, og i gode fiskeår ble det arbeidet både dag og natt. Deretter fulgte salting, trankoking og tørking av klippfisk. Kvinner og barn la fisken utover bergene om morgenen, snudde den gjennom dagen og samlet den i stabler før kvelden. Samtidig var det lamming, fjøsstell og arbeid på åker og eng.
I april og mai skulle gjødselen spres, havren sås og potetene settes. Familien dro også til fjells for å skjære torv til vinterbrensel. Når klippfisken var ferdig tørket, kunne den fraktes til Bergen og selges. På hjemreisen tok fiskerne med seg blant annet korn, salt og nødvendige varer til husholdningene.
Sommeren var preget av slått og innhøsting, men også av lakse-, hummer- og linefiske. Kom sommersilda inn til land, dro mennene igjen på sjøen, mens kvinner og barn måtte føre onnearbeidet videre. Om høsten ble dyrene slaktet og avlingen tatt i hus. Den stormfulle høsten og førjulsvinteren var den roligste tiden ute. Da ble garn og nøter reparert, nytt fiskeredskap laget, og kvinnene satte fram rokk og vev for å lage klær og tekstiler til familien. [K49]
Husrom og tilreisende fiskere
De eldre husene beskrives som lave og små, gjerne med bare stue, kove og kanskje et kammers. Stua var familiens felles rom: Her spiste, sov og arbeidet man, og da skolen gikk på omgang, kunne den samme stua også være klasserom. Takene var tekket med never og torv, og rundt midten av 1800-tallet ble grua eller røykomnen gradvis erstattet av kokovn, lokalt omtalt som svartovn. [K49]
Under vinterfisket kom losjerende fiskere fra bygdene lenger inne i Nordfjord. De ble lokalt kalt leiekarer og kunne bo i Husevåg i to–tre måneder. Noen bodde i rorbuer, men mange fikk plass hjemme hos bygdefolket og sov på flatseng i stua. De hadde gjerne med eget sengeutstyr og mat som spekekjøtt, flatbrød, fisk, sild og poteter. Leiekarene ble også viktige handelspartnere og kunne betale husleien med varer bygdefolket hadde bruk for. Slik ble vinterfisket både en arbeidsperiode og en tid da den lille bygda fikk et langt større og mer livlig folkeliv. [K49]
Makrellsteng ute i Stranda i Husevåg, august 1922 – fiskere arbeider med nota ved land, med åpne båter rundt fangsten. Bildet dokumenterer et tidlig eksempel på notfiske og sjøarbeid i Husevåg. Fotograf ukjent. Kilde: Oddny Gunnvor Husevåg Nilsen sitt album.
Sildfiske ved Klovningen vest for Husevågøy, en gang i perioden 1956–1964. Dorryene ligger ved nota mens fangsten tas om bord. De ytterste dorryene hørte til «Eystein», mens de to andre var ukjente hjelpedorryer. Foto: Ragnvald Flataker / Vestland fylkeskommune, Fylkesarkivet. Biletnr. SFFf-1996047.0003.
Sildesteng i fjorden utenfor Husevåg i 1959. Det store antallet fiskebåter viser hvor omfattende sildefisket kunne være, og hvordan sjøen var en sentral arbeidsplass og en viktig del av livsgrunnlaget på Husevågøy. Fotograf ukjent. Kilde/eier: Familiealbumet til Monica Bakkeli.
Kvernhusteigen og torvskjæring
Der veien kommer ned mot bygda Husevåg, går en liten elv under veien. Aaland opplyser at Husevåg hadde kvern allerede i 1661, og senere lokal tradisjon knytter et lite kvernhus til denne elva, der det ble malt eller knust havre. [K18]
Lenger oppe i fjellsiden foregikk det torvskjæring. Torven ble fraktet ned til bygda på løypestreng. Torv ble vanligvis skåret i den tørreste delen av året, ofte i mai–juni, og lagt til tørk før den ble brukt som brensel.
I den lokalhistoriske oppgaven beskrives torvskjæringen som et arbeid for hele familien. Når det kom noen sammenhengende godværsdager i mai, dro familien til fjells. Én spadde ut torven, andre fraktet og skar den i passende stykker før den ble lagt til tørk. Den tørre torven ble pakket i sekker og båret ned eller sendt på løypestreng. Oppgaven oppgir at det kunne gå med omkring 100 sekker torv til en gård i løpet av våren. [K49]
Klippfisktørking – kvinner og barns arbeid
I eldre tider ble det tørket klippfisk på bergene på Marka, ved bukten innenfor moloen. Arbeidet med tørkingen ble i stor grad gjort av kvinner og barn. Været gjorde arbeidet krevende: Ved regn eller for sterk sol måtte fisken samles, legges i ringer eller sirkler og dekkes til med en enkel skjerm eller «parasoll».
På 1800-tallet dro fiskere fra Husevåg helt til Bergen for å selge klippfisken. Selve seilasen kunne under gode forhold ta omkring ett døgn hver vei, men hele handelsreisen kunne ta betydelig lengre tid når vær, venting og handelen i byen regnes med. Inntektene ble brukt til blant annet korn, salt, matvarer og nødvendig utstyr til hjemmene. [K49]
Klippfisk ved Elv-osen i Husevågbygda, 1938 – saltet fisk lagt ut til tørk på bergene ved sjøen. Arbeidet krevde vasking, salting, bæring og vending av fisken gjennom lang tørketid ute i vær og vind, og viser hvordan også kvinner og barn kunne være en del av fiskearbeidet på land. Fotograf ikke avklart. Kilde: Sogn og Fjordanes Fiskarlags billedsamling.
Redningsaksjoner i det utsatte farvannet
Klovningen i 1936
En fortelling trykt i Fjordenes Tidende i 1936 gir et dramatisk bilde av hvor krevende farvannet ved Klovningen kunne være. To menn som var ute etter krabbetorsk, måtte søke land på Klovningen i uvær. Kvinner fra Husevåg, som var oppe på fjellet, oppdaget dem og meldte fra da de kom ned igjen. Dagen etter forsøkte husevågerne å komme ut med hjelp, men sjøen var for grov. Først da været løyet, ble mennene berget av en båt fra Vågsvåg. [K12] Fortellingen understreker både den vanskelige landingen på Klovningen og hvor tett Husevåg var knyttet til sjøen, været og ferdselen ute ved havet.
Bådesundskjera i 1952
Den 19. juni 1952 kantret en motorbåt med fem unge menn fra Måløy ved Bådesundskjera utenfor Vågsvåg. Tre av mennene ble reddet, mens Leif Endal og Oskar Midtgård omkom. Under redningsarbeidet gikk Arthur Husevåg over i en robåt og rodde sammen med Gustav Vågsberg inn mot skjæret i brottsjøene. Ved hjelp av en line med blystein ble de tre overlevende trukket ut til båten én etter én. Flere deltok i redningsaksjonen med fare for eget liv, og Arthur Husevåg, Gustav Vågsberg og Normann Oldeide ble senere tildelt Carnegiefondets sølvmedalje. Hendelsen fant sted utenfor Vågsvåg, men er tatt med her fordi den dokumenterer Arthur Husevågs innsats og Husevågøys nære forbindelse med det utsatte farvannet ved innløpet til Nordfjord [K52] [K53]
Moloen, havna og sjølivet
Moloen – håndhugget vern mot havet
Allerede i Gula Tidend 6. januar 1917 ble Husevåg nevnt i en avisnotis om havnebudsjettet for kommende periode. Under nye anlegg står «Husevaag» i Davik, Sogn og Fjordane, oppført med to moloer. Det viser at havneanlegget i Husevåg var inne i den offentlige planleggingen før arbeidet kom i gang. [K39]
En senere artikkel i Gula Tidend 31. mars 1917 gir et samtidig bilde av hvorfor molo- og havnearbeidet fikk så stor betydning for Husevåg. Grenda lå godt til for fiske, med kort vei ut mot havet, men manglet trygg havn. Når været stod på, måtte båtene sikres eller dras på land, og båter som ble liggende ute kunne bli slått i stykker. Avisen skrev at staten våren 1917 skulle begynne å legge de første steinene til et mer tidsmessig havneanlegg i Husevåg, omtalt som det første og mest påkrevde i Davik. [K31]
En offentlig trafikkplaninnstilling utarbeidet av Trafikplankomiteen av 1919 beskrev havneanlegget i Husevåg som under utførelse. Anlegget var kalkulert til 199 000 kroner, og i løpet av de tre foregående årene var det bevilget 107 000 kroner. Kilden fordeler dette med 30 750 kroner fra havnevesenet og 76 250 kroner fra staten. Innstillingen opplyser også at det i perioden 1895–1920 ikke var kjent andre anlegg utført av havnevesenet i Davik herred. [K59]
Moloen i Husevåg ble bygget gjennom fire sommersesonger og sto ferdig i 1920. Statens Havnevesen sto for utbyggingen og hadde egne ansatte på arbeidet, i tillegg til flere menn fra bygda. Arbeidsdagen var fra kl. 06.00 til 18.00. Mens Havnevesenets ansatte kunne avslutte arbeidsdagen kl. 18, måtte de lokale ofte fortsette med arbeid på gårdene utover kvelden.
Innsiden ble oppført som en murmolo av håndhugget stein, mens utsiden mot havet ble bygget som rasmolo. Steinen ble hentet fra et nærliggende steinbrudd i bygda, fraktet på traller til moloen og heist på plass med enkle redskaper. Før moloen ble bygget, lå fiskebåtene ankret opp inne i selve Vågen.
