Historiske båter fra Husevåg
I Husevåg var sjøen både arbeidsplass og ferdselsåre. Fisket var i lange perioder hovednæringen, og de større båtene ga tryggere tilgang til fiskefeltene utenfor øya og bandt bygda til Måløy og resten av kysten. De fraktet ikke bare fangst og redskap, men ble også brukt til persontransport, skoleskyss og andre praktiske oppgaver når rutetilbudet ikke strakk til.
Denne siden presenterer foreløpig de fire motorkutterne som fikk særlig stor betydning for Husevåg på 1900-tallet: «Hovdenes», «Samhold», «Trygg» og «Strandholm». Etter hvert vil siden utvides med nyere båter som har satt spor etter seg i fisket og livet i bygda.
På denne siden
Motorkutterne – bygdas arbeidshester
En kutter var opprinnelig et seilfartøy brukt til kyst- og havfiske. De dekkede fartøyene ga mannskapet bedre vern og hadde god plass til redskap og fangst.
Som fiskefartøy fikk båttypen etter hvert et fyldigere og mer robust skrog, og mange kuttere ble utstyrt med både motor og seil. Motoren gjorde båtene mindre avhengige av vind og ga mer forutsigbare turer til og fra fiskefeltene. Motorkutteren ble derfor svært utbredt langs norskekysten – særlig på Vestlandet. [K16]
Båttypen passet godt i Husevåg, der veien til rike fiskefelt var kort, men farvannet utenfor Husevågøy kunne være krevende.
Slik ble motoren startet
Før en kald motor kunne startes, måtte glødehodet varmes med en blåselampe. Deretter ble smøring og drivstoff kontrollert før motoren ble satt i bevegelse. På enkelte motorer skjedde dette ved hjelp av svinghjulet, mens større motorer kunne ha trykkluftstart. Den senere motoren i «Strandholm» skal etter lokal opplysning ha blitt startet med trykkluft. [K20]
De to nåværende SNL-kildene dokumenterer glødehodet, oppvarmingen, den robuste konstruksjonen og bruken i fiskebåter. De dokumenterer ikke alene alle detaljene om håndstart, trykkluftstart eller lokal gjenkjenning av båtene på motorlyden.
Glødehodemotoren – båtens tunge hjerte
Mange eldre fiskekuttere var utstyrt med glødehodemotorer eller semidieselmotorer. I stedet for tennplugg brukte motoren et glødehode som måtte varmes opp før start. Motorene var enkelt og robust bygd og ble mye brukt i norske fiskebåter. [K17] [K18]
I 1950- og 1960-årene var «Hovdenes», «Samhold», «Trygg» og «Strandholm» de fire større kutterne som særlig preget havna i Husevåg.
Da «Strandholm» ble solgt i 1978, beskrev Fjordenes Tidende salget som slutten på en epoke i Husevåg. Avisen skrev at man tidligere kunne se seks mastetopper over molokanten, men at alle båtene nå var borte. «Hovdenes» og «Samhold» var allerede solgt, og «Strandholm» ble omtalt som den siste av de tre kutterne som inntil få år tidligere hadde utgjort stammen i bygdas fiskeflåte. [K22]
«Hovdenes» (SF-52-V) i forgrunnen og «Strandholm» (SF-61-V) delvis synlig til venstre i moloen i Husevåg. Her bærer båtene V-merke for Vågsøy, mens de tidligere var registrert med D-merke for Davik. Fotograf og årstall er foreløpig ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til Ivar Husevåg.
«Hovdenes» – SF-52-D
En tidlig dekksbåt i Nordfjord
«Hovdenes» fortøyd innerst ved moloen i Husevåg. Båten bar opprinnelig fiskerimerket SF-52-D for Davik, mens SF-52-V på bildet viser den senere tilhørigheten til Vågsøy. Fotograf og årstall er foreløpig ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til Ivar Husevåg.
