Stigen i Husevåg – historien om et kystbruk
Stigen er et tidligere småbruk i Husevåg, opprettet som selvstendig eiendom i 1893. Gjennom skjøter, folketellinger, grunnbøker, familiearkiv og fysiske spor på eiendommen kan historien følges fra Knud Jakobsen gikk fra å være leilending til å bli selveier, og videre gjennom flere generasjoner frem til dagens eiere. Siden dokumenterer både eiendommen, menneskene som bodde her og hvordan livet på et lite kystbruk var knyttet til jordbruk, fiske og familiens daglige arbeid.
Stigen er privat eiendom. Siden er laget som historisk dokumentasjon, ikke som besøksmål.
Stigen i korte trekk
Bruksnavn: Stigen
Opprettet: 1893
Opprinnelig eiendomsnummer: Davik gnr. 95, bnr. 6
Senere: Vågsøy gnr. 145, bnr. 6
I dag: Kinn gnr. 345, bnr. 6
Adresse: Husevågvegen 77
Første dokumenterte eier: Knud Jakobsen Husevåg
Dagens eiere: Ann-Elisabeth Tunli Moe og Svein Magne Tunli
Registrert areal i 2017: 17 642 m²
På denne siden
Husevåg før Stigen
Stigen eksisterte ikke som en egen eiendom før i 1893. Området som senere ble gnr. 95, bnr. 6, var tidligere en del av den større gården Husevåg. Historien om Stigen må derfor begynne med Husevåg som et samlet gårds-, bruks- og ressursområde, lenge før grensene til de enkelte eiendommene ble trukket opp.
Fra sjøbruk til fast gårdsmiljø
Navnet Husevåg er kjent i skriftlige kilder fra 1563. [K1] På et kart over Nordfjord fra 1594 er stedet ført som «Huseuog». [K23] Jacob Aaland mente at det trolig først stod sjøboder eller fiskehus ved vågen, brukt i deler av året av folk som ønsket kortere vei ut til fiskefeltene. Etter hvert utviklet dette sesongpregede sjøbruksmiljøet seg til et mer fast gårds- og bygdemiljø. [K1]
Frem til 1731 var Husevåg én gård og ett bruk. Gården ble da delt i to like store bruk. Etter at brukerne løste gården i 1870-årene, ble Husevåg videre delt i 16–18 mindre parter, de fleste med egne navn. Stigen ble opprettet som en av disse selvstendige eiendommene i 1893. I matrikkelen fra 1777 er stedet ført som «Huusevog», noe som viser at Husevåg da var en egen navngitt gårdsenhet i det eldre administrative systemet. [K1] [K2]
Husevåg var samtidig en del av et større eiendoms-, handels- og fiskerimiljø rundt Vågsfjorden. Jorda, beitene og andre ressurser kunne være eid av personer og handelsmiljøer utenfor bygda, mens familiene som bodde på gården brukte jorda gjennom bygsel eller andre leieforhold. Overgangen fra leilendinger til lokale selveiere skjedde først gradvis gjennom 1800-tallet. [K1] [K4] [K5]
Husevåg i 1801
Folketellingen 1. februar 1801 fører bostedet som «Huusevog Gaard». Det bodde da elleve registrerte personer i Husevåg, fordelt på to familier. [K3]
Tellingen viser dermed Husevåg som et lite, men etablert gårdsmiljø med to gårdbrukerhusholdninger. Jordbruk er den eneste uttrykkelig oppgitte hovednæringen. Dette utelukker ikke at familiene også deltok i fiske og annet sjøbruk, men slike aktiviteter er ikke registrert særskilt i tellingen.
Det er ikke mulig å plassere de to familiene på bestemte deler av det senere eiendomslandskapet. Folketellingen oppgir verken gårdsnummer, bruksnummer, grenser eller plasseringen av husene.
Folketellingen fra 1801 fører bostedet som «Huusevog Gaard». Elleve personer var registrert, fordelt på to gårdbrukerfamilier. Stigen eksisterte ennå ikke som eget bruk, og tellingen gir ikke grunnlag for å plassere familiene på den senere eiendommen. Kilde: Digitalarkivet/Nasjonalarkivet. [K3]
Familie 1 Huusevog Gaard 1801: 6 personer
Familie 2 Huusevog Gaard 1801: 5 personer
Eiendomslandskapet blir delt opp
På 1800-tallet skjedde det store endringer i eiendomsforholdene i Husevåg. I 1873 fikk brødrene Ivar, Peder og Hans Jakobssøner skjøte på Husevåg for 1 000 spesidaler. Dette er den tidligste dokumenterte overdragelsen til lokale selveiere som hittil er funnet i panteregistrene. [K4]
Grunnboks- og pantebokmaterialet viser samtidig hvordan den eldre gårdsstrukturen gradvis ble delt og ordnet på nytt:
I 1876 ble det gjennomført en skylddeling under Husevåg.
I 1879 ble innmarken utskiftet.
I 1886 ble utmarken utskiftet.
Den 4. mars 1892 ble det gjennomført en delingsforretning som senere ble vist til da Stigen ble opprettet.
Utskiftningene skulle blant annet avklare jordteiger, grenser, ferdsel og bruksrettigheter mellom brukerne. Utmarken omfattet ressurser som beite, lyng og torv, og nettopp rettigheter til lyng og torv ble senere tillagt Stigen. [K5] [K7]
Disse forretningene opprettet ikke Stigen som egen eiendom. De viser derimot hvordan jorda og rettighetene i Husevåg gradvis ble klarere fordelt, og hvordan grunnlaget ble lagt for nye, selvstendige bruk.
Fra leilending til selveier
To år før Stigen ble opprettet som eget bruk, bodde Knud Jakobsen med familien sin i Husevåg. Knud var tippoldefar til dagens eiere av Stigen, søsknene Ann-Elisabeth Tunli Moe og Svein Magne Tunli. Folketellingen fra 1. januar 1891 viser dermed familiens situasjon like før eiendommen kom inn i slekten.
Knud Jakobsen i 1891
Knud Jakobsen er registrert under husliste 68, tellekrets nr. 7 i Davik herred. Han var gift, født i Selje og oppført som «Selv Hovedperson», noe som betyr at han var familieoverhode. Som næring står det: «Bruger af jord og fisker»
Knud kombinerte altså jordbruk og fiske. I feltet for stilling i næringen står forkortelsen «Leil.», som etter all sannsynlighet betyr leilending. Han brukte jord som tilhørte en annen eier, normalt mot leie eller bygsel, og var ennå ikke selveier. [K6]
Knuds nærmeste familie bestod av:
Knud Jakobsen, f. 1853 (feilaktig oppført Knudt og f. 1851 i folketellingen)
hustruen Stin Isaksdatter, f. 1851
sønnen Johan Knudtsen, f. 1881
sønnen Olav Knudtsen, f. 1887
Senere kilder bruker også navneformen Stina Ivarsdotter om Knuds kone. Stinas patronym var Isaksdatter, slik det fremgår av kirkebøkene og flere folketellinger. I folketellingen fra 1920 ble hun ført som «Stina Ivarsdotter», men denne formen avviker fra de øvrige kildene og må regnes som en feilregistrering. [K6] [K13] [K14] [K15]
Sønnen Johan var omkring ni eller ti år ved tellingen og ble senere oldefar til dagens eiere. Olav var omkring tre eller fire år og bodde fortsatt sammen med foreldrene på Stigen ved folketellingen i 1900.
Bodde familien allerede på Stigen?
Husliste 68 var ikke en adresse eller et gårds- og bruksnummer. Det var folketellingens fortløpende nummer for bostedet innenfor tellingskretsen.
Stigen eksisterte heller ikke som en selvstendig eiendom i januar 1891. Folketellingen dokumenterer derfor ikke at Knud og familien bodde på området som senere ble Stigen. De kan ha brukt jord som senere inngikk i eiendommen, men dette er foreløpig ikke dokumentert.
Folketellingen viser dermed familiens stilling like før et avgjørende vendepunkt. I 1891 var Knud Jakobsen leilending, bruker av jord og fisker i Husevåg. To år senere ble han eier av det nyopprettede gårdsbruket Stigen. Selve opprettelsen av eiendommen og vilkårene som fulgte med, behandles i neste del.
Stigen opprettes som eget bruk i 1893
Våren 1893 ble Stigen opprettet som et selvstendig gårdsbruk. Etter flere tiår med skylddeling og utskiftning i Husevåg ble en del av hovedbruket skilt ut og solgt til Knud Jakobsen, tippoldefaren til dagens eiere.
Stigen blir et eget bruk
Den formelle skylddelingsforretningen ble holdt på Husevåg 17. april 1893 etter anmodning fra Gabriel Samsonsen Husevåg og Knud Jakobsen Husevåg. Begge var til stede under forretningen. [K7]
Stigen ble skilt ut fra Gabriel Samsonsen Husevåg sitt hovedbruk, daværende gnr. 95, bnr. 1. Før delingen hadde hovedbruket en samlet matrikkelskyld på 1,38 mark. Skylddelingsmennene vurderte den utskilte delen til omtrent en fjerdedel av hele brukets verdi.