I 1922 ble Husevåg havn også formelt avgrenset som havneområde. I Fjordenes Tidende 29. desember 1922, i saken «Grænsen for Husevaag havn», ble grensene beskrevet fra neset på østsiden av havnen, via holmen i Vågen og videre mot Stianeset. I samme sak ble også «Husevaag eldre havn» tatt med i området. Dette viser at havna i Husevåg ikke bare var en naturlig lokal båtplass, men også et avgrenset havneområde i offentlige havnesaker. [K16]
Havna var fortsatt viktig for fisket i Husevåg langt inn på 1900-tallet. I St.prp. nr. 1 for 1978–79 blir fiske omtalt som hovednæringen i Husevåg. Da bodde det omkring 75 personer på stedet, 15 personer hadde fiske som eneyrke, flere hadde fiske som biyrke, og det var til sammen 30 fiskebåter i bygda. Den samme kilden opplyser at havna ble bygd omkring 1920, ved at vestre innløp ble stengt, østre innløp ble innsnevret med molo, og innløpet ble utdypet til om lag tre meter. [K21]
På 1950- og 1960-tallet var «Hovdenes», «Samhold», «Trygg» og «Strandholm» de fire større motorkutterne som særlig preget havna i Husevåg. De var først og fremst fiskefartøy, men båtene kunne også brukes til persontransport og andre praktiske oppgaver når det ordinære rutetilbudet ikke strakk til. «Trygg» er blant annet dokumentert brukt til lokal transport, mens «Strandholm» senere fikk et langt liv som ekspedisjons-, følge- og losjibåt. Etter lokal tradisjon kunne folk i bygda kjenne igjen de ulike båtene på motorlyden.
Les mer om «Hovdenes», «Samhold», «Trygg» og «Strandholm» på siden Historiske båter fra Husevåg.
Dronebilde av Husevåg med moloen, havna og bebyggelsen. Se også dronefilmen for flere luftbilder av bygda og kystlinjen rundt.
Vinter i havna i Husevåg, med snødekte sjøhus, båter og moloen som skjermer den indre havna mot sjøen utenfor. Bildet viser tydelig hvorfor moloen fikk så stor betydning for bygda.
Motorkutteren «Strandholm» (SF-61-V) ved moloen i Husevåg. Båten var en av de fire større kutterne som preget havna på 1950- og 1960-tallet. Bildet er tatt like før båten ble solgt til Ragnar Thorseth i 1978. Foto: Isak Husevåg.
Vågen i Husevåg – båttrafikk og kai
Kaien i Vågen fikk stor betydning da den ble tatt i bruk til rutebåttrafikk på 1950-tallet. I begynnelsen gikk det båtforbindelse til Måløy tirsdag, torsdag og lørdag, men ruten gjorde det ikke mulig å reise til og fra Måløy samme dag. Fiskebåtene fra Husevåg, som uansett skulle levere fangst i Måløy, ble derfor ofte brukt til å frakte folk som trengte å komme frem og tilbake samme dag.
I 1965 begynte skoleruten å gå til Måløy for ungdomsskoleelevene, og samtidig kom det en arbeidsrute. Dette endret sambandet med Måløy og gjorde hverdagen i bygda enklere for både skoleelever og arbeidende.
Fra sjøvei til veiforbindelse
Før de moderne veiene og dagens ferjesamband kom, var sjøen den viktigste forbindelsen mellom bygdene på Husevågøy og resten av Nordfjord. Et konkret eksempel finnes fra folkeavstemningen 13. august 1905, da norske velgere skulle svare ja eller nei til unionsoppløsningen med Sverige. Fjordenes Blad kunngjorde da at stemmeberettigede i Rugsund skulle fraktes gratis med dampskip fra Husevaag, via Krabbestig og Oldeide, til stemmestedet ved Rugsund. Opplysningen viser både den eldre skrivemåten Husevaag, hvor viktig sjøverts ferdsel var for bygdene på Husevågøy, og hvordan selv en nasjonal begivenhet i 1905 måtte organiseres gjennom lokale båt- og dampskipsruter. [K45]
Så sent som i 1972 var Husevåg fortsatt uten veiforbindelse videre over øya. En reportasje i Bergens Tidende beskrev da et samfunn uten bil eller hest, der tyngre varer måtte fraktes med håndkraft, sykkelvogner eller løypestreng. Artikkelen viser også hvor viktig veisaken var lokalt, og omtaler stor skuffelse etter at en veibevilgning falt bort i fylkestinget. For folk i Husevåg handlet veien ikke bare om bekvemmelighet, men om tryggere og enklere forbindelse mot Ramsevika, Måløy og resten av øysamfunnet. [K5]
Utbyggingen kom gradvis. I 1975 kom veien på strekningen Ramsevika – Tytingvåg – Krabbestig, og i 1989 ble veien over fjellet fra Husevåg til Ramsevika bygget. Den siste veistrekningen frem til ferjekaien ved Våganeset ble åpnet 21. august 1992, og bandt øya bedre sammen.
Den røde sjøbua og sildefisket i Vågen
En notis i Tromsøposten 10. desember 1896 viser at Husevåg også var knyttet til storsildfisket i ytre Nordfjord. I omtalen av fisket i Vågsfjorden og Sildegapet står det at det i Davik herred var gjort «et større stæng» ved Husevågen, med om lag 1000 mål opptatt sild og 400–500 mål fra garnfiske. Dette gir et konkret historisk glimt av Husevågen som del av sildefisket, lenge før den røde sjøbua senere ble brukt til mottak av sild. [K2]
Den røde sjøbua ytterst i Vågen er et tydelig spor etter fiskerivirksomheten på land. Grunnen til sjøbua ble sprengt ut av Andreas Husevåg, som etter lokal tradisjon satt og håndmeislet borehullene til langt på natt. Byggingen startet i 1935, og sjøbua sto ferdig i 1937.
Her var det mottak av sild, og det finnes fremdeles merker på veggene som viser hvor høyt sildefangsten kunne ligge. Sjøbua viser hvordan Husevåg ikke bare var et sted der folk rodde eller seilte ut til fiskefeltene, men også et lite mottaks- og arbeidsmiljø på land.
Sildefisket bandt bygda tett til Måløy og den større fiskeriøkonomien i ytre Nordfjord, særlig i årene da hele området var sterkt preget av sildefisket før og etter krigen.
Ishuset – nøkkelen til fersk fisk
Innerst ved moloen ligger ishuset, som ble brukt til lagring av is og kjøling av fersk fisk. Før ferskfiskhåndteringen fikk større plass, var tørking av fisk på bergene en viktig del av fiskearbeidet i Husevåg.
En notis i Nordfjord Folkeblad 13. september 1938 viser at det nye ishuset i Husevåg da var på det nærmeste ferdig. Bare noe isoleringsarbeid sto igjen. Ishuset var beregnet å koste 20 700 kroner, og avisen skrev at dette viste seg å være godt beregnet. Bygget var 8 × 11 meter og delt i tre rom: to rom for is og oppbevaring av fisk, og ett arbeidsrom. Huset var støpt i betong og isolert med kork og annet isoleringsstoff. [K42]
Avisnotisen viser også hvordan ishuset ble reist som et felles lokalt tiltak. Staten ga tilskudd med tre firedeler av kostnaden, mens resten ble dekket av de 18 interesserte gjennom arbeid på anlegget. I nærområdet fantes det flere vann, slik at man slapp lange slepeturer etter is om vinteren. Nordfjord Folkeblad omtaler tiltaket som godt og mente at ishuset kunne komme til nytte på mange måter. [K42]
Gamle sjøhus og naust i Vågen i Husevåg – spor etter en tid da fisket, båtene og sjøtrafikken dominerte hverdagslivet i bygda.
Vågen i Husevåg, der de første sjøhusene ble oppført for fiskere lenger inne i Nordfjorden. Her fikk de kortere vei ut til storhavet og rike fiskefelt.
Den røde sjøbua ytterst til venstre i bildet ligger ved innløpet til Vågen i Husevåg. Sjøbua ble bygget i 1935–1937 og brukt til mottak av sild, og er fortsatt et tydelig spor etter fiskerivirksomheten som bandt bygda tett til sjøen.
Ishuset i Husevåg – det grå betongbygget bak til høyre i bildet ble reist i 1938 og brukt til lagring av is for nedkjøling av fersk fisk. Isen kunne hentes vinterstid fra vann i nærområdet og oppbevares i isolerte rom, slik at fisk kunne holdes fersk gjennom sesongen.
Skole og organisasjonsliv
Fra omgangsskole til bygdehus
Husevåg ble egen skolekrets i 1892, med 9 uker skole i året. I de første årene gikk skolen på omgang i bygda: Hvert hjem tok ansvar for skolen ett år og stilte hus, oppvarming og renhold til rådighet. Fra 1901 ble det betalt noe for skolerom, oppvarming og renhold. [K1]
Før fast skoleordning kom på plass, var skolegangen krevende for barna på Husevågøy og i bygdene omkring. Barn kunne gå til skole på tvers av bygdene, over fjell og fjord, mellom Husevåg, Oldeide, Tytingvåg og Krabbestig. Én lærer hadde lenge ansvar for tre skolekretser: Tytingvåg, Oldeide og Husevåg. Slik var ordningen frem til 1916. Høsten 1916 fikk Husevåg todelt skole, og fra 1917 til 1938 var den todelte skolen i Husevåg knyttet til storskolen i Tytingvåg som én lærerpost. [K1]
Skolehuset i Husevåg ble bygget i 1914 og tatt i bruk i 1915. Kommune og fylke ville bygge huset uten kjeller, men bygdefolket tok selv på seg kostnaden med å få kjeller under bygningen. [K1] Det viser hvor viktig skolen var som lokalt løft og felles prosjekt i bygda.
