Husevågøy - der fjord møter hav
Historien om Husevåg og Husevågøy – fra kystliv og kulturminner til turer, vær og hav.
Kort om Husevågøy
Husevågøy ligger ytterst i Nordfjord, mellom Vågsøy og Bremangerlandet, i Kinn kommune. Øya består blant annet av Husevåg, Krabbestig og Tytingvåg, og er kjent for kystnatur, ferjeforbindelse, merkede turstier, fiske, dykking, kulturminner og utsikt mot det værharde Stadhavet.
Siden er skrevet og fotografert av Svein Magne Tunli, med personlig tilknytning til Husevågøy.
Utforsk Husevågøy videre
Se fotogalleriet eller les det personlige Journal-innlegget om familiehistorie, vær, lys og livet mellom ly og åpent hav.
Husevågøy ytterst i Nordfjorden
Ytterst i Nordfjorden, der den smale fjorden åpner seg mot det beryktede Stadhavet, ligger Husevågøy– en liten øy med stort landskap. Her møtes rolige kvelder med blikkstille fjord og de mest dramatiske vinterstormene langs norskekysten. På én og samme dag kan du oppleve solnedgang over havet, fiskebåter som glir stille forbi – og kjenne dønningene fra storhavet slå inn mot klippene.
Husevågøy ligger på 62º nord, midt i skipsleden, men likevel godt skjermet i lune viker og små bygder. Øya er bare omlag 9,3 km² stor og har rundt 20 fastboende, noe som gir en helt egen ro: lite trafikk, god tid – og naturen tett på overalt.
For den som liker å være ute, er Husevågøy et perfekt utgangspunkt:
Fiske – både i fjordrenna og ute i havet
Dykking i klart atlanterhavsvann
Fugleliv med hekkeområder for sjøfugl
Fotturer til utsiktstopper og kulturminner
Utforsking av forhistoriske spor fra steinalder, bronsealder og jernalder
Husevåg, Krabbestig og Tytingvåg
Kystbygden Husevåg(betyr «hus i vågen») ligger lunt til nordvest på øya og er det største tettstedet på Husevågøy, med ca. 20 fastboende. Her finner du en koselig fiskerihavn bak en solid molo, små velholdte hus og naust – en atmosfære som nesten gir sørlandsidyll, men med storhavet rett utenfor.
Enkelt forklart ligger Husevåg på nordvestsiden av øya, Krabbestig og Tytingvåg mot sør, mens ferjekaien ved Våganeset ligger på østsiden.
På sørsiden av øya, vendt mot Fåfjorden, ligger bygdene Krabbestig og Tytingvåg. De er omtalt nærmere lenger ned på siden, men for den besøkende er de flotte mål for sykkel- og bilturer – med utsikt mot øyer, skjær og åpent hav.
Slik kommer du hit
Husevågøy nås med ferje mellom Måløy, Husevågøy og Oldeide. Ferjen legger til ved Våganeset på østsiden av øya. Øya egner seg godt for rolige dagsturer med bil, sykkel eller til fots, men rutetider, vær og sjøforhold bør alltid sjekkes før avreise. Se oppdaterte ferjeruter forMåløy–Husevågøy–Oldeide.
Veier og kommunikasjon på Husevågøy
Fra gammelt av var det bare en enkel bygdevei gjennom selve Husevåg. I 1975 kom vegen på strekningen Ramsevika – Tytingvåg – Krabbestig, og i 1989 ble vegen over fjellet fra Husevåg til Ramsevika bygget. Den siste stubben frem til ferjekaien ved Våganeset ble åpnet 21. august 1992, og bandt øya skikkelig sammen.
Før de moderne veiene og dagens ferjesamband var sjøen den viktigste forbindelsen mellom bygdene på Husevågøy og resten av Nordfjord. Et konkret eksempel finnes fra folkeavstemningen i 1905, da Fjordenes Blad kunngjorde at velgere skulle fraktes med dampskip fra Husevaag via Krabbestig og Oldeide til stemmestedet ved Rugsund. Opplysningen viser både den eldre skrivemåten Husevaag og hvor viktig sjøverts ferdsel var for Husevågøy.