Etter delingen ble skylden fordelt slik:
Gabriels gjenværende hovedbruk: 1,04 mark
det nye bruket Stigen: 0,34 mark
Den utskilte eiendommen fikk bruksnavnet Stigen, gårdsnummer 95 og bruksnummer 6. Den nye matrikkelenheten ble formelt registrert 6. mai 1893. [K7] [K12] Bruksnummer 6 har vært uendret siden opprettelsen, selv om gårdsnummeret senere er endret som følge av kommune- og matrikkelendringer. [K9] [K12] [K18]
Rettigheter og begrensninger
Med Stigen fulgte rett til lyng og torv til brensel i den angitte utmarken. Dokumentet ser ut til å plassere disse bruksrettighetene vest for veien.
Det fulgte derimot ikke med rett til:
«landslott», forstått som andel i sildefiske
laksefiske
Skylddelingen viser dermed at eiendomsretten til jorda, bruken av ressursene i utmarken og fiskerettighetene ble behandlet som forskjellige rettigheter. [K7]
Knud Jakobsen kjøper Stigen
Den 18. september 1893 utstedte Gabriel Samsonsen Husevåg det formelle skjøtet til Knud Jakobsen. Skjøtet ble underskrevet på Ytre Maurstad, og kjøpesummen var 250 kroner. Beløpet var oppgitt som betalt. [K8]
Skjøtet bekreftet at salget omfattet den nyutskilte eiendommen Stigen, med de rettighetene og begrensningene som var fastsatt ved skylddelingen. Dette var den første dokumenterte hjemmelsoverføringen etter at Stigen var blitt opprettet som eget bruk.
Det originale skjøtet er bevart i familiens eie og dokumenterer den formelle overdragelsen av Stigen til Knud Jakobsen i september 1893. [K8]
Det originale skjøtet fra Gabriel Samsonsen Husevåg til Knud Jakobsen Husevåg, underskrevet på Ytre Maurstad 18. september 1893. Kjøpesummen for Stigen var 250 kroner og er oppgitt som betalt. Skjøtet omtaler også rettighetene og begrensningene som fulgte eiendommen. Kilde: privat familiearkiv. [K8]
Gabriel Samsonsen Husevåg (1864-1946) sammen med kona Kristianne. Årstall og fotograf er ikke avklart Kilde: Familiealbumet til Kjell Husevåg
Med Knud kjøp begynte den familietilknytningen som senere førte eiendommen videre gjennom flere generasjoner og frem til dagens eiere, Ann-Elisabeth Tunli Moe og Svein Magne Tunli. De enkelte eierskiftene presenteres i neste del.
Tre datoer markerer opprettelsen av Stigen: 17. april 1893 ble skylddelingen gjennomført, 6. mai ble den nye matrikkelenheten registrert, og 18. september fikk Knud Jakobsen skjøte på eiendommen. [K7] [K8] [K12]
Skylddelingen og skjøtet oppgir ikke om det allerede stod et våningshus på den utskilte eiendommen i 1893.
Eiendommen, grensene og gårdsnumrene
Stigen har vært registrert med bruksnavnet Stigen og bruksnummer 6 siden bruket ble opprettet i 1893. Gårdsnummeret har senere blitt endret som følge av kommune- og matrikkelendringer, mens eiendommens utstrekning også ble påvirket av fradelingen av bruksnummer 16 i 1920.
Dagens eiendomskart over Stigen, Kinn gnr. 345, bnr. 6, med eiendommens registrerte arealer og grenser markert i gult. Kartet viser utstrekningen fra bebyggelsen ved Husevågvegen 77 og vestover i utmarka. Nord for Stigen ligger gnr. 345, bnr. 16 Norheim (Husevågvegen 79), som ble skilt ut fra Stigen i 1920. Denne parsellen ligger tilstøtende gnr. 345, bnr. 6 mot nord. De viste grensene følger dagens matrikkelopplysninger og dokumenterer ikke nødvendigvis det opprinnelige grenseløpet da Stigen ble opprettet i 1893. Kilde: Kartverket, Eiendomskart, hentet 28. juli 2026. [K19]
Fra Davik til Kinn
Da Stigen ble skilt ut som eget bruk i 1893, lå eiendommen i Davik kommune og ble registrert som: Davik gnr. 95, bnr. 6
Da Vågsøy kommune ble opprettet 1. januar 1964, fulgte Stigen med fra Davik. Eiendommen beholdt først det gamle nummeret og omtales i skjøtet fra august 1964 som: “Stigen, gnr. 95, bnr. 6 … i Vågsøy, tidligere Davik”
Senere ble gårdsnumrene i Vågsøy omnummerert, og Stigen fikk betegnelsen: Vågsøy gnr. 145, bnr. 6
Da Vågsøy ble en del av Kinn kommune 1. januar 2020, ble gårdsnummeret igjen endret: Kinn gnr. 345, bnr. 6
Utviklingen kan dermed oppsummeres slik: 95/6 Davik → 95/6 Vågsøy → 145/6 Vågsøy → 345/6 Kinn
Dette er ikke fire forskjellige eiendommer. Det er den samme eiendommen som har fått nye gårdsnumre som følge av administrative endringer. Bruksnummer 6 har vært uendret siden opprettelsen i 1893. Dagens adresse er Husevågvegen 77, 6716 Husevåg. [K10] [K12] [K18]
To bruk med navnet Stigen
Jacob Aalands gårdsoversikt fra 1939 fører to forskjellige bruk i Husevåg med navnet Stigen: bnr. 6 og bnr. 13. Eiendommen som dokumenteres på denne siden, er bnr. 6 Stigen, opprettet i 1893 og i dag registrert som Kinn gnr. 345 bnr. 6. Bnr. 13 Stigen var en annen eiendom med en egen bruker- og eierhistorie. De to brukene må derfor ikke blandes sammen når navn, personer og historiske dokumenter vurderes. [K1]
Fradelingen av bruksnummer 16
En del av Stigen ble skilt ut gjennom en skylddelingsforretning avholdt 16. desember 1919. Parsellen fikk navnet Norheim og ble gitt en matrikkelskyld på 18 øre, tilsvarende 0,18 mark. Skylddelingen ble tinglyst ved månedstinget for Vågsøy og Davik 2. februar 1920. Samme dag ble det tinglyst et skjøte fra Knut Husevåg til sønnen Olav Husevåg på den utskilte parsellen. Skjøtet var datert 22. januar 1920, og vederlaget var 1 000 kroner og kår. Norheim ble opprettet som gnr. 95 bnr. 16 og omfattet omkring sju mål. [K9] [K29]
Eiendommen var Davik gnr. 95 bnr. 16 ved fradelingen. I dag er den Kinn gnr. 345 bnr. 16. Parsellen ligger nord for og grenser til Stigen gnr. 345 bnr. 6. Plasseringen fremgår av dagens eiendomskart, men de nåværende matrikkelgrensene dokumenterer ikke nødvendigvis grenseløpet nøyaktig slik det ble merket i terrenget ved fradelingen. [K19]
I skylddelingsforretningen beskrives grensene punkt for punkt med utgangspunkt i kjennetegn i terrenget. Blant grensemerkene og stedsangivelsene som nevnes, er steingjerde, fjellmark, sjøen og «Kirkebakken». Beskrivelsen viser hvordan den om lag sju mål store parsellen ble avgrenset i landskapet da Norheim ble opprettet. [K9]
På tidspunktet for fradelingen var Stigen oppført med en samlet matrikkelskyld på 0,35 mark. Skylddelingsmennene fastsatte skylden for den fraskilte eiendommen Norheim til 18 øre, tilsvarende 0,18 mark, mens 17 øre – 0,17 mark – ble stående igjen på hovedbruket Stigen. Skylden ble dermed ikke delt i to helt like deler. [K9]
Da Stigen ble opprettet i 1893, var bruket registrert med en skyld på 0,34 mark. Skylddelingsforretningen fra 1919 viser imidlertid uttrykkelig en samlet skyld på 0,35 mark. Skyldgrunnlaget må derfor ha blitt justert med 0,01 mark mellom 1893 og 1919, men det er foreløpig ikke dokumentert når eller hvorfor denne endringen ble foretatt. [K9]
Kjøperen av den utskilte parsellen var Olaf Knutsen Husevåg, som i kirkeboken er registrert med det fulle navnet Olaf Andreas Bernt Knudsen. Han ble født i Husevåg 23. desember 1887 som sønn av Knud Sakarias Jakobsen og Stina Isaksdatter. Olaf var yngre bror til Johan Knutsen Husevåg, som overtok hovedbruket Stigen i 1922. Fradelingen innebar dermed at Knud først skilte ut en del av eiendommen til sønnen Olaf, før resten senere ble overtatt av sønnen Johan. [K6] [K9] [K24]
Olaf var gift med Josefine Bertine Abelsdatter fra Olsbø. I 1910 bodde de sammen med sønnen Karl i samme registrerte bostedsenhet som Knud og Stina på Stigen. Familien fikk senere ytterligere fire barn. [K14] [K25] [K27] Ved datteren Solveig Kathrines dåp i april 1919 ble Olaf ført som fisker og gårdbruker med bosted «Nordheim (Husevåg)». Familien ser dermed ut til å ha bodd på eller brukt den senere Norheim-parsellen allerede før skylddelingen ble avholdt i desember samme år. [K9] [K26]
I folketellingen fra 1920 bodde familien på Fjorstad i Sør-Vågsøy, der Olaf arbeidet som fabrikkarbeider. [K27] Han døde på Spitsbergen 5. juli 1923, bare 35 år gammel. Kirkeboken omtaler ham som gift arbeider, men oppgir verken dødsårsak eller nærmere arbeidssted. [K24] [K28]
Grensene til Stigen
Skylddelingsforretningen fra 1893 fastsatte Stigen som en egen matrikkelenhet, men dokumentet viser også til en tidligere delingsforretning fra 4. mars 1892. Denne ser ut til å ha beskrevet deler av grensene før Stigen formelt ble opprettet. [K7]
I dokumentet fra 1893 omtales blant annet en «tredje linje». Uten delingsforretningen fra 1892 er det ikke mulig å identifisere denne grenselinjen sikkert i dagens terreng.