Nøkkelopplysninger
Navn: «Hovdenes»
Art: Motorkutter (Mk)
Fiskerimerke: SF-52-D, senere SF-52-V
Merkedistrikt: Davik (D), senere Vågsøy (V)
Materiale: Tre
Byggeår: 1902
Ombygget: 1926 og 1953
Lengde: 37,5 fot opprinnelig – 39,5 fot etter ombyggingen i 1926, 49 fot etter ombyggingen i 1953
Bredde: 13,0 fot – etter ombyggingen i 1926: 12,6 fot
Dybde: 6,0 fot – etter ombyggingen i 1926: 6,3 fot
Motor: Tuxham 18 HK – etter ombyggingen i 1926: Skan 25 HK
Eier: Ole I. Husevåg med flere i registrene fra 1922, 1938 og 1950
Brukskode: Kystfiske (Kf.)
«Hovdenes» ved buda i Vågen i Husevåg, i den senere ombygde formen. På dette tidspunktet bar båten fiskerimerket SF-52-V for Vågsøy. Fotograf og årstall er foreløpig ikke avklart. Kilde/eier: familiealbumet til Astrid Solhaug.
En avisprofil av Ole I. Husevåg fra 1929 gir «Hovdenes» en særlig plass i fiskerihistorien. Ifølge artikkelen kom båten til Husevåg omkring 1900 og var den første dekksbåten i Nordfjord som ble finansiert av fiskere og bygget for fiske. Den var opprinnelig seilfartøy og ble brukt under torske- og sildefisket og på fiskefeltene ved Egga. [K7]
Avisens årstall avviker fra fiskerimerkeregisteret, som oppgir 1902 som byggeår. I 1928 satte «Hovdenes» rekord under håbrandfisket med en fangst på 27 håbranner. To år senere ble det meldt om en fangst på 40 hektoliter sild ved Svartebergene. [K8]
Båten ble betydelig ombygget gjennom årene. I 1952 var den fortsatt registrert som SF-52-D, 39,5 fot lang og eid av Ole I. Husevåg med flere. Etter en ny ombygging i 1953 var lengden økt til 49 fot, men båten beholdt navn, fiskerimerke og eieropplysninger. [K9]
I 1972 ble «Hovdenes» solgt fra Husevåg til Grotle-familien i Bremanger. Den fikk fiskerimerket SF-30-B og ble brukt til line- og garnfiske utenfor Bremanger, på Møre og i Lofoten. Båten ble solgt videre omkring 1979–1980 og var fortsatt registrert på Johannes Hillersøy i 1985. Hva som senere skjedde med den, er foreløpig ikke avklart. [K10]
«Samhold» – SF-63-D
Et langt arbeidsliv i Husevåg
«Samhold» med mange mennesker om bord, trolig i forbindelse med en større begivenhet i lokalsamfunnet. Det er ikke avklart om bildet er tatt under en gravferd, et bryllup eller en annen anledning. Fotograf og årstall er ukjent. Kilde/eier: familiealbumet til Dag Husevåg.
Nøkkelopplysninger
Navn: «Samhold»
Art: Motorkutter (Mk)
Fiskerimerke: SF-63-D
Merkedistrikt: Davik
Materiale: Tre
Byggeår: 1916
Ombygget: 1938 og 1939
Lengde: 41,0 fot – etter ombyggingen i 1939: 51 fot
Bredde: 12,5 fot – etter ombyggingen i 1939: 13,7 fot
Dybde: 6,0 fot – etter ombyggingen: 5,7 fot
Motor: Gideon 28 HK – erstattet mellom 1956 og 1958 med en Heim-motor på 50 HK
Tonnasje: 20 bruttotonn og 5 nettotonn i 1958
Eier: Ragnvald I. Husevåg med flere
«Samhold» gjennomgikk en omfattende ombygging i 1938 og 1939. Båten ble forlenget fra 41 til 51 fot, mens bredden etter ombyggingen var 13,7 fot og dybden 5,7 fot. Den beholdt Gideon-motoren på 28 HK og var fortsatt registrert på Ragnvald I. Husevåg med flere. [K11]
Registrene viser at «Samhold» fortsatte som SF-63-D gjennom 1950-årene. Mellom 1956 og 1958 ble Gideon-motoren erstattet med en Heim-motor på 50 HK. I 1958 var båten registrert med 20 bruttotonn og 5 nettotonn. Så sent som i 1960 stod Ragnvald I. Husevåg med flere fortsatt som eiere. [K12]
«Samhold» hadde dermed et dokumentert arbeidsliv i Husevåg på mer enn 40 år. Hva som skjedde med båten etter 1960, er foreløpig ikke avklart.