Kystbygden Husevåg med den lune vågen i forgrunnen og det beryktede Stadhavet utenfor. Se dronevideo og bildegalleri for flere motiv fra Husevågøy gjennom årstidene.
Vågen i Husevåg, der de første sjøhusene ble oppført for fiskere lenger inne i Nordfjorden. Her fikk de kortere vei ut til storhavet og rike fiskefelt.
Havna i Husevåg med moloen som sto ferdig i 1920. Den solide steinmoloen skjermer de små båtene, mens ishuset (den grå bygningen til høyre i bildet) vitner om tidlig satsing på fersk fisk.
Turtips på Husevågøy
En av de fineste måtene å oppleve Husevågøy på er å ta med sykkel på ferjen fra Måløy eller Oldeide. Det er nesten ingen biltrafikk på øya, og du kan sykle i ro og fred:
til Husevåg på nordvestsiden
til Tytingvåg og Krabbestig på sørsiden
Øya har også flere merkede turstier med flott utsikt over Stadhavet, fjord og fjell. Her er noen av de mest populære turene:
Trollholet og helleristningene - kombinasjon av dramatisk kystnatur og unike kulturminner. Ca. 2 timer tur/retur, 5,3 km.
Rauddalsegga (318 moh) – luftig utsikt over Husevågøy og Bremangerlandet. Ca. 2 timer tur/retur, 4,9 km.
Kletten/Rønelden (321 moh) – øyas nest høyeste topp med storslått utsikt over Stadhavet. Ca. 1,5 timer tur/retur, 3 km.
Hovdeneset fyrlykt- Ytterste neset mot det beryktede Stadhavet. Ca. 1 time tur/retur, 2 km.
På Husevågøy finnes det en oversikt over de merkede rutene og detaljerte turbeskrivelser på ut.no.
Rønelden/Kletten – utsikt over fjord og hav
Fjelltoppen bak bygda Husevåg heter Rønelden (321 moh), men kalles gjerne Kletten av lokalbefolkningen. På en klar dag har du herfra vid utsikt over Stadhavet, øyene utenfor og Nordfjorden innover.
Man tror at Rønelden var en del av et gammelt varslingssystem, der man tente bål på utvalgte topper for å varsle farer. Rønelden skal ha hatt kontakt med Veten på Vågsøy og Røggeveten/Tofteveten i Brunsvika.
Utsikt fra Rønelden/Kletten (321 moh.), fjellet bak Husevåg, med panorama over Stadhavet, Bremangerlandet og Nordfjorden. Turbeskrivelse finnes på UT.no.
Dagsturer fra Husevågøy
Fra Husevågøy har du mange flotte dagsturer innen rekkevidde – som den luftige fjellturen til Hornelen, den idylliske Vetvika-stranden, det historiske Selje kloster og surfestranden i Hoddevik. For å gjøre det enklere å planlegge turer i området har jeg laget et interaktivt Google-kart med severdigheter, utsiktspunkt, turforslag, strender, fyr, ferger og andre interessante steder i ytre Nordfjord, Stad, Vågsøy og Bremanger.
På kartet kan du klikke på markører og ruter for å finne bilder, korte beskrivelser og nyttige lenker til mer informasjon.
Åpne interaktivt Google-kart med dagsturer og severdigheter.
Vær og årstider – fra blikkstille til orkan
Husevågøy ligger like sør for Kråkenes fyr og Stadhavet, et område kjent for å være et av de mest værharde områdene langs norskekysten. Kråkenes fyr, som ligger like nord for Husevåg, har flest vindrekorder i Norge. Her er det registrert rundt 150 orkaner, og vind på over 60 m/s (ca. 215 km/t). I slike ekstremvær kan bølgene klatre opp klippene mot fyret og nå en høyde på opptil 60 meter.
Kontrasten til dette er de stille dagene: kvelder med rolige dønninger, solnedgang over Klovningen(kalt «Løven i havet»), cruiseskip som seiler forbi ute i fjorden sommerstid – og dager der fjorden ligger nesten speilblank utenfor Husevågøy. Enkelte ganger kan du også få storfint besøk av grindhval i fjorden rett utenfor øya.