De opprinnelige grensene kan derfor ikke rekonstrueres fullt ut bare ved hjelp av skylddelingen fra 1893. En nærmere kartlegging må bygge på:
delingsforretningen fra 1892
skylddelingen fra 1893
fradelingsdokumentet for bruksnummer 16 fra 1920
det gamle grunnboksbladet
eldre og nyere eiendomskart
Dagens digitale kart viser de nå registrerte grensene, men dokumenterer ikke i seg selv at alle grenselinjene har vært uendret siden 1893.
To eiendomsteiger i 2017
Kartverkets matrikkelopplysninger fra 2. oktober 2017 registrerte Stigen som en bebygd grunneiendom bestående av to eiendomsteiger. [K12]
Arealet var fordelt slik:
Teig 1: 6 522,1 m²
Teig 2: 11 120,4 m²
Samlet registrert areal: 17 642,5 m²
Teigene er dermed ikke to selvstendige eiendommer, men inngår i den samme matrikkelenheten, som i dag har betegnelsen Kinn gnr. 345, bnr. 6.
Matrikkelen registrerte i 2017 også våningshus, landbruksbygning og naust, båthus eller sjøbu på eiendommen. Opplysningene må likevel brukes med en viss forsiktighet. Landbruksbygningen stod fortsatt registrert selv om løen var blitt ødelagt under ekstremværet Dagmar i romjulen 2011 og ikke gjenoppført.
Stigen har beholdt både navnet og bruksnummeret siden 1893. Gårdsnummeret har skiftet fra 95 til 145 og deretter til 345, mens fradelingen i 1920 og dagens to teiger viser hvordan eiendommens areal og registrerte struktur har utviklet seg.
Eiere og generasjoner
Siden Knud Jakobsen kjøpte Stigen i 1893, har eiendommen blitt ført videre gjennom flere generasjoner av samme familie. Eierhistorien følger ikke alltid den enkleste linjen fra foreldre til barn. Stigen har også gått mellom besteforeldre, barnebarn og søsken, samtidig som eldre familiemedlemmer har fått sikret borett på eiendommen.
Slektstre og eierlinje for Stigen fra 1893 til dagens eiere.
1893–1922: Knud Jakobsen f. 1853
Knud Sakarias Jakobsen var den første eieren av Stigen og tippoldefar til dagens eiere. Han ble født i Vedvik 10. januar 1853. Kildene bruker flere navneformer, blant annet Knudt, Knud og Knut, og enkelte folketellinger og dødskilder oppgir feilaktig 1851 eller 1852 som fødselsår. Dåpsinnførselen viser at riktig fødselsår er 1853. [K22]
I 1893 kjøpte han det nyopprettede bruket Stigen av Gabriel Samsonsen Husevåg for 250 kroner. [K8] Han overdro eiendommen til sønnen Johan i 1922 og døde som kårmann 4. desember 1924. [K9] [K22]
1922–1964: Johan Knutsen Husevåg f. 1881
Knud overdro Stigen til sønnen Johan ved skjøte datert 11. mars 1922. Skjøtet ble tinglyst 7. april samme år, og kjøpesummen var 2 200 kroner. Den formelle overdragelsen fullførte et generasjonsskifte som allerede var i gang i den praktiske driften. [K9]
Johan, som i folketellingen fra 1920 er ført som Johan Sivert Ananias K. Husevåg, var oldefar til dagens eiere og gift med Jensine Oline Marie Husevaag. [K6] [K9] [K15]
Det praktiske generasjonsskiftet begynte før den formelle overdragelsen av eiendommen. I 1910 bodde både Knud og Stina og sønnen Johan med familie på Stigen, men i to separate bostedsoppføringer. I folketellingen fra 1920 ble Johans husholdning regnet som den som eide gården, mens Knud og Stina bodde på føderåd i en egen bygning. Det formelle eierskiftet ble fullført da Johan fikk skjøte på Stigen i 1922. [K14] [K15]
1964–1978: John Gustav Tunli f. 1942
Den 5. august 1964 overdro Johan Stigen til barnebarnet John Gustav S. Tunli. Kjøpesummen var 4 000 kroner, og skjøtet ble tinglyst 12. august samme år. Overdragelsen omfattet Stigen med våningshuset og de rettighetene og forpliktelsene som fulgte eiendommen. [K10]
Overdragelsen inneholdt flere familievilkår:
Johan beholdt vederlagsfri borett i våningshuset så lenge han levde.
Johns mor, Sanna Tunli, fikk tilsvarende borett.
Johns yngre bror Kåre fikk rett til å bo der til han ble myndig.
1978–2017: Kåre Tunli f. 1946
I 1978 ga John og hans kone Stigen videre til Johns bror Kåre Tunli. Overdragelsen skjedde som gave, og eiendommens verdi ble satt til 8 000 kroner. Skjøtet ble tinglyst 11. august 1978. [K11]
Sanna Tunli beholdt vederlagsfri borett så lenge hun levde.
Kåre var onkel til dagens eiere og bror til deres far, Svein Kåre Tunli. Han bodde på Stigen i mange år og videreførte familiens tilknytning til eiendommen.
Fra 2017: Ann-Elisabeth f. 1969 og Svein Magne f. 1964
Den 3. august 2017 ble Stigen overført som gave til søsknene Ann-Elisabeth Tunli Moe og Svein Magne Tunli. De mottok en ideell halvpart hver, og skjøtet ble tinglyst 14. september 2017. [K12]
Stigen hadde også vært barndomshjemmet til deres far, Svein Kåre Tunli. Med overdragelsen i 2017 ble eiendommen dermed ført videre til en ny generasjon, mer enn 120 år etter at deres tippoldefar Knud Jakobsen kjøpte bruket.
Eierrekken fra 1893 til i dag er Knud Jakobsen → Johan Knutsen Husevåg → John Gustav Tunli → Kåre Tunli → Ann-Elisabeth Tunli Moe og Svein Magne Tunli.
Menneskene og livet på Stigen
Folketellingene fra 1900, 1910 og 1920 gir tre øyeblikksbilder av livet på Stigen. De viser hvem som bodde der, hvordan familien endret seg mellom generasjonene og hvordan eldre og yngre familiemedlemmer levde side om side på det lille gårdsbruket.
1900 – Knud og Stina på sitt eget bruk
Ved folketellingen 3. desember 1900 var Stigen registrert som et selvstendig bosted på gnr. 95, bnr. 6. På eiendommen bodde:
Knud Jakobsen (også benevnt Knud Jakobsen Husevåg) f. 1853
hustruen Stin Isaksdatter, senere også skrevet Stina f. 1851
sønnen Olav Knudsen f. 1887
Knud var tippoldefar til dagens eiere av Stigen, Ann-Elisabeth Tunli Moe og Svein Magne Tunli. Stina var deres tippoldemor. Med denne familien begynte den sammenhengende slektstilknytningen til eiendommen som senere ble ført videre gjennom sønnen Johan og de påfølgende generasjonene.
Knud ble ført som gårdbruker og fisker, mens Stin var registrert som gårdmannskone. Olav var omkring 13 år og hadde allerede fiskeri oppført som beskjeftigelse. Alle tre var hjemme på tellingsdatoen. [K13]
Tellingen viser en liten husholdning uten tjenestefolk, losjerende eller andre slektninger. Knud hadde da eid Stigen i sju år, og familien bodde og arbeidet på bruket som han hadde kjøpt i 1893.