Skoleprotokollene viser at skolen vokste fra 11 barn og 9 skoleuker i 1892 til 27 barn da skolen ble delt i 1916. Senere hadde Husevåg skole 16 barn i 1941 og 20 barn i 1943. Sigurd Husevåg var lærer ved skolen fra 1918 til 1959, og ble dermed en sentral skikkelse i skolelivet i bygda gjennom mer enn fire tiår. I over 20 år gikk han den om lag fem kilometer lange veien mellom Husevåg og Tytingvåg, over fjell og gjennom ulendt terreng, morgen og kveld. [K1] Sigurd hadde også oppgaver utenfor skolen. I Aalands kommunale oversikt står han oppført som formann for fattigstyret i Davik fra 1932. Sammen med rollene som lærer og senere poståpner viser dette at han hadde en bred offentlig funksjon i bygda og kommunen. [K18]
I Gula Tidend 4. september 1919, under overskriften «Norsk i skulen», står det at folk i Husevåg skolekrets 24. august samme år hadde stemt over hvilket mål som skulle være hovedmål i skolen. Vedtaket om å ta «norsken» ble gjort enstemmig, og 26 stemmeberettigede møtte. Avisen satte dette inn i den større målreisingssammenhengen og skrev at flere skolekretser dermed hadde «sagt farvel til dansken». Notisen viser at Husevåg også var del av språk- og skoleutviklingen på Vestlandet tidlig på 1900-tallet. [K29]
Skolehuset var i bruk som skole helt frem til 2002. Skolen hadde 6 elever i siste skoleår 2001–2002. [K34] Etter nedleggingen ble barna overført til Skram skole i Måløy. Bygdefolket kjøpte deretter skolehuset fra kommunen til en symbolsk sum, og i dag brukes bygningen som forsamlingslokale og felles møteplass for bygda.
Skolehuset i Husevåg – det store, hvite huset til høyre – ble oppført i 1914, etter at Husevåg ble egen skolekrets i 1892. Bygningen var både skole og en viktig fellesarena for bygda, og var i bruk som skole frem til 2002. I dag fungerer den som forsamlingslokale. Årstall for bildet og fotograf er ukjent. Kilde/eier: Familiealbumet til Svein Magne Tunli.
Det tidligere skolehuset i Husevåg. Bygningen ble reist i 1914 og var i bruk som skole frem til 2002. I dag fungerer skolehuset som forsamlingslokale og møteplass for bygda.
Organisasjonslivet i Husevåg
Husevåg skytterlag
Husevåg skytterlag ble stiftet i 1920, med Jens J. Husevåg som første formann. Før laget ble opprettet, hadde flere av skytterne fra bygda vært tilsluttet Hornelen eller Vernet skytterlag. Et oppslag i Norges skyttere i ord og bilder fra 1954 viser at laget hadde 17 medlemmer da opplysningene ble samlet inn [K47].
Etter lokale opplysninger lå skytebanen ved Myrane, sørvest for Husevåg. Plasseringen stemmer godt med beskrivelsen i 1954-kilden: Banen lå i bratt og ulendt terreng, med ur og stein som naturlig bakgrunn. Den hadde to skiver på 400 meter og én skive på henholdsvis 100, 200 og 300 meter. Banen hadde forfalt før andre verdenskrig og var blitt så dårlig at laget ikke lenger kunne arrangere åpne stevner. Medlemmene fortsatte likevel å konkurrere internt om to pokaler som det hadde vært skutt om siden før krigen [K47].
Oppslaget inneholder portretter og personlige opplysninger om tolv av lagets skyttere. Uttalelsene deres gir også et levende og tidvis humoristisk tidsbilde. Arthur Husevåg opplyste at han brukte tobakk, drakk lite kaffe og aldri hadde brukt stimulanser. Reidar I. Husevåg hadde på sin side tydelige leveregler for en skytter: Han anbefalte å «holde seg borte fra drikkevarer» og være «måteholdne med tobakken». Samlet gir oppslaget et sjeldent innblikk i det organiserte fritids- og foreningslivet i Husevåg i første halvdel av 1900-tallet [K47].
Ungdomslaget Samhald og Havgula
Husevågøy hadde også et aktivt organisasjonsliv. Ungdomslaget Samhald ble stiftet 1. desember 1929 av ungdom fra Krabbestig, Tytingvåg og Ramsevik. Laget hadde lagsbladet Havgula, et rikt lagsbibliotek og eget sangkor. I 1945 kjøpte laget tomt til ungdomshus, men huset ble aldri bygd. Ungdomslaget ble nedlagt en gang på 1960-tallet, og arkivet etter laget ble senere tatt vare på i Vågsøy folkebibliotek. [K22]
Husevåg Fiskarkvinnelag
Husevåg Fiskarkvinnelag ble etablert i 1966 og var en del av fiskarkvinnelagstradisjonen i Sogn og Fjordane. Lagene fungerte som møteplasser for kvinner i fiskerimiljøene, særlig i perioder der mennene var borte på fiske og kvinnene hadde mye av ansvaret hjemme. Gjennom møter, studieringer, kurs og lokalt arbeid ble fiskarkvinnelagene både sosiale fellesskap og viktige bidragsytere i kystsamfunnet. [K24]
En reportasje i Bergens Tidende fra 1972 viser at laget allerede få år etter stiftelsen hadde fått en tydelig rolle i bygda. Husevåg Fiskarkvinnelag hadde da 13 medlemmer og samlet inn penger gjennom rundgang mellom hjemmene, håndarbeid, basarer og lokalt samarbeid. Artikkelen viser også at kvinnene ikke bare drev sosialt og praktisk arbeid, men tok del i bygdas felles saker – blant annet i engasjementet for bedre veiforbindelse. [K5]
Faksimile av Havgula, lagsbladet til ungdomslaget «Samhald», datert søndag 18. februar 1945. Utsnittet er gjengitt i Kjelda, årgang 4, nr. 1, mars 1995, utgitt av Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Kilde: Kjelda / Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. [K22]
Kvinnenes foreningsarbeid hadde en viktig plass i Husevåg. Her er kvinner og barn samlet om bord i redningsskøyta RS 40 «Frithjof Wiese» under et besøk i bygda. Ifølge opplysninger som fulgte bildet, var det tre kvinneforeninger knyttet til NLM, Søndagsskoleforbundet og Redningsselskapet, og redningsbasaren var et særlig høydepunkt når skøyta kom med mannskap, filmvisning og omvisning om bord. Ågot Haugen holder livbøyen, og Sanna Thunli står ved siden av henne. De øvrige personene, årstallet og fotografen er foreløpig ikke identifisert. Kilde/eier: Familiealbumet til Ingjerd Skrefsrud.
Post, strøm, telefon og værvarsling
Fra poståpneri til postkontor
En samtidig avisnotis i Fjordenes Tidende forteller at det fra 1. januar 1935 skulle opprettes poståpneri i Husevåg, med navnet Husevåg poståpneri. Lærer Sigurd Husevåg ble ansatt som poståpner, og fra samme tid skulle det settes i gang en postrute mellom Husevåg og Måløy to ganger i uken. Den nye poståpneren skulle også styre postruten. Dette gir et konkret bilde av hvordan Husevåg i mellomkrigstiden fikk fastere forbindelser til Måløy og det offentlige postnettet. [K10]
Poståpneriet lå i Davik herred under Måløy postkontor. Posten til og fra stedet ble sendt med bipostrute nr. 4873 Husevåg – Måløy. Fra 1. april 1970 ble poståpneriet lagt under Nordfjordeid postkontor. Ved etablering av nye poststedsgrupper ble poståpneriet fra 1. november 1973 benevnt som underpostkontor, og fikk fra 1. januar 1977 status som postkontor.
Postkontoret 6716 HUSEVÅG ble lagt ned 26. november 1997, uten at postadressen ble endret. Ved opprettelsen fikk Husevåg datostempel av sveitsertypen med lukket stjerne, og den årlige lønnen som poståpner var 270 kroner. Slike detaljer viser hvor formalisert også den lille lokale posttjenesten var.
Strøm og telefon
Husevågøy fikk elektrisk strøm høsten 1952. I Fjordenes Tidende 27. oktober 1952 står det at strømmen allerede tidlig i september var satt på i ledningene til Husevågøy i Davik. Artikkelen beskriver en sjeldent sterk lokal innsatsvilje i kraftutbyggingen i Sogn og Fjordane: Folk tegnet luter for 500–1000 kroner, og i mange bygder bidro folk selv med transport og dugnadsarbeid ved reising av lavspentlinjer. Slik blir elektrifiseringen av Husevågøy satt inn i en større fortelling om lokalt fellesløft og bygder som fikk elektrisk lys i vinteren 1952–1953. [K23]
Allerede i 1916 ble Husevåg nevnt i Davik herredsstyre i forbindelse med telefon- og telegrafsamband. I referatet ble foreslåtte telefonstasjoner i Berle og Husevåg omtalt, og behovet for bedre samband ble knyttet til isolert beliggenhet, vanskelige fjorder og fiskeriets betydning. [K30] En senere heradsstyresak om rikstelefon til Husevåg viser at arbeidet med fast telefonsamband fortsatte. I 1932 gav heradsstyret ordføreren myndighet til å stille nødvendig trygd for Husevåg rikstelefonstasjon, etter skriv fra Telegrafstyret av 8. oktober samme år. Heradsstyret vedtok også at Husevåg stasjon skulle få samme kommunale godtgjørelse som de andre rikstelefonstasjonene i Davik herad fra 1. januar 1933. [K11]
Selv om telefonsambandet var et offentlig spørsmål tidlig på 1900-tallet, var det lenge få private telefoner i bygda, og flere måtte dele på dem. Frem til midten av 1960-tallet var det bare noen få telefoner i Husevåg. Hovedtelefonen ble lokalt omtalt som «talestasjonen». Dette viser hvordan kontakt med omverdenen lenge var både viktig og praktisk begrenset.
Plakatplassen – bygdas værvarsel
På motsatt side av skolehuset står det i dag en rød driftsbygning. Veggen ble tidligere brukt som oppslagstavle, og stedet fikk navnet «Plakatplassen». Her ble basarer, møter og samlinger i bygda annonsert.
En av fiskerne ringte hver dag kl. 16.30 til værvarslingen for å høre dagens værmelding. Varslet ble skrevet ned og hengt opp på veggen på Plakatplassen. Fargebruken gjorde varselet lett å forstå: Ved kuling eller sterkere vind ble værmeldingen skrevet på rødt papir, mens meldinger om svakere vind ble skrevet på hvitt papir. For fiskerne var det først og fremst vindstyrken som var avgjørende.