Sommeren passer best for rolige sykkel- og fotturer, kajakk og dagsturer med båt. Vinteren gir mer dramatisk lys, nordlys og uvær, men krever større respekt for vind, sjø og raske værskifter.
Havet rundt Husevågøy – fiske, dykking og fugleliv
Husevågøy ligger ytterst i Nordfjorden. Det smale sundet mellom Husevågøy og Vågsøy gir sterk strøm i sjøen, noe som gir svært gode fiskemuligheter. Har du tilgang til båt, finnes det mange spennende plasser å utforske:
Svarteskjera vest for Husevågøy
Her kan du fiske både på dypt vann (ca. 200 m) i fjordrenna og på store sandgrunner innenfor korte avstander.Klovningen
En øy vest i havet, kjent som et spennende fiskeområde – særlig på østsiden, der det er mulig å få stor lyr. Klovningen er fredet som naturreservat og er en viktig hekkeplass for sjøfugl. Det er derfor ikke lov å gå i land i hekketiden. Bygdeboken for Davik beskriver Klovningen som en holme med vanskelig landing, mye fugl i berget, rikt fiske rundt holmen og godt gras. Holmen ble tidligere brukt som hamn/beite, og hørte opprinnelig til Husevåg før den senere ble lagt under Våge.Fjordrenna mellom Ramsevika og Halneset
Renna i fjorden er om lag 300 meter dyp i området mellom Ramsevika og Halneset (litt vest for Måløy), før det blir grunnere utover mot havet. Vannet presses sammen og oppover ved utløpet av fjorden, og strømmen går ekstra stri akkurat her. I selve fjorden finnes det mange gode fiskeplasser for dem som er kjent – blant annet en gammel skipskirkegård sør for Halneset.
For dykkere og fridykkere gir det klare vannet rundt øya gode forhold, og i bukter og viker er det fine muligheter for krabbe- og hummerfiske.
Vetvika-stranden på Bremangerlandet ligger rundt 20 minutter med båt fra Husevåg og viser hvor tett Husevågøy ligger på noen av de mest særpregede kystlandskapene i Nordfjord.
Uværsdag ved Husevåg, når bølgene fra Stadhavet bryter tungt mot klippene. På de mest værharde dagene er det ikke mulig å gå helt trygt ut mot havet – se også orkanvideoen fra Kråkenes fyr.
Krabbe- og hummerfiske i Husevåg – en levende del av kystlivet rundt øya, der teiner og småbåter fortsatt hører naturlig hjemme.
Blomkålkorallene ved Husevågøy
Rett utenfor moloen i Husevåg, langs en bratt fjellskråning på havbunnen, ligger et helt spesielt område dekket av blomkålkorall. Her står tusenvis av hvite korallbusker mellom om lag 30 og 80 meters dyp, og forekomsten regnes som den største kjente av denne sørlige blomkålkorall-arten langs norskekysten. Det sterke strømsundet gir korallene rikelig med næring, og sammen med anemoner og smådyr danner de en rik undervannsverden som av fagfolk er omtalt som både unik og verneverdig – og av dykkere som «Noregs svar på Great Barrier Reef». Les mer hos NRK.
Korallforekomsten har også fått konkret forvaltningsmessig betydning. I 2019 ble en utslippstillatelse knyttet til oppdrett ved Husevågøy trukket tilbake for å beskytte det unike korallområdet.
Kulturminne fra steinalder til jernalder
Husevågøy har flere kjente lokaliteter med kulturminner som viser at øya har vært brukt og bebodd i tusenvis av år:
Trollholet
Lengst nordvest på øya ligger Trollholet - også omtalt lokalt med varianter som Trollhola/Trollehola- er en ca. 20 meter høy og 30 meter dyp hule. Her er det funnet kulturlag med skjell og bein, trolig fra jernalderen (500 f.Kr. – 1030 e.Kr.).Færeldemyra – helleristninger i serpentinfjell
Litt lenger øst, i Færeldemyra, finner du et felt med helleristninger i serpentinfjell fra bronsealderen (1700–500 f.Kr.). Her er det tydelige figurer av båter og solsymboler. En rekke «bolleformete» groper i det relativt myke fjellet tyder på at det er hentet emner til gryter her. Stedet kan være ett av de eldste eksemplene på ressursbruk og handel i kommunen.Ramsevika – flyttblokk av kleberstein
I Ramsevika ligger en stor flyttblokk av kleberstein, «stor som et hus». Her er det, som ved helleristningene, spor etter uttak av emner til gryter.Tytingvåg – boplasser fra yngre steinalder
I Tytingvåg er det registrert to boplasser fra yngre steinalder. Disse er også omtalt i kulturminneregistrene som det lenkes til fra siden.