1910 – to bostedsoppføringer på Stigen
Folketellingen 1. desember 1910 har to separate bostedsoppføringer med navnet Stigen. Begge er registrert under Davik gnr. 95 bnr. 6. Tellingen viser dermed at både Knud og Stina og sønnen Johan med familie bodde på eiendommen, men i hver sin registrerte bostedsenhet. [K14]
Johan Knutsen f. 1881
hustruen Jensine Samuelsdatter f. 1884
døtrene Sanna Johansdatter f. 1906 og Ida Johansdatter f. 1908
Gjertrud Verpeide f. 1845
Johan var sønn av Knud (første eier) og Stina og oldefar til dagens eiere. Han var registrert med fiskeri som yrke. Jensine hadde ansvaret for både husstell og fjøsstell. Sanna ble senere mor til Svein Kåre Tunli og var dermed farmor til dagens eiere, Ann-Elisabeth Tunli Moe og Svein Magne Tunli. [K14] [K21]
I husholdningen bodde også den omkring 65 år gamle enken Gjertrud Verpeide. Hun var ført som føderådskone og som en losjerende som hørte til familien. Folketellingen oppgir ikke hennes nøyaktige slektsforhold til Johan eller Jensine.
• Knud Jakobsen Husevaag f. 1853
• hustruen Stina Isaksdatter f. 1851
• sønnen Olav Knutsen f.1887
• Olavs hustru Josefine Abelsdatter f.1887
• deres sønn Karl Olavsen f.1909
Knud kombinerte fortsatt fiskeri og jordbruk. Stina arbeidet med husstell og fjøsstell, Olav med fiskeri og Josefine med husstell. Ingine Olsbø var midlertidig til stede som besøkende på tellingsdatoen og var derfor ikke blant de fem hjemmehørende personene på bostedet. [K14]
Til sammen var ti personer hjemmehørende i de to bostedsoppføringene på Stigen. Elleve personer var til stede på tellingsdatoen når den midlertidig besøkende Ingine Olsbø regnes med. Folketellingen viser dermed at to familiekretser levde side om side på den samme eiendommen allerede i 1910.
1920 – to generasjoner og to husholdninger
Folketellingen 1. desember 1920 gir det tydeligste bildet av generasjonsskiftet på Stigen. Det bodde da seks personer på eiendommen, fordelt på to husholdninger. [K15]
Husholdning 1, den yngre familien bestod av:
Johan Sivert Ananias K. Husevåg (Johan Knutsen Husevåg) f. 1881
hustruen Jensine Oline Marie Husevaag f.1883
datter Sanna Johansdatter f. 1906
datter Hjørdis Solveig J. Husevåg f. 1916
Johan ble i tellingen regnet som den som eide gården, selv om det tinglyste skjøtet først kom i 1922. Han hadde dermed overtatt den praktiske bruken og ansvaret for Stigen før den formelle hjemmelsoverføringen.
Husholdning 2:
Knud Jakobsen Husevåg f. 1853
hustru Stina Isaksdatter Husevåg f. 1851 – feilført som «Stina Ivarsdotter» i tellingsskjemaet
Knud Jakobsen (første eier av Stigen) ble nå ført som føderådsmann og tidligere gårdbruker og fisker. Ekteparet hadde dermed trukket seg tilbake fra den aktive driften og fikk bolig og underhold gjennom en føderådsordning.
Føderåd var en vanlig måte å sikre den eldre generasjonen på når gården ble overtatt av yngre familiemedlemmer. Ordningen kunne omfatte bolig, mat, brensel og andre nødvendige ytelser. Folketellingen viser dermed ikke bare hvem som bodde på Stigen, men også hvordan omsorgen mellom generasjonene ble organisert.
Et generasjonsskifte i praksis
De tre folketellingene viser en tydelig utvikling:
I 1900 bodde Knud, Stina og Olav på Stigen.
I 1910 hadde Stigen to separate bostedsoppføringer: Johan og Jensine med familie i den ene, og Knud og Stina sammen med Olaf og hans familie i den andre. [K14]
I 1920 var Johan den praktiske brukeren, mens Knud og Stina levde på føderåd.
Folketellingene viser hvordan Stigen fungerte som arbeidssted, familiehjem og trygghet for den eldre generasjonen. Fra Knud og Stina i 1900, gjennom Johans etablering med egen familie og frem til føderådsordningen i 1920, kan vi følge et generasjonsskifte som foregikk gradvis – først i den praktiske driften og senere gjennom den formelle eiendomsoverføringen.
Hverdagsliv rundt huset
Folketellingene forteller hvem som bodde på Stigen, men de historiske bildene viser mer av det daglige livet rundt hjemmet. Tunet var både oppholdsplass og arbeidsområde, med barn, høns, hage og praktiske gjøremål tett på våningshuset. Bildet nedenfor gir et sjeldent innblikk i dette hverdagsmiljøet.
Et barn blant høns på tunet ved våningshuset på Stigen. Bildet gir et konkret glimt av hverdagslivet på småbruket, der bolig, hage, dyrehold og daglige gjøremål var samlet tett rundt huset. Årstall og fotograf er ikke avklart. Kilde: Familiealbumet til S.M. Tunli.
Arbeid og livsgrunnlag
Stigen var et lite kystbruk der jordbruk, husdyrhold og fiske ble kombinert. Kildene gir ikke et fullstendig bilde av driften gjennom alle perioder, men folketellingene og dokumentene fra 1980–1981 viser at familiens livsgrunnlag var basert på arbeid både på land og på sjøen.
Jordbruk og fiske i 1900
Ved folketellingen i 1900 ble Knudt Jakobsen ført som gårdbruker og fisker. På Stigen ble det dyrket korn eller poteter, og familien holdt husdyr. Tellingen oppgir ikke hvilke vekster som ble dyrket, hvilke dyr familien hadde eller hvor stor produksjonen var. Det ble ikke registrert fjærkre, bikuber, kjøkkenhage eller frukthage. [K13]
Sønnen Olav var omkring 13 år og hadde allerede fiskeri oppført som beskjeftigelse. Dette viser at arbeidet på sjøen ikke bare var knyttet til husfaren, men også kunne involvere yngre familiemedlemmer.
Stigen var dermed både et hjem og et aktivt gårdsbruk. Jorda og husdyrene ga mat og andre nødvendige ressurser, mens fisket var en viktig del av familiens arbeid og inntektsgrunnlag.
Arbeidsdelingen i 1910
Folketellingen fra 1910 gir et bredere bilde av arbeidsdelingen på Stigen enn det den ene bostedsoppføringen alene viser. Johan Knutsen hadde fiskeri som yrke, mens Jensine stod for husstell og fjøsstell. I den andre bostedsoppføringen kombinerte Knut Husevaag fiskeri og jordbruk. Sønnen Olav arbeidet med fiskeri, mens Stina og Josefine var registrert med henholdsvis husstell og fjøsstell og husstell. [K14]
Johan ble ikke uttrykkelig ført som gårdbruker dette året. Knuts oppføring viser derimot at han fortsatt drev med både jordbruk og fiske. Sammen med opplysningene om kvinnenes fjøsstell dokumenterer dette at gårdsdriften fortsatt var en viktig del av virksomheten på Stigen.
Folketellingen viser dermed to familiekretser som deltok i det samlede livsgrunnlaget på eiendommen. Fisket, jordbruket, dyrestellet, arbeidet i hjemmene og omsorgen for barna var fordelt mellom flere medlemmer av familien.
Motorbåtfiske i 1920
I folketellingen fra 1920 ble Johan registrert med formuleringen: «Driver fiske på motorbåt, rorskar»
Opplysningen viser at Johan deltok i fiske om bord på en motorbåt og hadde funksjon som rorskar. Den betyr ikke at han eller familien eide båten. Etter det som er kjent i familien, hadde Stigen-familien ingen egen motorbåt på denne tiden. Den første kjente motoriserte båten i familiens eie var en mindre båt med påhengsmotor som Kåre Tunli anskaffet på 1970-tallet. [K21]
Folketellingen forteller ikke hvem som eide motorbåten Johan arbeidet på, hvilken båt det var eller hvilket fiskeri han deltok i. [K15]
Knut ble samtidig ført som føderådsmann og tidligere gårdbruker og fisker. Kombinasjonen av jordbruk og fiske hadde dermed fulgt familien gjennom generasjonsskiftet, selv om den eldre generasjonen nå hadde trukket seg tilbake fra den aktive driften.
Slått og hesjing før motoriseringen
Historiske bilder fra Stigen viser hvordan innmarken ble slått og hesjet før motoriserte redskaper kom i bruk. Gras ble slått for hånd med langorv og stuttorv, samlet med rive og deretter lagt på hesjer for å tørke. Arbeidet krevde mange hender og var avgjørende for å skaffe vinterfôr til dyrene.
Et bilde fra omkring 1950 viser Johan Knutsen Husevåg i slåttearbeid med langorv. Andre bilder viser flere personer i arbeid med graset og store deler av innmarken dekket av hesjer. Samlet dokumenterer bildene både arbeidsmåten, landskapet og hvor omfattende innhøstingen kunne være.
Johan Knutsen Husevåg, oldefar til dagens eiere, i slåttearbeid på innmarken ved Stigen omkring 1950. Gras ble slått for hånd med langorv før det ble raket, båret og lagt på hesjer som vinterfôr. Fotograf ukjent. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli.
Flere personer i slåtte- og hesjearbeid på innmarken ved Stigen. Gras som var slått for hånd, ble raket sammen og lagt på hesjer for å tørke til vinterfôr. Bildet viser hvor arbeidskrevende innhøstingen var før motoriserte redskaper ble tatt i bruk. Årstall og fotograf er ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli.