Stempelkatalog for Husevåg, registrert under Måløy postkontor i daværende Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane. Katalogbladet dokumenterer poststempelet knyttet til Husevåg og er et konkret spor etter posttjenesten på Husevågøy. Kilde: DigitaltMuseum.
Husevåg sett fra luften, med Vågen, sjøhusene, veien og den grønne innmarka som viser hvordan bygda ligger tett mellom fjorden og landskapet på Husevågøy.
Hovdeneset fyrlykt – lykt mot havet
Hovdeneset fyrlykt ble oppført i 1901. En offentlig oversikt over fyr og fyrlamper i Davik herred oppgir at anlegget var bevilget med 2 200 kroner. Ifølge Fjordenes Tidende 29. april 1929 ble Ole I. Husevåg ansatt som fyrvokter da fyret på Hovdenes kom i drift, og han hadde da hatt stillingen i 28 år. Fyrlykten ble tent i august og slukket i mai, og det ble ført jevnlig tilsyn gjennom hele sesongen. [K59] [K46]
Artikkelen forteller også at 1. mai 1929 markerte et teknisk skifte: Da skulle de gamle lysmetodene brukes for siste gang, før fyrlykten deretter gikk over til gassbluss. I perioden fra 1901 til 1929 var lykten oljedrevet, slik mange mindre fyrlykter var før gass og elektrisk drift ble vanlig. Det innebar jevnlig tilsyn, påfylling av brennstoff og vedlikehold av brenner, glass og linse.
Opplysningen viser hvordan også et lite fyrpunkt ytterst på Husevågøy var del av den større moderniseringen av kystens navigasjonshjelpemidler. Overgangen til gassbluss gjorde driften mer effektiv og reduserte behovet for hyppig tilsyn, samtidig som fyrlykten fortsatt markerte farvannet ved Hovdeneset og innseilingen mot Husevågøy. [K46]
Hovdeneset fyrlykt ytterst på Husevågøy, med innløpet til Nordfjord og Vågsøy på andre siden av fjorden. Skipsfunnet etter D/S «Anhalt», som ble satt i brann under Måløyraidet 27. desember 1941, ligger ved Båtesundhalsen/Ystebuvika på Vågsøy-siden – i området mot høyre i bildet. [K35][K36][K37]
Måløyraidet og krigsårene
Observasjonspostene og okkupasjonen
Den første observasjonsposten tyskerne etablerte på Husevågøy var på vestsiden av Kletten (Rønelden). Der kan man fremdeles se steinmuren hvor observasjonshytten var plassert. Senere bygde tyskerne en ny observasjonspost ved Hovdeneset fyrlykt. Denne var lettere tilgjengelig om vinteren, og det var enklere å tenne og slukke fyrlykten etter ordre fra den tyske havnekapteinen i Måløy.Det var fra denne observasjonsposten de allierte skipene ble oppdaget under Måløyraidet. Tyskerne beslagla skolehuset i Husevåg og brukte det som innkvartering. Undervisningen måtte derfor gå på omgang i husene i bygda. Senere bygde tyskerne opp en brakkerigg i Vågen der det er en hytte i dag (hytten er satt på denne grunnmuren).
Måløyraidet ved fjordmunningen
I grålysningen den 27. desember 1941 er en britisk konvoi på vei inn i Vågsfjorden. I løpet av noen intense timer blir krigens brutale frontlinjer flyttet til to små øyer utenfor norskekysten. Måløyraidet er i gang. Se også en animert oversikt over Måløyraidet
Den allierte konvoien på sju skip, hvorav fire destroyere, starter innseilingen i Vågsfjorden i de tidlige morgentimene tredje juledag. Utsiktsposten ved Hovdeneset fyrlykt på Husevågøy oppdaget skipene og ringte til kommandoplassen i Måløy. Men der var ansvarlig offiser Butziger opptatt med å barbere seg og oppasseren pusset støvlene hans. Ingen tok telefonen. Utkikksposten på Husevågøy ringte så til havnekapteinkontoret i Måløy, og meldte fra, men fikk til svar at de ventet en liten tysk konvoi til Måløy så det var ingen grunn til panikk.
Raidet satte også spor helt ute ved fjordmunningen mot Husevågøy. I den allierte War Department-rapporten fra 1942 står det at Destroyer C kort etter middag meldte om et handelsskip og en væpnet tråler på vei mot Vågsfjorden fra nord. Handelsskipet var S.S. Anhalt, som gikk på grunn ved Båtesundhalsen/Ystebuvika på Vågsøy-siden av innløpet til Nordfjord – rett nord for Hovdeneset fyrlykt på Husevågøy. Under tilbaketrekningen stanset den allierte krysseren ved fjordmunningen og skjøt 15 skudd med 6-tommers kanon på kloss hold mot Anhalt. Skipet ble etterlatt grunnstøtt og i kraftig brann. Skipsfunnet etter Anhalt er i dag registrert i Kulturminnesøk som et automatisk fredet kulturminne under vann. [K35][K36][K37]
Måløyraidet sett fra Husevåg
Også for folk i Husevåg fikk Måløyraidet svært konkrete følger. I boka Folk før IV. Tjueni historier frå Nordfjord blir raidet skildret både gjennom minnefortellingen etter Astrid Husevåg Oppedal og gjennom livshistorien til Johan Husevåg. Astrid var 13 år da hun om morgenen 27. desember 1941 så de britiske krigsskipene sige inn fjordmunningen. Fra fjæresteinene i Husevåg stod hun og andre ungdommer og ropte hurra da fartøyene kom inn forbi Hovden og videre inn Nordfjorden. Slik gjør fortellingen Måløyraidet synlig fra Husevåg, ikke bare fra Måløy. [K15]
Fire unge menn fra Husevåg til alliert side
For fire unge menn fra Husevåg ble Måløyraidet starten på en dramatisk flukt. Harry og Johan Husevåg var brødre, og sammen med Birger og Kristoffer Husevåg bestemte de seg for å komme seg over til de britiske fartøyene. Ifølge fortellingen rodde de fra naustene vest i Stranda på Husevåg og ut til et fartøy som lå ute i fjorden. Johan Husevåg var 19 år da han forlot Norge, og fikk senere registreringssertifikat i London i januar 1942. [K14]
De fire ble etter hvert spredd på ulike oppdrag i krigsinnsatsen. Noen gikk inn i sjøfarten, andre i militær tjeneste eller arbeid knyttet til de allierte. For familiene hjemme fikk flukten et alvorlig etterspill, med uro, forhør og press fra okkupasjonsmakten. Slik viser historien hvordan Måløyraidet ikke bare berørte Måløy og Vågsøy, men også fikk direkte betydning for Husevåg – gjennom observasjonsposten ved Hovdeneset, beslagleggingen av skolehuset og de unge mennene fra bygda som kom seg over til alliert side. Mer informasjon om selve raidet finnes hos Måløyraid Senteret i Måløy.
Faksimile av Fjordenes Tidende-oppslaget «De trodde det var invasjon», publisert 25 år etter Måløyraidet. Oppslaget viser hvordan krigshandlingene i Måløy romjulen 1941 ble husket og formidlet i ettertid, mens teksten til venstre viser hvordan raidet også fikk direkte betydning for Husevåg. Kilde: Fjordenes Tidende.
D/S «Anhalt» i brann ved Båtesundhalsen/Ystebuvika etter Måløyraidet 27. desember 1941. Skipet lå på Vågsøy-siden av innløpet til Nordfjord, rett nord for Hovdeneset og Hovdeneset fyrlykt på Husevågøy. Til venstre i bakgrunnen sees vestspissen av Husevågøy. Fotograf/kilde foreløpig ikke avklart. [K35][K36][K37]
Måløyraidet 27. desember 1941. Bildet viser brann ved en oljefabrikk i Vågsøy/Måløy-området, med britiske soldater på kaien i forgrunnen. Motivet er ikke fra Husevågøy, men gir historisk kontekst til krigshendelsene som også berørte Husevåg og Hovdeneset. Foto: Lt. E. G. Malindine, War Office official photographer. Kilde: Imperial War Museums, War Office Second World War Official Collection, via Wikimedia Commons. Public domain.
Strandakarane – forliset ved Husevågøy i 1903
Den 24. oktober 1903, ved firetiden om morgenen, la to robåter ut fra Husevåg mot området ved Vesteinen for å sette hyseliner. I den ene båten, en seksæring, var Ingebrigt Jakobsen sammen med sønnene Jakob, Peder og Johan. I den andre båten var Peder Jakobsen og sønnen Henrik. Også en båt fra Furneset i Fåfjorden var ute i samme ærend. Uværet kom brått på fra nordvest, og båten med Ingebrigt og de tre sønnene kom aldri tilbake til Husevåg. [K43]
Kildene knytter ulykken til Veststeinsundet, i sjøområdet mellom Klovningen og Vesteinen utenfor Husevågøy. Det finnes ingen sikre øyenvitner til selve forlisøyeblikket, men i Kjell Askelands gjengivelse forteller Henrik Jakobsen at han så seglet komme opp, samtidig som vind og sjø gjorde det uråd å gå opp mot været og hjelpe. To dager senere, da havet hadde roet seg, ble råseglmasten og noe av utstyret funnet ved Festet vest for Nyken. [K43]
Forliset rammet bygda hardt. Tre kvinner satt igjen som enker, og flere barn mistet fedrene sine. I Kjell Askelands bok forteller Ragnvald Husevåg, som hadde barndomsminner fra 1903, hvordan hendelsen ble stående sterkt i bygda. Masten etter båten ble tatt vare på og har vært oppbevart i den gamle sjøbua innerst i Vågen, der den senere ble brukt som garnhenger. Askeland viser også til at selve ulykken er omtalt i Årbok for Nordfjord 1988. [K43] Historien er senere behandlet av Thor-André Skrefsrud i boken Løven i havet – Om forliset ved Husevågøy i 1903. [K44]
Avisoppslaget om Strandakarane – Fjordenes Tidende skrev i Julen 1996 om forliset ved Veststeinsundet i 1903, der Ingebrigt Jakobsen og sønnene Jakob, Peder og Johan omkom etter å ha lagt ut fra Husevåg mot Vesteinen for å sette hyseliner. Hendelsen er senere behandlet i Thor-André Skrefsruds bok Løven i havet – Om forliset ved Husevågøy i 1903.