Til sammen gir disse stedene et sterkt inntrykk av hvor viktig området har vært for mennesker i tidligere tider – både for ressursbruk, bosetting og samferdsel.
Fra Davik til Vågsøy og Kinn
Administrativt har Husevågøy skiftet tilhørighet flere ganger. Øya hørte tidligere til Davik kommune, og ble først overført til Vågsøy kommune ved kommunereguleringen 1. januar 1964. Kringom nevner Husevågøy sammen med Risøy, Gangsøy, Grindøy og Klovningen som øyer som da ble flyttet fra Davik til Vågsøy. Siden 2020 har Husevågøy ligget i Kinn kommune, mens bygdene og stedsnavnene på øya fortsatt har beholdt en tydelig egen identitet.
Historie og kulturarv i Husevåg
Den idylliske kystbygden Husevåg ligger lunt til med en havn beskyttet av en molo som sto ferdig i 1920. Langs Vågen ligger små, velholdte hus, naust og sjøhus som gir en intim og stemningsfull atmosfære. Samtidig står Husevåg tett på storhavet, og historien her er nært knyttet til fiske, ferdsel og livet ved havet.
Nord for Husevågøy ligger Kråkenes fyr og Stadhavet, kjent som det mest værharde havstykket langs norskekysten. Her ute får du virkelig følelsen av å stå i grenselandet mellom fjord og hav.
Blomkålkoraller utenfor moloen i Husevåg, langs en bratt fjellskråning på 30–80 meters dyp. Forekomsten regnes som den største kjente av denne sørlige blomkålkorall-arten langs norskekysten. Foto: Erling Svensen / erlingsvensen.no. Les mer hos NRK.
Trollholet– en om lag 20 meter høy og 30 meter dyp hule ytterst på Husevågøy. Her er det funnet skjell og beinrester, trolig fra jernalderen. Turbeskrivelse finnes på UT.no.
Helleristninger fra bronsealderen (1700–500 f.Kr.) på Husevågøy, med båter og solsymboler hugget inn i serpentinfjell. Mer informasjon og turbeskrivelse finner du via lenkene til kulturminneregisteret og UT.no.
Fra sjøboder til gård
Navnet Husevåg er kjent i skriftlige kilder fra 1563. Bygdeboken for Davik forklarer navnet med den lille vågen på Husevågøy, der det trolig først stod hus eller fiskehus som ble brukt i fisketiden. Bygdefolket brukte formen «Husevågjen».
De eldste sjøbodene og naustene i Vågen bør derfor forstås i nær sammenheng med fisket. Før Husevåg ble en fast gård, var stedet trolig et sesongpreget sjøbu- og naustmiljø for folk som søkte kortere vei ut til fiskefeltene ved havet. En avisartikkel i Gula Tidend fra 1917 forklarer også veksten i Husevåg med at grenda lå særlig godt til for fiske.
På 1640-tallet var det en husmannsplass her. Frem til 1731 var Husevåg én gård – ett bruk – som senere ble delt i to. Etter 1870 ble disse to brukene videre oppdelt i flere små parter.
Husevåg må også ses i sammenheng med det større handels- og fiskerinettverket i ytre Nordfjord. Kringom-artikkelen om handelsstedet Vågsberget viser at Husevåg på 1700-tallet inngikk blant gårdene knyttet til dette handelsmiljøet. Det understreker hvordan fiske, sjøbuer, eierskap og ferdsel bandt de små kystbygdene rundt Vågsfjorden sammen – lenge før moderne veier og faste ruteforbindelser.