Slått og hesjing på innmarken ved Stigen. Store deler av jordene er dekket av hesjer der graset tørket til vinterfôr etter å ha blitt slått, raket og båret for hånd. Bildet viser både omfanget av arbeidet og hvordan innmarken ble utnyttet før motoriserte redskaper kom i bruk. Årstall og fotograf er ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli.
Bildene viser at slåtten på Stigen fortsatt ble gjennomført med håndredskaper og stor manuell arbeidsinnsats omkring midten av 1900-tallet. Arbeidsmåten var en videreføring av det småbruket som folketellingene beskriver, der jordbruket måtte kombineres med fiske og annet arbeid.
Et aktivt småbruk omkring 1980
Da Kåre Tunli overtok Stigen i 1978, fulgte det bo- og driveplikt med eiendommen. Et kontrollskjema fra Vågsøy jordstyre viser at egenerklæringen ble avgitt 26. juli 1978, og at fristen knyttet til bo- og driveplikten var satt til 26. juli 1979. Jordstyret meldte senere at fristen etter deres vurdering var overskredet. [K16]
Saksdokumentene gir den mest konkrete beskrivelsen som hittil er funnet av jordbruksdriften på Stigen. Vågsøy jordstyre opplyste 5. november 1980 at eiendommen hadde et samlet areal på omkring 19 dekar:
• 5 dekar dyrket jord
• 13 dekar delvis overflatedyrket jord
• 1 dekar til hus og tun
19 dekar var et avrundet samtidstall, mens matrikkelen i 2017 registrerte 17 642,5 m².
Vinteren 1979–1980 hadde bruket ni vinterfôrede sauer. Jordstyret bekreftet også at Kåre gjennom årene hadde hjulpet moren Sanna med arbeidet i onnene. Opplysningene viser at Stigen fremdeles var i aktiv drift med jordbruksarealer, innhøsting og sauehold. [K16]
Bruket var likevel for lite til å gi fullt levebrød. Jordstyret beskrev Stigen som «ikkje noko leveveg, men ein heim å koma til når han er på land». Kåre hadde også forklart at han måtte kombinere driften med fiske og annet arbeid.
Bo- og drivepliktsaken avsluttes
Landbruksdepartementet hadde først fått melding om at Kåre ikke hadde flyttet til eiendommen, og ba ham derfor forklare seg. Den videre behandlingen viste at opplysningene myndighetene først hadde mottatt, ikke ga et fullstendig bilde av situasjonen.
Vågsøy jordstyre anbefalte fritak fra boplikten, men under forutsetning av at bruket fortsatt ble drevet. Landbruksdepartementets endelige brev 4. februar 1981 var formulert på en annen måte. Departementet la til grunn at Kåre alltid hadde bodd på eiendommen og heretter ville drive den for egen regning. Det ble derfor ikke ansett nødvendig å foreta seg noe mer, og saken ble avsluttet uten ytterligere tiltak. [K16]
Dokumentene viser en tydelig kontinuitet i Stigens historie. Knudt kombinerte jordbruk og fiske omkring 1900, Johan deltok senere i fiske om bord på motorbåt, og omkring 1980 ble jorda fortsatt høstet og det ble holdt sauer.
Dokumentene viser en tydelig kontinuitet i Stigens historie. Knud kombinerte jordbruk og fiske omkring 1900, Johan deltok senere i fiske om bord på motorbåt, og omkring 1980 ble jorda fortsatt høstet og det ble holdt sauer. Kildene viser dermed at driften gjennom flere perioder måtte kombineres med fiske eller annet arbeid. Det var Vågsøy jordstyre som i 1980 uttrykkelig beskrev Stigen som for lite til å gi fullt levebrød alene. [K13] [K15] [K16]
Husene og landskapet
Bygningene og landskapet på Stigen er viktige kilder til hvordan eiendommen har vært brukt gjennom generasjonene. Folketellingene dokumenterer bosettingen og utviklingen i bebyggelsen, mens fotografier, matrikkelopplysninger og familieopplysninger har gjort det mulig å skille mellom det eldre våningshuset og huset som står på eiendommen i dag.
Det eldre våningshuset
Folketellingen fra 1900 dokumenterer at det stod et bebodd våningshus på Stigen. Her bodde Knudt Jakobsen, hustruen Stina og sønnen Olav. Ingen separat side- eller uthusbygning ble registrert som brukt til overnatting den aktuelle natten. [K13]
Dette betyr ikke at eiendommen manglet fjøs, løe, naust eller andre driftsbygninger. Folketellingen registrerte bare om en separat bygning ble brukt til nattopphold.
Folketellingen fra 1910 har to separate bostedsoppføringer på Stigen, begge registrert under gnr. 95 bnr. 6. Den ene omfattet Johan og familien, mens den andre omfattet Knut og Stina sammen med Olav og hans familie. I begge oppføringene ble spørsmålet om sidebygninger med natteopphold besvart med nei. [K14]
Dette må ikke forstås som dokumentasjon på at det bare stod ett bebodd hus på hele eiendommen. De to separate bostedsoppføringene viser at to familiekretser var registrert hver for seg på Stigen, men oppføringene identifiserer ikke de fysiske bygningene de bodde i. Folketellingen fra 1920 er derfor fortsatt den første kilden som uttrykkelig beskriver to fysisk atskilte bolighus: hovedbygningen og føderådsbygningen. [K14] [K15]
To bolighus i 1920
Folketellingen fra 1920 gir den mest detaljerte beskrivelsen av bebyggelsen på Stigen. Eiendommen hadde da to fysisk atskilte bolighus:
hovedbygningen, der Johan og familien bodde
en egen føderådsbygning, der Knut og Stina bodde
Hovedbygningen var i 1½ etasje og hadde ett kjøkken og fire beboelsesværelser. To av rommene kunne brukes hele året, mens to bare var egnet til bruk i sommerhalvåret. Johan, Jensine og døtrene Sanna og Hjørdis bodde i huset. [K15]
Gjennom sammenstilling av folketellingen, historiske fotografier og familieopplysninger er det avklart at hovedbygningen fra 1920 er våningshuset som fortsatt står på eiendommen. Folketellingen gir dermed den første uttrykkelige bygningsbeskrivelsen av dagens hus og dokumenterer sikkert at det var tatt i bruk som hovedbygning senest i 1920. [K15] [K21] Andre kilder taler samtidig sterkt for at huset stod der allerede i 1910, slik det behandles nærmere nedenfor.
Føderådsbygningen var i én etasje og hadde ett helårs beboelsesrom, men ikke eget registrert kjøkken. Her bodde Knut og Stina som en egen husholdning. Kilden forteller ikke hvordan matlagingen var organisert, men den kan ha foregått i hovedbygningen som en del av føderådsordningen. [K15] [K21]
Våningshuset som er dokumentert i folketellingen fra 1900, stod omkring 10–15 meter sør for dagens hus. Når folketellingen fra 1920 samtidig beskriver en mindre, separat føderådsbygning, er det derfor svært sannsynlig at dette var det eldre våningshuset som Knut, Stina og Olav hadde bodd i i 1900. Det eldre huset ser dermed ut til å ha fått en ny funksjon som føderådsbolig etter at dagens våningshus var blitt oppført.
Denne tolkningen gir en sammenhengende utvikling av tunet:
I 1900 var det eldre huset eiendommens bebodde våningshus.
Senest i 1920 var dagens hus tatt i bruk som hovedbygning.
Det eldre våningshuset ble da trolig brukt som føderådsbolig for Knut og Stina.
Folketellingen knytter ikke uttrykkelig føderådsbygningen til våningshuset fra 1900, men plasseringen, størrelsen og bruken gjør dette til den klart mest sannsynlige forklaringen. Det er foreløpig ikke avklart når det eldre huset ble revet eller fjernet.
Tilleggsoppgaven til folketellingen 1920 viser to bolighus på Stigen: hovedbygningen i 1½ etasje med kjøkken og fire beboelsesrom, og en føderådsbygning i én etasje med ett rom og uten eget kjøkken. Til sammen bodde seks personer i bygningene. Kilde: Digitalarkivet/Nasjonalarkivet. [K15]
Husholdning nr. 1 eide gården og disponerte hovedbygningen, som er huset som står på Stigen i dag. Bygningen hadde ett kjøkken og fire beboelsesrom; to kunne brukes hele året og to bare i sommerhalvåret. Husholdningen bestod av fire personer. Kilde: Digitalarkivet/Nasjonalarkivet. [K15]
Husholdning nr. 2, Knut og Stina på føderåd, disponerte ett helårs beboelsesrom i den separate føderådsbygningen. Bygningen hadde ikke eget registrert kjøkken. Kilde: Digitalarkivet/Nasjonalarkivet. [K15]
Dagens våningshus
Folketellingen fra 1920 dokumenterer at dagens våningshus da var tatt i bruk som hovedbygning på Stigen. Historiske oversiktsbilder, familiefotografier og flyfoto viser huset og gårdsmiljøet gjennom ulike perioder, sammen med fjøsen, løen, naustet, innmarken og de eldre veiene.