Krabbestig og Tytingvåg
Kapittelet bygger på en tekst av Karin Nordvik. Språkformen er i hovedsak beholdt, mens enkelte årstall og historiske formuleringer er kontrollert og supplert mot kildene. En stor takk til henne.
Gardane og den historiske bakgrunnen
Bygdene Krabbestig og Tytingvåg ligg sørvendt mot Fåfjorden på Husevågøya. Tytingvåg skule (1926), samla grendene til ein krins. Skulen vart eit naturleg kultursenter for desse to bygdene, ofte nemnd som Tytingvåg krins. I Jacob Aaland si bygdebok [K18] om Davik frå 1939 finn vi at Tytingvåg er ein gamal gard, nemnd i Bjørgvinske Kalveskinn (1306-1350). Aaland identifiserer Tytingvåg med «Pytnavåge» i Bjørgvin Kalvskinn frå tidsrommet 1306–1350. Garden låg under prestebolet i Gloppen fram til 1840–1850-åra. Dei to halvdelane av garden vart innløyste i 1847 og 1850, kvar for 250 spesidalar. Innløysinga omfatta også plassane Tytingvågnes og Litle Langenes. [K18]. To av bruka i Tytingvåg (7 og 16) var opphaldsstad for fiskarar frå Gloppen og Hundvik fram til 1850. Aaland knyter garden til «Krabisdall», som er nemnd i eit skattemanntal frå 1522. Oloff og Gunder på Krabisdall er då førte med skatt. Sjølve forma «Krabbestig» er dokumentert i 1563, då Oluff og Loduigh i Krabbestig svarte éin dalar kvar i skatt. [K18]. Aaland forklarer namnet som ei samansetjing av dyrenamnet krabbe og stige, og skildrar det som ein stad der sjølv krabben har vanskeleg for å koma fram. Dette er ei eldre namnetolking og bør presenterast som Aaland si forklaring, ikkje som sikkert fastslått språkhistorie. [K18]
Krabbestig (og Husevåg) var apostelgods, og låg under Apostelkyrkja i Bergen. Garden vart løyst i 1892 av brukarane.Ramsevik var opphavleg ein husmannsplass under Husevåg, men vart seinare skilt ut som eigen gard og skyldsett i 1838. Aaland omtalar Ramsevik som den yngste garden i Davik herad. Han knyter namnet til planta rams, som tidlegare kunne nyttast som fôrvekst. I 1889 kjøpte Jakob Jakobson garden av distriktslege J. N. Cappelen for 1 000 kroner. [K18]. Ramsevik høyrde til Tytingvåg krins frå ca. 1950 til ca. 1970, elles til Husevåg krins. Ca. folketal rundt 1900: 130 personar, og 1950: 160 personar (medrekna Ramsevik) Det som prega bygdene no rundt 2000-årskiftet er fråflyttinga. Tome hus og få fastbuande. Likevel er det optimisme å spore. Interesse for natur, fritidsbustad og bevaring av arv etter forfedrene, har ført til at det periodevis er rikt folkeliv i bygdene.
Arbeid for livsopphald
Folk livnærte seg med fiske og småbruk i tidlegare tider, (før 2. verdenskrig). I Fåfjorden stod rikeleg med fisk, (derav navnet?) Fisken vart og teken lenger ute i havet ved Veststeinen og Klovningen. Fisken vart oftast levert til Måløy. I Storenaustet på Sjøbudbenken – Tytingvåg, var det salting/tørking av fisk. På Storeholmane ved Tytingvåg (før 1900), var det reist bygningar til mottak av fisk foredla til tørrfisk, og lever til tran. Tørking av fisk på Langeneset ei tid. Stormnatta i 1929 førte til øydelegging av Storenaustet og bygningane på Storeholmane. Truleg vart dette slutten på føretaket. I Verpesvika var det stell av nøter. Bygget var reist etter krigen 1945. Fleire karar i bygda samla seg der for å reparere not og garn. Kvinner og barn la i veg med mat til dei. Stemningsfulle minner frå den tida. Lukt frå sjø, fisk og tjøre som blanda seg med eimen av kjøtsuppe, brød og kaffi. Det var ført straum til dette naustet etter at Husevågøy fekk elektrisk straum i 1952.
Bygdeboka gir også eit glimt av næringsgrunnlaget langt tidlegare. I 1626 var Krabbestig brukt av tre menn. Dei vart skildra som folk med «ringe formue», garden sådde ikkje korn, og Aaland skriv at brukarane livnærte seg av fiskeri. I 1660-åra hadde garden tre husmenn. Opplysningane viser kor sterkt Krabbestig alt tidleg var knytt til sjøen og fisket, og kor avgrensa grunnlaget for korndyrking var. [K18]
Laksenot var vanleg å sjå langs land i laksesesongane. Nota var utsett på faste stader, dette tilfall dei som var eigarar av staden. I Krabbestig vart det brote ut stein frå fjellsida (etter krigen). «Steinbrotet». Steinen kløyvde seg i blokker når den vart sprengd laust. Krutt, meisel og hammar vart brukt. Det vart lagt ned skinner til forflytting av stein. På kaia stod krane som lasta stein til pram ved kai. Fleire av kaiane i Måløy vart oppbygde av desse blokkene. Firmaet Steindal stod for denne drifta. Nedlagt rundt 1950. I Røytevågen var det røyting av kuskinn, fram til tidleg på 1900-talet. Skinnet vart brukt til produksjon av fottøy. Kunnskap og utstyr til å lage og reparere fottøy i fanst rundt om på gardane. Tang-/tare brennig for levering av aske var og attåtnæring. Bygningskunnige menn helt og til i bygdene, dei stod for reising og flytting av husvære til dei som trengde det. Etter krigen vart det stort behov for sesongarbeidarar i Måløy: håskinning, filetering av sild, makrell og sei. Det brakte større forteneste, men slitet var nok det same. Arbeidarane måtte stå til fiskebåten var tom for last.
Gravplass
I jubileumsskrift 1962, frå Rugsund Kyrkje skriv Ingrid Tytingvåg: Gravplassenfor Oldeide, Husevåg og Tytingvåg ligg i Tytingvåg. Det var først i 1918 det vart eigen gravplass. Før den tid var det å fara til Rugsund når ein skulle gravlegge dei døde. Det var nok mange gonger ufyse og strevsame turar. Vedtaket om å skaffe folk her ute eigen gravplass, vekte difor glede i dei tre krinsane. Ein av dei som gjorde mest for å drive dette gjennom, var ordføraren L P Lefdal. (Davik). I sjølve Tytingvåg ligg nokre heller vide myrar. Av desse vart det kjøpt ½ mål for 400 kr. Folk frå dei tre krinsane gjorde så gratisarbeid med gjerding, grøfting og anna turvande arbeid. Klokke fekk dei låne frå den gamle kyrkja på Davik. Ein uvand støpul vart reist, og klokka kom på plass. Våren 1918 var så gravplassen ferdig til innviing. Dette var gjort av sokneprest Eide. Då var alt to lik komne i jorda, før innviinga. I 11 år ringde så den gamle klokka dei døde inn til siste kvile. Men ei stormnatt i 1929 vart støpulen riven overende. Klokka vart slengd med slik kraft i jorda at ho hadde bora seg eit godt stykke ned gjennom. Til all lukke hadde ho ikkje treft berg, så ho var like heil. Men no vart det vedteke å reise ny og betre støpul, og med friviljug innsamling vart det kosta ny klokke på same tid. Klokka vog 99 kg, og prisen var kr 5 pr kg. Med frakt og andre kostnader kom prisen opp i vel 700 kr. På klokka står fylgjande rita inn: «Våk og bed, deg bered, snart jeg ringer deg inn til fred».
Aaland sitt gårdsregister viser at eiendommen Gravlund, bruksnummer 9 i Tytingvåg, ble skjøtet til Rugsund soknekommune i 1914 for 400 kroner. Grunnen ble dermed sikret fire år før gravplassen var ferdig og ble tatt i bruk i 1918. [K18]
I 1953 vart gravplassen utvida med ½ mål til, samstundes som det vart kjøpt veggrunn og kaiplass. Omlag alle gravfylje tok sjøvegen for å komme fram, og det var mange gonger mødesamt både å komme i land med kistene og få dei fram til gravplassen frå sjøen. Kai vart ferdig rundt 1960, vegen vart berre halvferdig, resten av vegen vart ferdig rundt 1975, da det vart bygd veg gjennom bygda til Sørvik og Ramsevik. Den eldste delen av gravplassen vart planert i 1980 åra, da vart nokre av dei eldste gravstøttene freda. Vedlikehald og bevaring er det lite midlar til, plassen vert klipt nokre gonger for året. Nytt kors på klokkehuset kom i 1987. I 2017 vart det gjort dugnad på klokkehuset (Sølvi, Ragna og Gjert) med måling og reparasjon av tak. Dette til glede for oss alle. Ein kuriositet om Husevågøya: tre glasmåleri i Rugsund Kyrkje er gitt av folket på øya.
Skule og kulturliv
Skulehuset vart bygd i 1926, av Davik kommune. I Aaland sitt gårdsregister er skoletomta ført som Ljosheim, bruksnummer 12–13, utskilt fra bruksnummer 3 og 4. Davik kommune fikk skjøte på eiendommen i 1923 for til sammen 1 071 kroner. Tomta var dermed sikret tre år før skolehuset ble reist. [K18] Kjellaren var bygd delvis på dugnad av folk i bygda. Folket ønskte å ha ein samlingsstad. Her møtte bygdefolket til allslags samankomstar. Desse kulturorgana hadde tilhald her: Samhald Ungdomslag, Tytingvåg-skyttarlag, basarar av foreiningane Kveldssol og Framtidsvon, julefestar, 17. mai-festar og Tytingvåg songkor. Besøk av prest, andre religiøse og politiske møter hadde tilhald der. Klasserommet vart og teke i bruk, med traktering i kjellaren. Skyttarlaget hadde skytebane i Degemyra, muren etter vollgrava står enno. Skulen vart lagt ned i 1982, og seinare seld til privatbustad.