«Trygg» – SF-97-D
Fiskebåt og transportbåt for bygda
Kutteren «Trygg» SF-97-D på vei fra Måløy tilbake til havna i Husevåg. Bildet dokumenterer båtens rolle som transportforbindelse mellom Husevåg og Måløy, i tillegg til bruken som fiskebåt. Fotograf ukjent. Kilde/eier: familiealbumet til Kjell Husevåg. Bildet er digitalt restaurert/kolorert fra originalen.
Nøkkelopplysninger
Navn: «Trygg»
Art: Motorkutter (Mk)
Fiskerimerke: SF-97-D
Merkedistrikt: Davik
Materiale: Tre
Byggeår: 1937
Ombygget: 1945
Lengde: 40,0 fot – etter ombyggingen i 1945: 48 fot
Bredde: 12,3 fot – etter ombyggingen i 1945: 13,3 fot
Dybde: 6,3 fot – etter ombyggingen i 1945: 6,0 fot
Motor: Finnøy 20 HK – i 1950 registrert med Tuxham 42 HK
Tonnasje: 13 bruttotonn i 1950 – fra 1958: 19 bruttotonn og 6 nettotonn
Eier: Jens J. Husevåg med flere i registrene fra 1938 og 1950
«Trygg» var ikke bare en fiskebåt, men ble også brukt når mennesker og varer måtte fraktes sjøveien mellom bygdene. Et lokalt fotografi dokumenterer en gravferd der kisten ble fraktet fra Husevåg med «Trygg», satt på land i Tytingvåg og båret videre til gravplassen. Hendelsen viser hvor viktig båtene var for hele bygdesamfunnet før det kom sammenhengende vei på Husevågøy.
Gravferd fra Husevåg til Tytingvåg, mai 1959. Kutteren «Trygg» SF-97-D fraktet kisten etter Sigurd Husevåg sjøveien til Tytingvåg, der den ble løftet i land og båret videre til gravplassen. Fotograf ukjent. Kilde/eier: familiearkivet til Karin Nordvik.
Etter ombyggingen i 1945 var «Trygg» 48 fot lang. I 1950 var den registrert med 13 bruttotonn og en Tuxham-motor bygget i 1930. Motoren ytet 42 HK. [K13]
Senere registre viser at båten beholdt fiskerimerket SF-97-D og fortsatt var eid av Jens Husevåg med flere. Fra 1958 var tonnasjen oppgitt til 19 bruttotonn og 6 nettotonn. Den siste sikre registreringen som foreløpig er funnet, er fra 1962. [K14]
«Trygg» er ikke funnet i registeret for 1966. Det tyder på at båten forsvant ut av fiskermerkeregisteret mellom 1962 og 1966, men det er foreløpig ikke funnet sikre opplysninger om salg, nytt navn eller hva som senere skjedde med den. [K15]
«Strandholm» – SF-61-D
Fra Husevåg til arktiske ekspedisjoner
«Strandholm» fortøyd ved moloen i Husevåg. Båten ble bygget i 1938 og betydelig ombygget i 1956, da den ble forlenget og fikk kraftigere motor. Fotograf og årstall er foreløpig ikke avklart.