Tidlig oversiktsbilde av Husevåg, trolig tatt omkring 1915 og før moloen stod ferdig i 1920. Dagens våningshus på Stigen er markert med rød sirkel, mens fjøsen står litt til venstre og bak huset. Bildet dokumenterer at huset stod på sin nåværende plass da fotografiet ble tatt, men nøyaktig årstall og fotograf er ikke avklart. [K21]
Sanna Tunli, farmor til dagens eiere, sammen med foreldrene Johan Knutsen Husevåg og Jensine Oline Marie Husevåg utenfor våningshuset på Stigen. Huset er det samme som står på eiendommen i dag. Årstall ikke avklart. Fotograf: Svein Kåre Tunli Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli.
Et av de eldste kjente nærbildene av våningshuset på Stigen (nærmeste hvite huset), som fortsatt står på eiendommen. Det nærmeste naustet i forgrunnen tilhører Stigen, mens fjøsen så vidt er synlig bak til venstre. Bildet viser også den gamle, smale bygdeveien gjennom Husevåg, fra tiden før biltrafikken kom til bygda. Årstall og fotograf er ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til S.M. Tunli.
Historisk flyfoto over Stigen og deler av Vågen i Husevåg. Våningshuset som fortsatt står på eiendommen, er det gule huset til venstre, med den røde løen synlig bak og naustet nederst ved sjøen helt til venstre. Oppover innmarken står hesjene etter slåtten. Alt arbeidet ble utført for hånd med langorv og stuttorv, før graset ble raket og hesjet – uten motoriserte redskaper. Den smale bygdeveien stammer fra tiden før bilveien kom, da det ennå ikke fantes biler i Husevåg. Bildet er trolig opprinnelig tatt i svart-hvitt og senere kolorert. Foto: Widerøes Flyveselskap AS. Årstall ukjent.
Når ble dagens våningshus oppført?
Det nøyaktige byggeåret for dagens våningshus er ikke dokumentert, men kildene gjør det mulig å avgrense og vurdere byggeperioden.
Folketellingen fra 1900 dokumenterer et bebodd våningshus på Stigen. Familieopplysninger og plasseringen av de eldre bygningene viser at dette ikke var dagens hus, men et eldre våningshus som stod omkring 10–15 meter lenger sør. Dagens våningshus må derfor være oppført etter 1900. [K13] [K21]
I folketellingen fra 1910 finnes to separate bostedsoppføringer med navnet Stigen, begge registrert under gnr. 95 bnr. 6. Den ene omfattet Johan og familien, mens den andre omfattet Knut og Stina sammen med Olav og hans familie. Oppføringene identifiserer ikke de fysiske bygningene, men taler sterkt for at det allerede fantes to bebodde bostedsenheter på eiendommen. [K14]
I 1920 beskrives to fysisk atskilte bolighus uttrykkelig: hovedbygningen, som er dagens våningshus, og en mindre føderådsbygning, som svært sannsynlig var det eldre våningshuset fra 1900. Dagens hus kan dessuten identifiseres på et tidlig oversiktsbilde som trolig er tatt omkring 1915. Den mest sammenhengende forklaringen er derfor at dagens våningshus og det eldre huset allerede utgjorde de to bostedsenhetene som ble registrert i 1910. [K15] [K21]
Det er på denne bakgrunnen svært sannsynlig at dagens våningshus var oppført og tatt i bruk allerede i 1910, trolig som bolig for Johan og familien. Huset ble etter alt å dømme oppført en gang mellom 1900 og 1910. Hvilket år byggingen fant sted, og hvilken av de to familiene som bodde i huset i 1910, er likevel ikke endelig dokumentert.
Foreløpig datering: Dagens våningshus er oppført etter 1900, svært sannsynlig senest i 1910 og sikkert dokumentert som hovedbygning i 1920.
Det eldste våningshuset på Stigen og som var bebodd i 1900, stod omkring 10–15 meter sør for dagens bolig.
Bygningene i matrikkelen i 2017
Kartverkets matrikkelopplysninger registrerte i 2017 våningshus, annen landbruksbygning og naust, båthus eller sjøbu på Stigen. Opplysningene stemte ikke fullt ut med de faktiske forholdene. Løen var blitt ødelagt under ekstremværet Dagmar i romjulen 2011 og ikke gjenoppført, men stod fortsatt registrert som landbruksbygning. [K12]
Dette viser at offentlige bygningsregistre dokumenterer hva som er registrert, men ikke nødvendigvis den faktiske tilstanden på et bestemt tidspunkt.
Landskapet rundt husene har vært selve grunnlaget for bruken av Stigen. Innmark, delvis opparbeidet jord, tunet og forbindelsen mot sjøen forteller hvordan et lite kystbruk måtte utnytte flere typer ressurser innenfor et begrenset areal.
Gjenstander og spor etter livet på Stigen
Historien om Stigen finnes ikke bare i folketellinger, skjøter og offentlige registre. Gjenstander som er funnet og tatt vare på på eiendommen, kan gi et mer konkret innblikk i dagliglivet til dem som bodde her.
Redskaper, verktøy, kjøkkenutstyr, bygningsdeler og andre bruksgjenstander kan fortelle om:
arbeid på jord og i fjøs
fiske og sjøbruk
matlaging og husholdning
reparasjon, vedlikehold og gjenbruk
hvilke hjelpemidler familien hadde til rådighet
hvordan livet og arbeidet endret seg over tid
Denne delen vil etter hvert bli utvidet med fotografier og beskrivelser av gjenstander som er bevart på Stigen.
Husene, landskapet og de bevarte gjenstandene utgjør til sammen et fysisk arkiv etter flere generasjoners liv og arbeid på eiendommen.
En dekorert trehøvel med flere eierspor
Blant gjenstandene som er funnet og bevart på Stigen, er en stor håndhøvel av tre. Den har høveljern, trekile og håndgrep, og treverket bærer tydelige spor etter lang tids bruk. Samtidig er høvelen rikt dekorert med geometriske border, stjerner, trekanter og stiliserte plante- og blomstermotiver. Den har derfor vært både et praktisk arbeidsredskap og en personlig gjenstand som noen har brukt betydelig tid på å utsmykke.
På den ene siden står den tydelige innskriften: «J.K.H. MOLDØEN»
Dekorert håndhøvel av tre, funnet og bevart på Stigen. Bildet viser høveljern, trekile, håndgrep og omfattende karveskurd med geometriske border, stjerner og stiliserte planteformer. Slitasjen viser at høvelen har vært et brukt arbeidsredskap, ikke bare en pyntegjenstand.
Den ene siden av høvelen er merket «J.K.H. MOLDØEN». Initialene samsvarer med Johan Knutsen Husevåg, oldefaren til dagens eiere og eier av Stigen fra 1922 til 1964. Det er derfor sannsynlig at han har eid eller brukt høvelen, men betydningen av tillegget «MOLDØEN» er foreløpig ikke avklart.
På motsatt side finnes en eldre og mer uregelmessig skåret innskrift. Deler av teksten er vanskelige å lese, men årstallet «1803» fremstår som forholdsvis tydelig, sammen med en mulig form av «ANO» eller «ANNO». Innskriften kan være en datering eller et eldre eiermerke, men den fulle teksten er foreløpig ikke sikkert tolket.
Initialene samsvarer med Johan Knutsen Husevåg, oldefaren til dagens eiere og eier av Stigen fra 1922 til 1964. Det er derfor mulig, og kanskje sannsynlig, at høvelen har vært i hans eie eller bruk. Initialene alene er likevel ikke tilstrekkelige til å fastslå dette sikkert, siden en annen person kan ha hatt de samme bokstavene i navnet.
«Moldøen» var en eldre navneform knyttet til Måløyna i Ulvesundet. Her lå en gammel handels- og gjestgiverstad med sentral beliggenhet i skipsleia og nær fiskefeltene utenfor Vågsøy og Bremangerlandet. På 1800-tallet var stedet også knyttet til post, dampskipsanløp, sjøtransport og handel. [K17]
Innskriften kan derfor ha vist til et bosted, arbeidssted, oppholdssted eller poststed for personen som merket høvelen. Den kan også ha tilhørt en tidligere eier med initialene J.K.H. Det er foreløpig ikke funnet dokumentasjon som knytter Johan Knutsen Husevåg til Moldøen, og innskriften kan derfor ikke brukes som bevis for at han bodde eller arbeidet der.
På den andre siden finnes en eldre og mer uregelmessig skåret innskrift. Den kan muligens leses som: «HANS J. ANO 1803»
Bokstavene er slitte og delvis vanskelige å tolke. Navnet eller bokstavene foran dateringen kan derfor ikke leses sikkert. Årstallet «1803» fremstår derimot som forholdsvis tydelig, mens «ANO» trolig er en forkortet eller feilskrevet form av det latinske anno, som betyr «i året».
Innskriften kan vise til året høvelen ble laget, dekorert, gitt bort eller overtatt av en ny eier. Det kan også være et årstall som ble skåret inn senere. Uten en faglig undersøkelse av treverket, verktøysporene og de forskjellige innskriftene kan 1803 derfor ikke fastslås som høvelens sikre produksjonsår.