Kvinneforeininga Kveldsol
Kvinneforeininga Kveldsol samla kvinner frå Krabbestig og Tytingvåg. I ein protokoll for innkomne bidrag til Gamlemisjonen er Tytingsvåg kvinneforeining nemnd i 1935. Foreininga arbeidde også for redningssaka og andre gode føremål. Medlemmene møttest på føremiddagane i heimane hos kvarandre, medan Kristi himmelfartsdag var fast basardag.
Kveldsol var verksam i om lag 40 år. Anna Tytingvåg – Anna Kristine Kristiansdotter, fødd 1885/86 – er oppgitt som den første leiaren, medan Jossefine Sørvik var den siste. Eit gruppebilete teke ved Tytingvåg skule omkring 1940 dokumenterer fleire av kvinnene som var med i foreininga.
Kommunikasjon
Indre Krabbestig, Steinbrotet, vart det frå 1948 (oppl frå Fjord 1) sett inn rutesamband av Fylkesbåtane eit par gonger for veka. Det var ferga Måløy–Oldeide som hadde anløp til Krabbestig. Der var god, lun landingsplass og kai frå aktiviteten med steinbrotet. Tur om morgonen og retur på ettermiddag. Dette sambandet gjekk til ny kai i Verpesvika var ferdig i 1992. Vågsøy kommune sette inn skulerute Krabbestig–Tytingvåg–Måløy i 1965. Veg gjennom bygdene tok lang tid å ferdigstille. Start i Krabbestig før 1960, med lange pausar til den stod ferdig til Ramsevik i 1975, til Husevåg i 1989, og til ferjesambandet i Verpesvika, ved dagens ferjekai på Våganeset, i 1992. Rutetilbodet som var lagt kunne ikkje nyttast til alle formål. Det vart vanleg med eigne båtar for å komme seg til arbeid, før ferga til Verpesvika. Det vart postombering til Krabbestig–Tytingvåg i 1992, på lik linje som til Husevåg.
Vinterstemning i Tytingvåg på Husevågøya, med snødekte lier og småbruk vendt mot Fåfjorden.
Vinterstille i Tytingvåg på Husevågøya, der fjella speglar seg i sjøen mellom naust, bryggjer og småbåtar.
Steinbrotet i Krabbestig ved Fåfjorden, om lag 1920–1940 – menn i arbeid med uttak og flytting av ei stor steinblokk. Med ei enkel løfteordning, kjetting og handmakt vart steinen handtert for vidare transport sjøvegen. Foto: Richard Indrevik. Kjelde/eigar: familiealbumet til Wenche Myrmel.
Gravplassen i Tytingvåg vart teken i bruk i 1918 som felles gravplass for Oldeide, Husevåg og Tytingvåg. Klokkehuset har sidan vore eit viktig landemerke på staden.
Kvinneforeininga Kveldsol samla kvinner frå Krabbestig og Tytingvåg. Biletet vart teke ved skulehuset i Tytingvåg omkring 1940. Fotograf ukjend. Kjelde/eigar: familiealbumet til Karin Nordvik.
Vil du se flere bilder fra Husevågøy - både sommer, vinter og fra fjellturene? Se fotogalleriet fra Husevågøy.
For eldre foto, se også den historiske bildesiden med motiver fra bygda, sjølivet, arbeidet, husene og hverdagen slik det var før.
Vanlige spørsmål om Husevågøy
Hvor ligger Husevågøy?
Husevågøy ligger ytterst i Nordfjord, mellom Vågsøy og Bremangerlandet, i Kinn kommune.
Hvordan kommer man til Husevågøy, og kan man ta med bil?
Husevågøy nås med ferje mellom Måløy, Husevågøy og Oldeide, og ferjen tar også med biler. Ikke alle avganger anløper Husevågøy, så rutetidene bør sjekkes før avreise.
Kan man besøke Husevågøy uten bil?
Ja, det er mulig å ta ferjen som passasjer og oppleve deler av øya til fots eller med sykkel. Fergetidene bør planlegges på forhånd.
Hva kan man gjøre på Husevågøy?
Husevågøy passer godt for fotturer, sykling, fiske, dykking, kulturminner og rolige naturopplevelser ved fjord og hav.
Finnes det merkede turstier på Husevågøy?
Ja, det finnes flere merkede turstier, blant annet mot Trollholet, Kletten/Rønelden, Rauddalsegga og Hovdeneset fyrlykt.
Finnes det overnatting eller campingplass på Husevågøy?
Det finnes enkelte private utleiemuligheter på Husevågøy, blant annet via Airbnb, men ikke hoteller eller tilrettelagte campingplasser. Besøkende bør sjekke overnatting på forhånd. Telting må skje i tråd med allemannsretten og med hensyn til natur, bebyggelse og lokal bruk.
Finnes det butikk, kafé eller offentlige fasiliteter på Husevågøy?
Husevågøy er et lite og skjermet kystsamfunn uten butikk, kafé eller serveringssted. Besøkende bør derfor ta med mat, drikke og nødvendig utstyr.
Har du spørsmål om øya, historien eller bildene? Kontakt meg gjerne.
Solnedgang ved Husevåg – gyllent kveldslys over Vågen og fjorden, med fjellene som mørke silhuetter mot havet. Bildet gir en rolig avslutning på siden og viser Husevåg som et stille kyststed mellom fjord, fjell og åpent hav.
Short summary in English
Husevågøy is a small island at the mouth of Nordfjord on the west coast of Norway, between Vågsøy and Bremangerlandet, close to the weather-exposed Stad Sea. This page, in Norwegian, covers the island’s history, ferry connection, hiking routes, coastal weather and cultural heritage from prehistoric sites to modern village life.
For a more detailed presentation in English, read my separate page about Husevågøy.
Sist oppdatert: 04. august 2026
Siden blir oppdatert etter hvert som nye kilder, bilder og lokalhistoriske opplysninger blir gjennomgått.
Kilder og grunnlag
Deler av lokalhistorien på denne siden bygger på bygdebokstoff, lokale kilder, eldre aviser, offentlige registre, kart, arkivmateriale og bidrag fra personer med tilknytning til Husevågøy. Kildene brukes som grunnlag for å beskrive øyas historie, skole, ferdsel, bosetting, sjøliv og utvikling over tid.
[K1] Kjellaug Husevåg: «Husevåg skule», i Skulen i Vågsøy i 100 år, utgitt av Vågsøy Lærarlag, 1966.
[K2] Tromsøposten, torsdag 10. desember 1896, nr. 103, 25. årgang. Notis om storsildfisket i Vågsfjorden og Sildegapet, med omtale av et større steng ved Husevågen i Davik herred.
[K3] Matricull for Søe-Etatens Lægder i Aggerhuus Stift, 1777. Oppslag for Rogsunds sogn i Davigs skibrede, der Husevåg er ført som «Huusevog» med matrikkelnummer 93 og skyld 1 pund 21 mark.
[K4] O. Rygh: Norske Gaardnavne. Tolvte bind: Nordre Bergenhus Amt, bearbeidet av A. Kjær. Kristiania: W. C. Fabritius & Sønner A/S, 1919, s. 421. Under gnr. 95 Husevaag oppgis eldre skrivemåter og navneforklaringen Húsavágr.
[K5] Norman Kirkebøe: «Styrer bygda medan mennene er på fiske. Kvinnene i Husevåg er aktive», avisreportasje i Bergens Tidende, lørdag 5. august 1972, s. 9. Foto: Arne Nilsen. Tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket / avistjenesten.
[K6] Kulturminnesøk / Riksantikvaren: «Krabbestig – Fetts fk.nr. 1 og 2 Færeldemyra, Bergkunst», KulturminneId 35550. Registrering av automatisk fredet helleristningsfelt og klebersteinsbrudd ved Krabbestig på Husevågøy.
[K7] Kulturminnesøk / Riksantikvaren: «Fetts fk. nr. 1 – Trollholet, Bosetning-aktivitetsområde», KulturminneId 6086. Registrering av automatisk fredet arkeologisk kulturminne ved Husevåg på Husevågøy.
[K8] Kulturminnesøk / Riksantikvaren: «Fetts fk.nr. 1 Raudesteinbakken, Steinbrudd», KulturminneId 66542. Registrering av automatisk fredet klebersteinsbrudd ved Raudesteinbakken/Ramsevik på Husevågøy.
[K9] Kulturminnesøk / Riksantikvaren: «Tytingvåg 1, Bosetning-aktivitetsområde», KulturminneId 25649. Registrering av automatisk fredet boplass fra yngre steinalder ved Tytingvåg på Husevågøy.
[K10] «Poståpneri i Husevåg», Fjordenes Tidende, nr. 90, 25. årgang, torsdag 15. november 1934.
[K11] «Om rikstelefon til Husevåg», Fjordenes Tidende, nr. 85, 23. årgang, mandag 31. oktober 1932.
[K12] «Skongsnes fyr og Ulvesunds fyr», Fjordenes Tidende, nr. 61, 27. årgang, mandag 10. august 1936.
[K13] Kalle Sognnes: «Klebersteinsbrudd på bergbildefelt», i Nicolay: arkeologisk tidsskrift, nr. 11, 1972, s. 8–9.
[K14] «Johan Husevåg – “Trist å kome heim att til fedrelandet”, i Folk før IV. Tjueni historier frå Nordfjord, Selja Forlag, Førde, 2024, ISBN 978-82-8240-202-6, s. 111–120.