Husevåg i 1700-tallets matrikkel
I en matrikkel for Sjø-Etatens lægder fra 1776 er Husevåg ført som Huusevog. Stedet står under Rogsunds sogn i Davigs skibrede, med matrikkelnummer 93 og skyld angitt til 1 pund og 21 mark. [K3] Kilden viser at Husevåg allerede på 1700-tallet var registrert som en egen navngitt gård eller matrikkelenhet i det gamle administrative systemet.
Lite folk – mye liv: bosetting og næring
Husevåg var tidlig et lite kystsamfunn der fiske, småbruk, husdyrhold og lokale ressurser hang tett sammen. Bygdeboken for Davik viser hvor tydelig dette kystpreget var: I 1626 var landskylden satt i fisk, gården hadde bare litt skog til hustømmer og et mindre lakseverp, men det ble ikke sådd korn.
I 1657 var det på Husevåg gård registrert 15 kyr, 10 sauer og 20 geiter. Det viser at gårdsdriften hadde betydning, men de begrensede jordbruksarealene gjorde at sjøen og fisket lenge var avgjørende for livsgrunnlaget.
Fortsatt er det noen som driver fiske og jordbruk på øya, men de fleste fastboende pendler i dag til fastlandet for annet arbeid.
Folketelling 1801, 1900 og 1960
Folketellingen i 1801viser at det bodde 11 personer i Husevåg, den gang skrevet Huusevog.
Folketellingen i 1900viser at Husevåg, skrevet Husevaag hadde 67 hjemmehørende personer.
I folketellingsmaterialet fra 1960lå Husevåg i tellingskretsen Tytingvåg/Ramsevik/Husevåg i daværende Davik kommune. Denne kretsen hadde 266 personer. Tallet gjelder hele kretsen, ikke Husevåg alene, men viser at Husevåg fortsatt inngikk i et tydelig bosettings- og næringsområde på Husevågøy.
Klippfisktørking – kvinner og barns arbeid
I eldre tider ble det tørket klippfisk på bergene på Marka (i bukten ved moloen). Det var stort sett kvinnene og barna som stod for dette arbeidet. På grunn av ustabilt vær – spesielt regn eller for sterk sol – måtte fisken legges i sirkler, og det ble satt opp en slags parasoll over når været slo om.
På 1800-tallet dro fiskerne fra Husevåg helt til Bergen for å selge klippfisken. Pengene de tjente gikk til matvarer og annet utstyr til bygda. Turen til Bergen kunne ta opptil to uker, avhengig av vær og vind – de seilte hele veien.
Moloen – håndhugget vern mot havet
En artikkel i Gula Tidend 31. mars 1917 gir et sjeldent samtidig bilde av hvorfor moloen fikk så stor betydning for Husevåg. Artikkelen beskriver hvordan grenda lå særlig godt til for fiske, med kort vei ut mot havet, men samtidig manglet trygg havn. Når været stod på, måtte båtene sikres eller dras på land, og båter som ble liggende ute kunne bli slått i stykker. Avisen skrev at staten våren 1917 skulle begynne å legge de første steinene til en tidshøvelig molo i Husevåg, omtalt som den første og mest påkrevde i Davik.
Moloen i Husevåg ble bygget gjennom fire sommersesonger og sto ferdig i 1920. Statens Havnevesen sto for utbyggingen og hadde egne ansatte på jobben, i tillegg til flere av karene fra bygda. Arbeidsdagen var fra kl. 06 til 18. Mens Havnevesenets folk kunne reise hjem etter arbeidstid, måtte de lokale fortsette på gårdene sine utover kvelden.
Innsiden av moloen er murt opp som murmolo med håndhugget stein.
Utsiden (nordsiden mot havet) er bygget som rasmolo.
All steinen ble hentet fra et steinbrudd i bygda, der det nå er anlagt en fin hage.
Steinene ble fraktet på traller til moloen og heist på plass med enkle redskaper.
Før moloen ble bygget, var fiskebåtene i bygda ankret opp inne i selve Vågen.
På 1950–60-tallet lå det fire større båter (kuttere) i bygda: Samhold, Hovdenes, Trygg og Strandholm.
Samholdble senere brukt til skoleskyss.
Strandholmvar 57 fot lang, bygget i 1937 og hadde en 55 hk motor som måtte startes med trykkluft.
Alle i bygda kjente igjen båtene på lyden.