Eierskiftet sommeren 1978. De tre daværende eierne av «Strandholm» står sammen med den nye eieren foran styrhuset. Bildet ble publisert i Fjordenes Tidende 14. juli 1978 i forbindelse med salget av båten. [K22]
Nøkkelopplysninger
Navn: «Strandholm»
Tidligere navn: «Fram» – navnet båten hadde da den ble kjøpt til Husevåg i 1950
Art: Motorkutter (Mk)
Fiskerimerke: SF-61-D, senere SF-61-V
Merkedistrikt: Davik (D), senere Vågsøy (V)
Materiale: Tre
Byggeår: 1938
Ombygget: 1956
Lengde: 42,0 fot – etter ombyggingen i 1956: 50,3 fot
Bredde: 13,2 fot
Dybde: 5,5 fot
Tonnasje: 27 bruttotonn
Motor: Vold 22 HK – etter ombyggingen i 1956: Heimdal 55 HK
Eier: Reidar, Arthur og Josef Husevåg fra 1950 til salget i 1978
«Strandholm» ble bygget i tre i 1938. Ved den omfattende ombyggingen i 1956 ble båten forlenget fra 42,0 til 50,3 fot. Samtidig ble den opprinnelige Vold-motoren på 22 HK erstattet med en Heimdal-motor på 55 HK. I registeret fra 1973 stod Reidar Husevåg med flere oppført som eiere. [K19]
Motorbyttet viser utviklingen fra førkrigstidens mindre glødehodemotorer til etterkrigstidens kraftigere fremdriftsmaskiner. Den nye motoren hadde mer enn dobbelt så stor ytelse som den gamle og kunne startes med trykkluft fra en egen lufttank. Den dype og taktfast dunkende motorlyden gjorde at slike båter ofte kunne gjenkjennes lenge før de kom til syne.
«Strandholm» kom til Husevåg i 1950, da Reidar, Arthur og Josef Husevåg kjøpte båten, som den gang bar navnet «Fram». Ved den omfattende ombyggingen i 1956 ble den forlenget med omkring tre meter og fikk ny motor og nytt overbygg. Båten ble først brukt under sildefisket og senere hovedsakelig til line-, garn- og snurrevadfiske. Arbeidsoppgavene var tydelig fordelt: Reidar Husevåg var skipper, Josef Husevåg hadde ansvaret for maskineriet, mens Arthur Husevåg var altmuligmann om bord. Fjordenes Tidende beskrev samarbeidet mellom de tre som knirkefritt og båten som en trofast og svært godt vedlikeholdt arbeidsbåt. [K22]
Etter mer enn 30 år som fiskebåt hjemmehørende i Husevåg ble «Strandholm» i juni 1978 kjøpt av brødrene Ragnar og Bård Thorseth. Ragnar Thorseth skrev at Reidar, Josef og Arthur Husevåg hadde tatt så godt vare på båten at den langt fra var moden for å tas ut av drift. Ved kjøpet var planen opprinnelig å fiskeriregistrere båten og fortsette å bruke den til fiske. Thorseth fortalte også at «Strandholm» var påmeldt en småbåtkonvoi til Isle of Man sommeren 1979, og at både navnet og båtens særpreg skulle beholdes. Planene utviklet seg imidlertid raskt i en annen retning, og året etter fikk båten rollen som ekspedisjonsfartøy under ferden mot Nordvestpassasjen. [K22]
Ved Blaalid Slip & Mek. Verksted på Raudeberg ble «Strandholm» deretter bygget om til ekspedisjonsfartøy med blant annet ishud, flere køyeplasser, større drivstofftanker, ny motor og moderne navigasjons- og radioutstyr. [K1]
«Strandholm» med fiskerimerket SF-61-V, fotografert som fiskebåt før den senere ombyggingen til ekspedisjonsfartøy. Bildet ble publisert i Fjordenes Tidende 14. juli 1978. [K22]
Nordvestpassasjen
Nordvestpassasje-ekspedisjonen startet sommeren 1979. Etter lasting i Måløy gikk «Strandholm» først til Husevåg, som Ragnar Thorseth omtalte som båtens gamle hjemmehavn. Her ble det siste utstyret stuet om bord før båten satte kursen vestover. [K2]
«Strandholm» fungerte som moderskip og støttefartøy for den 20 fot lange speedbåten «Hugin», som ble slept via Shetland, Færøyene, Island og Grønland. Underveis holdt «Hugin» på å synke, og «Strandholm» kolliderte senere med fjellveggen på Lille Dímun på Færøyene. Etter reparasjoner fortsatte ekspedisjonen nordover.