De to innskriftene ser ut til å være utført på forskjellig måte. Den mulige dateringen og navneinnskriften er friere og mer uregelmessig skåret, mens «J.K.H. MOLDØEN» fremstår mer ensartet. Dette kan tyde på at merkingen er utført til forskjellige tider, og at høvelen har hatt flere eiere.
Dersom dateringen er opprinnelig, var høvelen allerede mer enn hundre år gammel da Johan Knutsen Husevåg overtok Stigen i 1922. Den kan dermed ha blitt tatt vare på, arvet og fortsatt brukt gjennom flere generasjoner før den til slutt ble bevart på eiendommen.
Høvelens nøyaktige historie er fortsatt uavklart. Dekoren, slitasjen, innskriftene og den mulige dateringen gjør den likevel til et verdifullt fysisk spor etter eldre håndverk, personlig eierskap og langvarig gjenbruk på eller omkring Stigen.
Slik er historien dokumentert
Historien om Stigen finnes ikke samlet i én bok eller ett arkiv. Den er rekonstruert ved å sammenholde opplysninger fra folketellinger, skjøter, grunnbøker, matrikkel, offentlige saksdokumenter, historiske fotografier, familieopplysninger og fysiske spor på eiendommen.
Hver kilde forteller bare en del av historien. Et skjøte kan dokumentere hvem som overtok eiendommen, men sier ofte lite om hverdagslivet. En folketelling kan vise hvem som bodde der og hvordan de livnærte seg, men ikke alltid nøyaktig hvor husene stod. Fotografier og muntlige opplysninger kan identifisere bygninger og personer, men må vurderes sammen med skriftlige kilder.
Skjøter, grunnbøker og matrikkel
Eiendomshistorien bygger først og fremst på skylddelingsforretningen fra 1893, det originale skjøtet til Knudt Jakobsen og senere grunnboks- og skjøtedokumenter.
Disse kildene har gjort det mulig å følge:
opprettelsen av Stigen som eget bruk
eiendommens skiftende gårdsnummer
hjemmelsoverføringer mellom generasjonene
kjøpesummer, borettigheter og andre vilkår
fradelinger, pant og registrerte rettigheter
eiendommens areal og registrerte bygninger
De håndskrevne dokumentene kan være krevende å lese. Enkelte ord, tall og navn er derfor kontrollert mot flere kilder før de er brukt. Matrikkelopplysninger viser hva som er offentlig registrert, men ikke nødvendigvis den faktiske tilstanden på et bestemt tidspunkt. At løen fremdeles var registrert etter at den var ødelagt, er et eksempel på dette.
Folketellingene
Folketellingene fra 1801, 1891, 1900, 1910 og 1920 gir innblikk i menneskene og livet på og omkring Stigen.
Tellingen fra 1801 viser Husevåg før Stigen eksisterte som selvstendig eiendom. I 1891 finner vi Knudt Jakobsen som leilending, bruker av jord og fisker i Husevåg. Tellingen dokumenterer ikke at han allerede bodde på området som senere ble Stigen.
Fra 1900 kan bostedet identifiseres sikkert som gnr. 95, bnr. 6. Tellingene fra 1900, 1910 og 1920 viser hvem som bodde på bruket, hvilke yrker og arbeidsoppgaver de hadde, og hvordan generasjonsskiftet foregikk.
Originalskjemaene fra 1920 har også gitt detaljer om de to bolighusene. De viser hovedbygningen i 1½ etasje, som er huset som fortsatt står på eiendommen, og den mindre føderådsbygningen, som etter all sannsynlighet var det eldre våningshuset fra 1900.
De skannede originalene er brukt sammen med Digitalarkivets søkbare avskrifter. Dette er viktig fordi navn og opplysninger kan være feillest eller skrevet forskjellig i ulike kilder. Knudt forekommer eksempelvis som Knudt, Knud og Knut, mens Stina er registrert med ulike former av både fornavn og patronym.
Offentlige saksdokumenter
Korrespondansen om bo- og driveplikten fra 1980–1981 gir opplysninger som ikke finnes i skjøtene eller folketellingene.
Dokumentene forteller blant annet om arealfordelingen, saueholdet, innhøstingen og familiens arbeid på bruket. De viser også at Stigen fortsatt var i drift, men var for lite til å gi fullt levebrød alene.
Slike saksdokumenter er verdifulle fordi de beskriver den faktiske bruken av eiendommen, ikke bare hvem som formelt stod som eier.
Fotografier, kart og familieopplysninger
Historiske oversiktsbilder, flyfoto og familiebilder har gjort det mulig å plassere hus, løe, fjøs, naust, innmark og eldre veier i landskapet.
Fotografiene har blant annet bidratt til å avklare at:
hovedbygningen omtalt i 1920 er huset som står på Stigen i dag
det eldre våningshuset stod omkring 10–15 meter sør for dagens hus
løen og fjøsen lå ovenfor og bak våningshuset
Stigen hadde naust ved sjøen
innmarken ble slått og hesjet før motoriserte redskaper ble tatt i bruk
Muntlige familieopplysninger er brukt når de bygger på egne minner eller kunnskap som er overført mellom generasjonene. Slike opplysninger kan være avgjørende for å identifisere personer og bygninger, men de skilles fra det som kan dokumenteres direkte gjennom offentlige kilder.
Gjenstander og fysiske spor
Bygninger, steingarder, grunnmurer, gamle redskaper og andre gjenstander på eiendommen fungerer som et fysisk arkiv.
Den dekorerte trehøvelen er et eksempel. Slitasjen, utskjæringene og innskriftene kan fortelle om håndverk, eierskap og gjenbruk, men gir ikke alene en sikker eierhistorie. Initialene «J.K.H.» kan passe med Johan Knutsen Husevåg, og årstallet 1803 kan være en datering, men begge deler må behandles som tolkninger inntil ytterligere dokumentasjon eventuelt blir funnet.
Det samme prinsippet vil bli brukt når flere gjenstander legges til på siden: Det som er sikkert, presenteres som dokumentert. Mulige forklaringer merkes som sannsynlige eller foreløpige.
Dokumentert, sannsynlig og uavklart
I arbeidet med Stigen skilles det mellom tre nivåer:
Dokumentert brukes når en opplysning fremgår tydelig av en kilde eller kan bekreftes gjennom flere uavhengige kilder.
Sannsynlig brukes når flere opplysninger peker i samme retning, men den endelige dokumentasjonen mangler.
Uavklart brukes når kildene er ufullstendige, motstridende eller ikke er funnet.
Denne forskjellen er viktig. Historien skal ikke gjøres mer fullstendig eller sikker enn kildene gir grunnlag for. Nye dokumenter, fotografier og familieopplysninger kan derfor både bekrefte tidligere antakelser og føre til at teksten må korrigeres.
Historien om Stigen er et pågående dokumentasjonsarbeid. Siden vil bli oppdatert etter hvert som nye kilder, bilder og gjenstander blir funnet og undersøkt.
Det vi fortsatt ikke vet
Selv om mange deler av Stigens historie nå er dokumentert, finnes det fortsatt spørsmål som kildene ikke gir sikre svar på. Disse punktene holdes åpne slik at antakelser ikke blir presentert som dokumenterte fakta.
Det er foreløpig ikke avklart:
nøyaktig hvor i Husevåg Knudt Jakobsen og familien bodde i 1891
om Knud allerede brukte jord som senere ble en del av Stigen
det fullstendige innholdet i delingsforretningen fra 4. mars 1892
det opprinnelige grenseforløpet for Stigen i dagens terreng
nøyaktig hvilket areal og hvilke rettigheter som ble skilt ut som bruksnummer 16 i 1920
den fullstendige ordlyden og de øvrige vilkårene i skjøtet til Johan fra 1922
det nøyaktige byggeåret for våningshuset som står på Stigen i dag, selv om kildene gjør det svært sannsynlig at huset var oppført senest i 1910
når det eldre våningshuset, som trolig ble brukt som føderådsbolig i 1920, ble revet eller fjernet
hvilken motorbåt Johan arbeidet på som rorskar i 1920
hvordan Aalands summariske bruksoversikt fra 1939 skal forstås når den oppgir Johan Knutson med «sk. 1920» på Stigen og Alfred Gabrielson med «sk. 1918» på Norheim. De kontrollerte primærkildene viser foreløpig Johans skjøte i 1922 og Norheims skylddeling i 1919 med tinglysing i 1920. [K1] [K9]
høvelens opprinnelige alder, tidligere eiere og den sikre betydningen av innskriftene
årstall, fotograf og identiteten til alle personene på flere av de historiske bildene
Disse spørsmålene er en del av det videre dokumentasjonsarbeidet. Nye arkivfunn, fotografier, familieopplysninger eller undersøkelser av bygninger og gjenstander kan senere gjøre det mulig å avklare flere av dem.