Husevåg rundt 1915 – en sjelden historisk fotodokumentasjon av kystbygda, med små bruk og naust tett på sjøen ved utløpet av Nordfjorden.
Sjøhus og naust ved Vågen i Husevåg – eldre bygninger som viser hvor tett sjøen, båtene og fisket var knyttet til livet i bygda. De første sjøbodene i Husevåg lå ved Vågen og var knyttet til fisket, trolig brukt sesongvis lenge før bygda utviklet seg til fast bosetting og gårdsdrift.
Klippfisktørking i Husevåg på slutten av 1980-tallet – en gammel kysttradisjon der kvinner og barn ofte gjorde grovarbeidet med å vende og passe fisken på svaberget.
Slåtten på markene i Husevåg, der bratte jorder møter fjord og fjell. Kombinasjonen av småbruk og fiske har preget livet i bygda.
Dronebilde av Husevåg med moloen og havna i forgrunnen. Se også dronefilmen for flere luftbilder av bygda og kystlinjen rundt.
Vågen i Husevåg – båttrafikk, kai og sjøbu
Kaien i Vågen fikk stor betydning da den ble tatt i bruk til rutebåttrafikk på 1950-tallet. I begynnelsen gikk det bare båtforbindelse til Måløy tirsdag, torsdag og lørdag, og da bare én vei – det var altså ikke mulig å reise til og fra Måløy samme dag. Fiskebåtene fra Husevåg, som skulle levere fangst i Måløy, ble derfor ofte brukt til å frakte folk som måtte frem og tilbake samme dag.
I 1965 begynte skoleruten å gå til Måløy for ungdomsskoleelevene, og samtidig kom det en arbeidsrute. Dette endret kommunikasjonen og hverdagen i bygda betydelig.
Den røde sjøbua og sildefisket i Vågen
En notis i Tromsøposten 10. desember 1896 viser at Husevåg også var knyttet til storsildfisket i ytre Nordfjord. I omtalen av fisket i Vågsfjorden og Sildegapet står det at det i Davik herred var gjort «et større stæng» ved Husevågen, med om lag 1000 mål opptatt sild og 400–500 mål fra garnfiske. Dette gir et konkret historisk glimt av Husevågen som del av sildefisket, lenge før den røde sjøbua senere ble brukt til mottak av sild. [K2]
Den røde sjøbua ytterst i Vågen er et tydelig spor etter fiskerivirksomheten på land. Grunnen til sjøbua ble sprengt ut av Andreas Husevåg, som etter lokal tradisjon satt og håndmeislet borehullene til langt på natt. Byggingen startet i 1935, og sjøbua sto ferdig i 1937.
Her var det mye mottak av sild, og det finnes fremdeles merker på veggene som viser hvor høyt sildefangsten kunne ligge. Sjøbua viser hvordan Husevåg ikke bare var et sted der folk rodde eller seilte ut til fiskefeltene, men også et lite mottaks- og arbeidsmiljø på land.
Sildefisket bandt bygda tett til Måløy og den større fiskeriøkonomien i ytre Nordfjord, særlig i årene da hele området var sterkt preget av sildefisket før og etter krigen.
Ishuset – nøkkelen til fersk fisk
Innerst i moloen ligger ishuset, som ble brukt til lagring av is for nedkjøling av fersk fisk. Før ferskfiskhåndteringen fikk større plass, var tørking av fisk på bergene en viktig del av fiskearbeidet i Husevåg.
På slutten av 1800-tallet økte etterspørselen etter «fersk» fisk, og langs kysten ble det bygget ishus. Ishuset i Husevåg ble bygget i 1938 og drevet av Kvalheim & Co. Bygda fikk støtte til materialer, men selve bygget ble reist på dugnad.
Ishuset har to store kjølebinger isolert med kork og flis.
Isen ble hentet vinterstid fra vann rundt om i Nordfjord.
Isdriften ble etter hvert en viktig aktivitet som sysselsatte mange.
Ishuset var så godt isolert at isen holdt seg helt til neste vinter.
Kvernhusteigen og torvskjæring
Like før vegen kommer ned i bygda Husevåg går en liten elv under vegen. Her lå det tidligere et lite kvernhus der man knuste havre.