Ved innløpet til Lancaster Sound i august 1979 hadde «Strandholm» fullført oppgaven som moderskip og satte kursen tilbake mot Norge. Ragnar Thorseth fortsatte videre gjennom Nordvestpassasjen med «Hugin». [K3]
Følgebåt, filmarbeid og redningsaksjon
Senere ble «Strandholm» brukt som følge- og losjibåt for vikingskipet «Saga Siglar». Den deltok på Europaturen i 1983 og fulgte jordomseilingen til Grønland i 1984 med et filmteam om bord. [K4]
Den 6. mai 1988 fikk båten en dramatisk redningsoppgave da Osebergkopien «Dronningen» kantret og sank ved Flåvær. «Strandholm» tok opp mannskapet på seks og et BBC-filmteam på to personer. Ingen kom til skade. [K5]
Ragnar Thorseth solgte «Strandholm» til nye eiere på Averøy i 1992 eller 1993. Der ble båten videreført som fritids- og utleiebåt. Den siste sikre opplysningen som foreløpig er funnet, er at den opprinnelige «Strandholm» fra Husevåg ble solgt videre til H2 Viking AS i Ålesund i 2016. [K6]
«Strandholm» i Ålesund i nyere tid. Båten er betydelig ombygget sammenlignet med perioden som fiskekutter i Husevåg, men dette er den samme «Strandholm» som senere ble brukt som ekspedisjons-, følge- og fritidsbåt. Fotograf: Kjell Husevåg
«Strandholm» fikk dermed et uvanlig langt og variert liv – først som fiskebåt i Husevåg, deretter som ekspedisjonsfartøy, følgebåt, redningsbåt og til slutt fritids- og utleiebåt.
Kilder og grunnlag
Fiskeridirektoratets historiske merkeregistre er hovedgrunnlaget for båtenes tekniske opplysninger, fiskerimerker, eierskap og ombygginger. Det historiske merkeregister inneholder historiske fartøy- og eieropplysninger fra 1920 til 2001. Bøker og samtidige avisoppslag utfyller registrene med opplysninger om bruk, fangster, eierskifter og senere historie. Der kildene avviker fra hverandre, er dette omtalt i teksten. Enkelte deler av båtenes senere historie er fortsatt ikke avklart.
«Strandholm»
[K1] Ragnar Thorseth: Med kurs for Nordvestpassasjen – 75 år etter Roald Amundsen. Nordvest, 1981, side 19–22. Kilden beskriver kjøpet av «Strandholm» og ombyggingen til ekspedisjonsfartøy.
[K2] Ragnar Thorseth: Med kurs for Nordvestpassasjen – 75 år etter Roald Amundsen. Nordvest, 1981, side 23. Kilden beskriver avreisen og det siste oppholdet i Husevåg før ekspedisjonen.
[K3] Ragnar Thorseth: Med kurs for Nordvestpassasjen – 75 år etter Roald Amundsen. Nordvest, 1981, side 26–60. Kilden beskriver reisen vestover og «Strandholm»s rolle som moderskip for «Hugin».
[K4] Frode Sætre: Eventyrlege vikingskip – bygde på Bjørkedalen, segla av Ragnar Thorseth. 2022, side 55–58. Kilden omtaler «Strandholm» som følge- og losjibåt for «Saga Siglar».
[K5] Sunnmørsposten, 7. mai 1988. Avisomtale av forliset med Osebergkopien «Dronningen» ved Flåvær og redningsoppgaven som ble utført av «Strandholm».
[K6] Tidens Krav, 30. mai 1997, og tidsskriftet Skipet, årgang 43, nr. 2–2017. Kildene dokumenterer de senere eierne på Averøy og salget til H2 Viking AS i Ålesund i 2016.