Siden sist oppdatert: 30.07.2026
Kilder og grunnlag
[K1] Jacob Aaland: Nordfjord fraa gamle dagar til no. II. Dei einskilde bygder. 4. Davik. Nordfjordeidet, 1939. Omtalen av Husevåg, navnet, bosettingen, eierskapet og gårdsdelingen.
[K2] Matrikkel for Sjøetatens lægder, 1777. «Huusevog» under Rogsunds sogn i Davigs skibrede, matrikkelnummer 93.
[K3] Digitalarkivet/Nasjonalarkivet: Folketellingen 1801, bosted Husevog.
Skannet original: https://media.digitalarkivet.no/view/58407/18
[K4] Digitalarkivet/Nasjonalarkivet: Nordfjord sorenskriveri, panteregister og pantebok for Husevåg. Skjøte til Ivar, Peder og Hans Jakobssøner i 1873 for 1 000 spesidaler.
Panteregister for Husevåg, side 380 - Pantebok, folio 91 -
[K5] Digitalarkivet/Nasjonalarkivet: Gammelt grunnboksblad og pantebokmateriale for Stigen og Husevåg. Materialet viser skylddeling i 1876, utskiftning av Husevåg innmark i 1879 og utskiftning av utmarken i 1886. Henvisningen til delingsforretningen 4. mars 1892 fremgår av skylddelingsforretningen fra 1893, se K7.
Pantebokmateriale, med relevante henvisninger til folio 205, 231 og 260. Gammelt grunnboksblad: se [K9].
[K6] Digitalarkivet/Nasjonalarkivet: Folketellingen 1891 for Davik herred, tellingskrets 7 Nordstranden. Knudt Jakobsen og familien under husliste 68.
Knudt Jakobsens personpost - Oversikt over huslistene - Husliste 68 og detaljmateriale -
[K7] Nordfjord sorenskriveri, Davik tinglag: Skylddelingsforretning for Stigen, datert 17. april 1893. AV/SAB-A-2801/02/02b/02bd/L0019, Pantebok nr. II.B.d.19, 1888–1896, folio 121, innførsel nr. 13, digitalt bilde 123. Scannet versjon
[K8] Skjøte fra Gabriel Samsonsen Husevåg til Knut Jakobsen Husevåg, underskrevet på Ytre Maurstad 18. september 1893. Privat dokumentasjon/originalt skjøte.
[K9] Nasjonalarkivet, Nordfjord sorenskriveri, Davik tinglag - Fradelingen av bruksnummer 16 Norheim: Skyldelingsforretning 16. desember 1919 s. 203 - Skyldelingsforretning fortsetter s. 204 - panteregister for gnr 95 bnr 6 Stigen side 272 - panteregister for gnr 95 bnr 16 Norheim side 178.
[K10] Skjøte fra Johan Knutsen Husevåg til sønnesønnen John Gustav S. Tunli, datert 5. august 1964 og tinglyst 12. august 1964. Kjøpesum 4 000 kroner, med betalingsvilkår og borett for Johan, Sanna og den mindreårige Kåre. Privat originaldokument i S.M. Tunlis arkiv.
[K11] Skjøte fra John Gustav S. Tunli og Helen Tunli til Kåre S. Tunli, tinglyst 11. august 1978. Eiendommen ble overført som gave med verdi 8 000 kroner. Dokumentet omfatter livsvarig borett for Sanna og gjenkjøpsrett for John og Svein. Privat originaldokument i S.M. Tunlis arkiv.
[K12] Dokumentasjon fra overføringen av Stigen til Ann-Elisabeth Tunli Moe og Svein Magne Tunli i 2017. Kilden omfatter skjøtet datert 3. august og tinglyst 14. september 2017, bekreftet grunnboksutskrift, matrikkelopplysninger datert 2. oktober 2017 og brev til Kartverket om eiendommens tilstand og verdi. Privat dokumentasjon og bestilte Kartverket-utskrifter i S.M. Tunlis arkiv. Opplysningene dokumenterer blant annet eierandelene, arealet, de to eiendomsteigene, registrerte bygninger og at løen var ødelagt og ikke gjenoppført.
[K13] Digitalarkivet/Nasjonalarkivet: Folketellingen 1900, Stigen, gnr. 95, bnr. 6. Bosted - Bostedsskjema - Personliste
[K14] Digitalarkivet/Nasjonalarkivet: Folketellingen 1910, Stigen, Davik gnr. 95 bnr. 6. Tellingen inneholder to separate bostedsoppføringer på den samme eiendommen: bosted 0005 med Johan Knutsen og familien og bosted 0006 med Knut Husevaag, Stina Isaksdatter, Olav Knutsen og Olavs familie.
Bosted 0005: Bosted - Bostedsskjema - Personliste
Bosted 0006: Bosted - Bostedsskjema - Personliste
[K15] Digitalarkivet/Nasjonalarkivet: Folketellingen 1920, Stigen, gnr. 95, bnr. 6. Bosted - Krets- og husliste - Husholdnings- og bygningsskjema: SIDE 1 - SIDE 2
[K16] Vågsøy jordstyre og Landbruksdepartementet: Saksdokumenter om bo- og driveplikten på Stigen 1980–1981. Materialet omfatter kontrollskjemaet, jordstyrets uttalelse 5. november 1980 og Landbruksdepartementets avsluttende brev 4. februar 1981. Privat arkivkopi hos S.M. Tunli.
[K17] Anders Gjerde: «Handelsstaden på Måløyna», Kringom – kulturhistorisk leksikon for Vestland. Om Måløyna som handels- og gjestgiversted, beliggenheten i skipsleia og stedets funksjoner innen handel, fiskehandel, post, transport og dampskipstrafikk. Publisert 7. juli 1999, oppdatert 30. juli 2025.
[K18] Offentlige kilder om kommune- og matrikkelendringene som berørte Stigen.
Regjeringen: Endringer i kommuneinndelingen 2. januar 1951–1. januar 1995, med kommuneendringene fra 1. januar 1964. Regjeringen: Nye kommune- og fylkesnummer med virkning fra 1. januar 2020. Regjeringen: Om sammenslåingen av Flora og Vågsøy til Kinn kommune.
[K19] Kartverket: Eiendomskart. Karttjeneste med opplysninger om registrerte eiendomsgrenser, matrikkelnummer, adresser og bygninger. Kartutsnittet for Stigen, Kinn gnr. 345, bnr. 6, ble hentet 28. juli 2026.
[K20] Kartverket og Riksantikvaren: Bygnings- og registeropplysninger. De konkrete opplysningene om våningshuset på Stigen – blant annet bygningsnummer 178169742 – bygger på matrikkelmaterialet i K12. Kartverkets oversikt dokumenterer at bygningstype 113 betyr våningshus, og Riksantikvaren beskriver omfanget og begrensningene ved SEFRAK-registeret. Det er også gjennomført et eget søk i digitaliserte branntakstprotokoller uten at en sikkert identifiserbar takst for dagens våningshus hittil er funnet. Kartverket – bygningstyper og bygningsnummer - Riksantikvaren – SEFRAK-registeret.
[K21] Familiearkiv og muntlige familieopplysninger i S.M. Tunlis private arkiv. Kilden omfatter historiske familiefotografier, opplysninger om personer og bygninger, plasseringen av det eldre våningshuset, identifikasjonen av dagens våningshus, familiens båtbruk og opplysninger overført mellom generasjonene. Fotograf, årstall og sikkerhetsnivå er oppgitt ved hvert enkelt bilde der dette er kjent.
[K23] Österreichische Nationalbibliothek: Landkarten von Norwegen, manuskriptkart over Nordfjord fra 1594, bevart i Tycho Brahes papirer. Signatur Cod. 10688/1–3 HAN MAG. Kartet fører Husevåg med navneformen «Huseuog».
[K22] Digitalarkivet: Knud Sakarias Jakobsen. Fødsels- og dåpsinnførsel i ministerialbok for Selje prestegjeld 1844–1858, side 53, løpenummer 3. Knud ble født 10. januar 1853 som sønn av Jacob Knudsen og Oline Hansdatter på Veddevig; skannet kirkebokside.Vielsesinnførselen fra 1880 oppgir det fulle navnet Knud Sakarias Jakobsen og fødested Vedvik i Selje. Dødsmeldingen og begravelsesinnførselen dokumenterer at han døde som kårmann 4. desember 1924.
[K24]Fødsel og dåp for Olaf Andreas Bernt Knudsen.
[K25]Konfirmasjonsinnførsel for Josefine Bertine Abelsdatter.
[K26] Fødsel og dåp for Solveig Kathrine Olafsdatter, med bosted «Nordheim».
[K27] Olaf Knudsen i folketellingen 1920.
[K28]Døds- og begravelsesinnførsel for Olav Knudsen.
[K29] Tinglysningstidende for Nordfjords og Søndfjords sorenskriverier, nr. 4, 1920. «Maanedstinget for Vaagsøy og Davik 2. februar 1920», avsnittet Davik, innførsler nr. 6–7. Meldingen dokumenterer skylddelingen av Norheim fra Husevåg, datert 16. desember 1919, samt skjøtet fra Knut Husevåg til Olav Husevåg på Norheim for 1 000 kroner og kår, datert 22. januar 1920.