[K15] «Astrid Husevåg Oppedal – “Vi ropte hurra 3. juledag i 1941”, i Folk før IV. Tjueni historier frå Nordfjord, Selja Forlag, Førde, 2024, ISBN 978-82-8240-202-6, s. 168–173.
[K16] «Grænsen for Husevaag havn», Fjordabladet nr. 151, 49. årgang, 21. desember 1922.
[K17] Folketellingen 1960, Davik kommune (1442). Tellingskrets nr. 11 er oppført som Tytingvåg/Ramsevik/Husevåg. I tabellen «Fordelinger i de enkelte tellingskretser etter kjønn, alder, levevei m.v.» er kretsen oppført med 138 menn og 128 kvinner, i alt 266 personer.
[K18] Jacob Aaland: Nordfjord frå gamle dagar til no. II. Dei einskilde bygder. 4. Davik. Sandane: R. Søreides Prenteverk, 1939. Relevant for Husevågøy er den generelle beskrivelsen av øya på trykte sider 24–25, Tytingvåg på sider 313–316, Krabbestigen på sider 317–319, Husevåg og Klovningen på sider 319–324 og Ramsevik på side 324.
[K19] Edvard Os: Selje og Vågsøy. Bygdene og bygdesamfunnet. Band 1/5, bolk II i rekkja Jacob Aaland: Nordfjord frå gamle dagar til no. Oslo, 1957. Omtalen av Vågsberget under «Dei eldste handelsplassane» beskriver handelsstedet, Fæster-familien, Jakob Olsson Lammetun, virksomhetene på Vågsberget og i Måløy, og at Husevåg i 1727 ble bygslet bort og senere nevnes blant gårdene knyttet til dette handels- og jordgodsmiljøet.
[K20] Kristian Fure: «Leidangskipnaden», i Årbok for Nordfjord 1961. Eit skrift for folke- og kulturminne, 5. årgang. Utgjeve av Nordfjord Sogelag og Firda Ungdomslag, 1961, s. 9–19. Relevant for Husevågøy/Rønelden: omtalen av veter, varder og mulige synslinjer i ytre Nordfjord, særlig s. 14–15.
[K21] St.prp. nr. 1 (1978–79), Fiskeridepartementet. Avsnittet «Husevåg, Vågsøy, Sogn og Fjordane», s. 26–27. Kilden omtaler folketall, fiske som hovednæring, antall fiskere og fiskebåter, havnebyggingen omkring 1920 og planlagte utbedringer av havna i Husevåg.
[K22] Hermund Kleppa: «Havgula i pengeskåp», Kjelda. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, årgang 4, nr. 1, mars 1995, s. 6. Artikkelen omtaler ungdomslaget Samhald på Husevågøy, lagsbladet Havgula, lagsbibliotek, sangkor, kjøp av tomt til ungdomshus i 1945, nedleggingen av laget på 1960-tallet og bevaringen av arkivet.
[K23] «Sjeldsynt innsatsvilje i Sogn og Fj. for kraftutbyggjing», Fjordenes Tidende, nr. 76, 44. årgang, mandag 27. oktober 1952. Artikkelen omtaler kraftutbyggingen i Sogn og Fjordane, med lokal tegning av luter, transport og dugnadsarbeid ved reising av lavspentlinjer. Husevågøy i Davik nevnes konkret i forbindelse med at strømmen var satt på i ledningene til øya tidlig i september 1952.
[K24] Inger Thorun Hjelmervik: Kjerringkavet. Fiskarkvinner i Sogn og Fjordane fortel. Selja Forlag / Sogn og Fjordane fiskarkvinnelag, 2004. ISBN 82-91722-39-0. Særlig s. 138–141, med omtale av Husevåg Fiskarkvinnelag, fiskarkvinnelagenes rolle som møteplass, lokalt organisasjonsarbeid og bevaring av kystkultur.
[K25] Per Fett: Davik prestegjeld, i serien Førhistoriske minne i Fjordane, nr. 10. Bergen: Universitetet i Bergen, Historisk Museum, 1960, s. 14 og funnkart. Registrert 1937 av Per Fett, revidert i marka 1958 av Per Fett og à jour 1959. Relevant for Husevågøy: omtale av Krabbestig gnr. 94 med Færeldemyra, helleristninger og grytebrot/klebersteinsuttak; Husevåg gnr. 95 med Trollholet; og Ramsevik gnr. 96 med Raudesteinen/Raudesteinbakken.
[K26] Johs. Bøe: «To helleristninger fra Ytre Nordfjord», i Nordfjords Kyst. Utgitt i anledning Norsk-Amerikanernes 100-aars jubileum. Bergen: A.S. John Griegs Boktrykkeri, 1925, s. 35–40. Relevant for Husevågøy: tidlig faglig omtale av helleristningsfeltet ved Færeldemyra, med beskrivelse av beliggenhet, bergflate, skipsfigurer, skålgroper, ringfigurer, øksefigur, bevaring og eldre datering/tolkning.
[K27] Matrikul for Nordre Bergenhuus Amtifølge Lov af 17de December 1836. Christiania, 1837. Oppføring for Husevaag i Nordre Bergenhuus Amt, Sønd- og Nordfjord Fogderi, Davigs Thinglag, Davigs Præstegjeld.
[K28]Store norske leksikon, «aa – bokstav». Artikkelen opplyser at aa ble erstattet med å i offisiell norsk rettskrivning i 1917.
[K29] «Norsk i skulen», Gula Tidend, 4. september 1919. Notis om avstemning 24. august 1919 i Husevåg skolekrets i Davik om hovedmål i skolen; 26 stemmeberettigede møtte, og vedtaket om å ta «norsken» ble gjort enstemmig.
[K30] «Referat», Fjordenes Tidende, nr. 86, 7. årgang, 4. november 1916, s. 1. Referat fra forhandlingene i Davikens formannskap og herredsstyre 27. oktober 1916. Omtaler telefon- og telegrafsamband og foreslåtte telefonstasjoner i Berle og Husevåg.
[K31] «Fraa Husevaag-øyi», Gula Tidend, nr. 77, 13. årgang, 31. mars 1917, s. 1. og 4. Samtidig skildring av Husevågøy med omtale av geografi, skolekretser, folketall, fiske, gårdsbruk og husdyrhold, Trollhellaren, Kletten, telefonbehov og planlagt statlig havnearbeid i Husevåg. Tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket.
[K32] Digitalarkivet / Arkivverket: Folketellingen 1801, for Davik prestegjeld, Rugsund sogn, tellingskrets 002, bosted 0046 Husevog. I den håndskrevne originalen er stedet ført som «Huusevog Gaard». Oppføringen viser 11 personer fordelt på to familier.
[K33] Digitalarkivet / Arkivverket: Folketellingen 1900, tellingskrets «Husevaag» i Davik herred, Nordre Bergenhus amt. Viser tellingskretsen Husevåg i 1900-folketellingen.
[K34] Stortinget: «Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til kunnskapsministeren», Dokument nr. 15:894 (2014–2015), innlevert 21. april 2015 og besvart 28. april 2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Vedlegg i Excel-format med oversikt over nedlagte og opprettede grunnskoler, basert på Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Regnearket oppgir Husevåg skule i Vågsøy kommune med 6 elever i skoleåret 2001–02 og som nedlagt i 2002–03.
[K35] Kulturminnesøk / Askeladden: «Anhalt, Skipsfunn», kulturminneID 140129. Registrert som arkeologisk minne / kulturminne under vann i Kinn kommune, Vestland. Registreringen gjelder skipsvraket etter Anhalt, bygget 1921, BRT 5870, og oppgir forlis 27. desember 1941.
[K36]Joseph H. Devins Jr.: Måløyraidet. Commando-angrepet som endret forløpet av den annen verdenskrig. Med innledning av Asbjørn Barlaup. Oversatt av Leiv Frodesen. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1967. Originaltittel: The Vaagso Raid. Se særlig s. 168 og s. 184–187, der Anhalt omtales som del av den tyske kystkonvoien, satt på grunn ved Råsundhalsen og senere beskutt av HMS Chiddingfold, med ytterligere salver mot vraket under den britiske tilbaketrekningen.
[K37] United States War Department, Military Intelligence Service:British Commandos, Special Series No. 1, MID 461. Washington: U.S. Government Printing Office, 9. august 1942. Chapter 3, Section I: «Vaagso (Norway) Raid». Skannet original tilgjengelig via Internet Archive. Brukt som alliert krigstidrapport om Måløyraidet, innseilingen i Vågsfjorden og omtalen av S.S. Anhalt og eskortefartøyet Donner.
[K38] Digitalarkivet/Nasjonalarkivet: Panteregister-/grunnboksblad for Stigen, senere Kinn gnr. 345 bnr. 6, tidligere Vågsøy gnr. 145 bnr. 6 og Davik gnr. 95 bnr. 6. Bladet inneholder også overførte henvisninger til delings- og utskiftningsforretninger fra tiden før Stigen ble opprettet som selvstendig bruk i 1893. Jacob Aaland daterer utskiftningen av Husevåg innmark til 1878 og utmarken til 1880, mens registeret viser senere registrerings- eller tinglysingsår i 1879 og 1886. Henvisningene dokumenterer derfor ikke at Stigen eksisterte som eget bruk i 1876.
[K39] «Hamnebudgettet», Gula Tidend, nr. 5, lørdag 6. januar 1917, 13. årgang. Avisnotis om forslag til budsjett for hamnestellet kommende periode. Under nye anlegg nevnes «Husevaag» i Davik, Sogn og Fjordane, med to moloer. Tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket / avistjenesten.
[K40] Österreichische Nationalbibliothek: Landkarten von Norwegen. Manuskript, datert 1594. Person: Tycho Brahe (1546–1601). Signatur: Cod. 10688/1–3 HAN MAG. Digital visning via ÖNB Viewer. Relevant for Husevågøy-siden fordi kartet viser Nordfjordområdet og fører inn Husevåg med skrivemåten «Huseuog».