[K22] Fjordenes Tidende, 14. juli 1978: «Nå er den solgt: Gamle ‘Strandholm’ – et funn for Ratho». Artikkelen dokumenterer kjøpet av båten til Husevåg i 1950, det tidligere navnet «Fram», eierne og arbeidsfordelingen om bord, fiskeriene, ombyggingen i 1956 og salget til Ragnar og Bård Thorseth i 1978. Den beskriver også tilbakegangen for den tidligere kutterflåten i Husevåg.
«Hovdenes»
[K7] Fjordenes Tidende, 29. april 1929. Avisprofil av Ole I. Husevåg med opplysninger om «Hovdenes», fisket og båtens tidlige historie.
[K8] Fjordabladet, 9. oktober 1928, og Fjordenes Tidende, 6. mars 1930. Avisnotiser om håbrandfangsten i 1928 og sildefangsten ved Svartebergene i 1930.
[K9] Fiskeridirektoratet: Register over merkepliktige norske fiskefarkoster 1952 og 1954. Registrene dokumenterer mål, eierskap og ombyggingen av «Hovdenes» i 1953.
[K10] Magnus Helge Torvanger: Der havbåra bryt – fiskerisoga for Bremanger. Selja Forlag, 2018, side 194 og 199, supplert med avisopplysninger fra 1980 og 1985. Kildene dokumenterer salget til Bremanger, senere eiere og bruken av båten etter tiden i Husevåg.
«Samhold» og «Trygg»
[K11] Fiskeridirektoratet: Register over merkepliktige norske fiskefarkoster 1950, Sogn og Fjordane, PDF-side 18, trykt side 472. Registeret dokumenterer «Samhold»s ombygginger i 1938 og 1939, nye mål, Gideon-motoren og eierne.
[K12] Fiskeridirektoratet: Register over merkepliktige norske fiskefarkoster 1952, 1954, 1956, 1958 og 1960. Registrene dokumenterer fortsatt eierskap og skiftet fra Gideon-motor til Heim-motor på 50 HK.
[K13] Fiskeridirektoratet: Register over merkepliktige norske fiskefarkoster 1950, Sogn og Fjordane, PDF-side 19, trykt side 473. Registeret dokumenterer «Trygg»s ombygging, mål, tonnasje, Tuxham-motor og eiere.
[K14] Fiskeridirektoratet: Register over merkepliktige norske fiskefarkoster 1952, 1954, 1956, 1958, 1960 og 1962. Registrene dokumenterer fortsatt eierskap, motoropplysninger og tonnasjen på 19 bruttotonn og 6 nettotonn.
[K15] Fiskeridirektoratet: Register over merkepliktige norske fiskefarkoster 1966. «Trygg» med de tidligere målene og eieropplysningene er ikke lenger oppført.
Båttype, motorer og registerdata
[K16] Store norske leksikon: «Kutter». Artikkelen beskriver kutteren som fartøystype, den engelske opprinnelsen og bruken til kyst- og havfiske.
[K17] Store norske leksikon: «Glødehodemotor». Artikkelen forklarer hvordan glødehodet bidrar til å antenne drivstoffet, og hvordan denne motortypen tidligere ble mye brukt i fiskebåter.
[K18] Store norske leksikon: «Semidieselmotor». Artikkelen beskriver semidieselmotorens glødehode, forvarming og robuste konstruksjon.
[K19] Fiskeridirektoratet: Register over merkepliktige norske fiskefarkoster 1973, Sogn og Fjordane. Registeret dokumenterer «Strandholm»s fiskerimerke, byggeår, mål, tonnasje, motor og eiere.
[K20] Norsk vegmuseum / DigitaltMuseum: «Stasjonærmotor». Museumsgjenstanden dokumenterer en eldre totakts råoljemotor med glødehode, oppvarming, stort svinghjul og trykkluftstart. Permanent objektlenke og objektnummer må gjenfinnes før publisering.