[K41] Meteorologisk institutt: Ekstremværrapport – Tor, 29.–30. januar 2016, MET-info 14/2016. Rapporten oppgir at Kråkenes målte 48,9 m/s i maksimal middelvind under ekstremværet Tor. Se også Store norske leksikon, «Kråkenes fyr», som oppgir 48,9 m/s middelvind og 61,7 m/s vindkast ved Kråkenes under Tor 29. januar 2016.
[K42] «Ishuset i Husevåg», Nordfjord Folkeblad, tysdag 13. september 1938, nr. 98, 6. årgang. Notis om det nye ishuset i Husevåg, med opplysninger om kostnad, størrelse, rominndeling, isolasjon, statstilskudd og lokal arbeidsinnsats.
[K43] Kjell Askeland: «Ulukka på Vesteinsundet 1903», i Folk før. Femti historier frå Nordfjord, Selja Forlag, 2008, s. 30–33. Kapittelet bygger blant annet på minnefortellinger fra Ragnvald Husevåg og omtaler forliset 24. oktober 1903, båtene fra Husevåg, funnet av råseglmasten og hvordan hendelsen satte spor i bygda. ISBN 978-82-91722-94-8.
[K44] Thor-André Skrefsrud: Løven i havet. Om forliset ved Husevågøy i 1903, Oplandske Bokforlag, 2024. ISBN 978-82-7518-289-8. Boken går nærmere inn på forliset 24. oktober 1903, de fire fra Husevågøy som omkom, og hvordan ulykken preget familiene og lokalsamfunnet i ettertid.
[K45] Karianne Schmidt Vindenes: «1905 – Bremanger kommune», Kringom / Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, publisert 29. november 2004, oppdatert 21. august 2025. Artikkelen omtaler folkeavstemningene i 1905, Davik og Bremanger kommuner, røystestedene og velgertransporten til Rugsund, blant annet kunngjøringen i Fjordenes Blad 9. august 1905 om gratis dampskipstransport fra Husevaag, Krabbestig og Oldeide.
[K46] Fjordenes Tidende, mandag 29. april 1929, nr. 33, 20. årgang. Artikkelen «Ole I. Husevaag. 55 aar» omtaler Ole I. Husevåg som fisker, båtfører og fyrvokter, og gir opplysninger om overgangen fra femkeiping til møringsbåt, dekkbåten «Hovdenes» fra 1900, motorbåt fra 1907 og bruk av gasbluss ved fyret på Hovdenes fra 1929.
[K47] Willy Røgeberg (red.): Norges skyttere i ord og bilder – søndre og vestre del. Kulturforlaget, Oslo 1954, s. 879–881. Oppslag om Husevåg skytterlag. Digitalisert utgave hos Nasjonalbiblioteket.
[K48] Erling Våge: «Seks-greiners storfangst», Fjordenes Tidende, mandag 24. oktober 1994, s. 10. Reportasje om Isak Husevågs felling av en 115 kilo tung seksgreiner ved Hovdeneset, den lokale hjortestammen og begynnelsen på hjortejakt på Husevågøy.
[K49] Else Marie Husevåg: Husevåg – ei bygd ved kysten på 1800-talet. Semesteroppgave i ½-årig samfunnsfag ved Høgskulen i Sogndal, skrevet våren 1981. Oppgaven bygger blant annet på folketellinger, utskiftingsprotokoll og utskiftingskart, skifteprotokoll, eldre aviser, fiskerihistorisk litteratur og muntlige opplysninger fra bygdefolk. Særlig relevant for Husevågøy-siden er omtalen av befolkningsutvikling, husmenn og leilendinger, kvinner og barns arbeid, boforhold, jordbruk, fiskeri og årsrytmen i fiskarbondelivet på trykte sider 12–24 og 38–41.
[K50] Digitalarkivet/Nasjonalarkivet: Nordfjord sorenskriveri, panteregistre og pantebøker for Husevåg. Panteregisteret for løpenummer 235, senere bnr. 3 og pantebok folio 91 dokumenterer skjøtet til Ivar, Peder og Hans Jakobssøner i 1873 for 1 000 spesidaler. Dette gjelder bnr. 3-grenen. Panteregisteret for løpenummer 234,panteregisteret for løpenummer 234a, senere bnr. 1 og pantebok folio 200 dokumenterer skjøtet til Daniel T. Rønneberg i 1876 for 900 spesidaler. Pantebok folio 137 dokumenterer skjøtet på bnr. 1 til Gabriel Samsonsen, datert 8. april 1893, utstedt av lensmann Arnaldus Lem som fullmektig for kommandør Ravn med flere, for 1 200 kroner og tinglyst 7. oktober 1893. Pantebok folio 140 inneholder en senere sikkerhetserklæring på inntil 1 000 kroner; dette var ikke kjøpesummen. Skylddelingsforretningen for Stigen, folio 121, panteregisteret for Stigen og skjøtet til Knud Jakobsen, folio 138 dokumenterer opprettelsen og overdragelsen av Stigen i 1893.
[K51] Digitalarkivet / Nasjonalarkivet: Folketellinger og tinglysingsmateriale som dokumenterer de to bostedene med navnet Stigen og overgangen til Bakke. Kilden omfatter Stigen bnr. 6 i 1900, husmannsplassen Stigen i 1900, «Stigen (plads)» i 1910, «Stigen (gaard)» i 1910, panteregisterbladet for Bakke bnr. 13, skjøtet og bruksrettsbestemmelsen fra 1915–1916 på pantebokside 78 og side 79, samt Bakke bnr. 13 i 1920 og Stigen bnr. 6 i 1920.
[K52] Kjell Askeland: «Møte med redningsmannen», i Folk før. Femti historier frå Nordfjord. Førde: Selja Forlag, 2008, s. 174–177. Opprinnelig publisert i Fjordenes Tidende 21. juli 2007. Kapittelet bygger på samtaler med Ivar Endal og Normann Oldeide og omtaler redningsaksjonen ved Bådesundskjera sommeren 1952, Arthur Husevågs deltakelse og Hovdenesets plassering i farvannet. ISBN 978-82-91722-94-8
[K53] «6 Carnegie-medaljer og heidersløn til Måløy», Fjordabladet, fredag 19. desember 1952, nr. 94, 78. årgang. Avisnotis om redningsaksjonen ved Bådesundskjera 19. juni 1952 og Carnegiefondets hedring av de seks redningsmennene. Notisen opplyser at Gustav Vågsberg, Arthur Husevåg og Normann Oldeide fikk sølvmedalje og 600 kroner hver, mens Georg Vågsberg, Bernhard Våge og Sverre Oksholm fikk bronsemedalje og 400 kroner hver. Tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets Nettbibliotek.
[K54] Registreringssentral for historiske data, UiT Norges arktiske universitet: Matriklene for 1838 og 1886, Sogn og Fjordane, Davik. Matrikkelen fra 1838 fører Husevåg som matrikkelnummer 95 med løpenummer 234 hos Østen Jakobsen og løpenummer 235 hos Isak Hansen. Matrikkelen fra 1886 fører løpenummer 234a som gnr. 95 bnr. 1 hos Daniel Rønneberg, løpenumrene 234b og 235b som bnr. 2 Klovningen hos Johanne Marie Ravn og løpenummer 235a som bnr. 3 hos Iver Jakobsen. Den offisielle matrikkelen fra 1886
[K55] Jacob Aaland: Nordfjord frå gamle dagar til no. II. Dei einskilde bygder. 5. Selje, Sør- og Nord-Vågsøy. Andre bolk. Sandane: R. Søreides Prenteverk, 1943. Se særlig s. 383 om apostelgodset, Fæster-familien og Husevåg, s. 384 om Kristen O. Husevåg som lagrettemann og s. 392 om Aleksander Fæster og Vågsberget.
[K56] Riksarkivet (utg.): Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567. Bind 3: Skatten av Bergenhus len 1563. Oslo: Jacob Dybwad, 1938, s. 165, avsnitt (384). Under Husevåg står «Bornny j Husseuogh j daler» og «Oluff ibid. j daler», som viser at Bornny og Oluff i Husevåg ble ført med én daler hver i skatt. Digitalisert av Digitalarkivet/Nasjonalarkivet.
[K57] Alexander Bugge og Fredrik Scheel (utg.): Regnskap over skibsskatten aar 1563. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1916, nr. 6. Trondhjem: Aktietrykkeriet, 1917, s. 6. Under «Skips skattenn aff Nordffiord 1563» står «Oluff po huseuog Schipper oc styremannd», ført med en halv våg fisk i skatt. Fotnote 2 identifiserer stedet forsiktig som «Husvaagøy i Daviken?». Utgaven bygger på skatteboken for Bergenhus len 1563 i Riksarkivet.
[K58] Finans- og Tolldepartementet (utg.): Norges matrikel. Matrikulerede Eiendomme og deres Skyld den 1 Oktober 1906 i Nordre Bergenhus Amt. Kristiania: J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1907, s. 319, Daviken herred, Rugsund sogn. Matrikkelen fører gnr. 95 Husevaag med 11 bruksnumre: Husevaag bnr. 1 og 3, Klovningen, Hovden, Holmesund, Stigen, Haugen, Indrebø, Øvrebø, Nesbø og Vestheim. Kolonnen «Eierens eller brugerens navn» oppgir blant annet Gabriel Samsonsen ved bnr. 1 og Knud Jakobsen ved Stigen, bnr. 6.
[K59] Sogn og Fjordane: Indstilling fra Trafikplankomiteen av 1919. Bergen: A.S. John Griegs Boktrykkeri og N. Nilssen & Søn, 1921, s. 291. Under omtalen av Davik herred opplyses det at havneanlegget i Husevåg var under utførelse og kalkulert til 199 000 kroner. I løpet av de tre foregående årene var 107 000 kroner bevilget, fordelt med 30 750 kroner fra havnevesenet og 76 250 kroner fra staten. Kilden oppgir også at Hovdenes fyrlampe var bevilget med 2 200 kroner og oppført i 1901.