Lenger oppe i fjellsiden foregikk torvskjæring. Torven ble fraktet på en løypestreng ned til bygda. Torv ble vanligvis skåret i den tørreste årstiden (mai–juni) og lagt til tørk for bruk som brensel.
Strøm og telefon
Husevågøy fikk elektrisk strøm i august 1952. Hele linjen ble bygget på dugnad av mennene i bygda. Med håndkraft ble stolper og ledninger dratt fra Grindøysundet (der ferjen til Oldeide går) og vestover øya.
Frem til midten av 1960-tallet fantes det bare et par telefoner i Husevåg. Hovedtelefonen ble kalt «talestasjonen».
Allerede i 1916 ble Husevåg nevnt i Davik herredsstyre i forbindelse med telefon- og telegrafsamband. Det viser at kontakt med omverdenen lenge var et viktig lokalt spørsmål, selv om private telefoner i bygda først var få og delte langt senere.
Skole – fra omgangsskole til bygdehus
Husevåg ble egen skolekrets i 1892, med 9 uker skole i året. I de første årene gikk skolen på omgang i bygda: hvert hjem tok ansvar for skolen ett år, og stilte både hus, oppvarming og renhold til rådighet. Fra 1901 ble det betalt noe for skolerom, oppvarming og renhold. [K1]
Én lærer hadde lenge ansvar for tre skolekretser: Tytingvåg, Oldeide og Husevåg. Slik var ordningen frem til 1916. Fra høsten 1916 fikk Husevåg todelt skole, og sammen med storskolen i Tytingvåg utgjorde dette én lærerpost helt frem til 1938. [K1]
Skolehuset i Husevåg ble bygget i 1914 og tatt i bruk i 1915. Kommune og fylke ville bygge huset uten kjeller, men bygdefolket tok selv på seg kostnaden med å få kjeller under bygningen. [K1] Det sier mye om hvor viktig skolen var som lokalt løft og felles prosjekt i bygda.
Skolehuset var i bruk som skole helt frem til 2002, da skolen ble nedlagt og barna ble overført til Skram skole i Måløy. Bygdefolket kjøpte deretter skolehuset fra kommunen til en symbolsk sum, og i dag brukes bygningen som forsamlingslokale og felles møteplass for bygda.
Post – fra poståpneri til nedlagt postkontor
HUSEVÅG poståpneri (en betegnelse på et mindre poststed underlagt et hovedpostkontor) i Davik herred under Måløy postkontor, ble opprettet 1. januar 1935.
Posten til og fra stedet ble sendt med bipostrute nr. 4873 Husevåg – Måløy.
Fra 1. april 1970 ble poståpneriet lagt under Nordfjordeid postkontor.
Ved etablering av nye poststedsgrupper ble poståpneriet fra 1. november 1973 benevnt som underpostkontor, og fikk fra 1. januar 1977 status som postkontor.
Postkontoret 6716 HUSEVÅG ble lagt ned 26. november 1997, uten at postadressen ble endret.
Ved opprettelsen fikk Husevåg et datostempel av sveitsertypen med lukket stjerne. Første poståpner/styrer var lærer Sigurd Husevåg (f. 1890), som tiltrådte 1.1.1935. Den årlige lønnen som poståpner var da 270 kroner.
Plakatplassen – bygdas værvarsel
På andre siden av skolehuset står det i dag en rød driftsbygning. Veggen her ble tidligere brukt som oppslagstavle, og stedet fikk navnet «Plakatplassen». Her ble alle basarer, møter og samlinger i bygda annonsert.
En av fiskerne ringte hver dag kl. 16:30 til værvarslingen for å høre dagens værmelding. Varslet ble nøye skrevet ned og hengt opp på denne veggen:
Var det varslet kuling eller sterkere vind, ble varselet skrevet på rødt papir.
Ved svakere vind ble det brukt hvitt papir.
Det var først og fremst vindstyrken folk var opptatt av.
Grindhval i fjorden rett utenfor Husevågøy. Slike besøk fra store flokker tannhval er uforglemmelige øyeblikk for dem som tilfeldigvis er ute med båt.
Hummerfangst fra fiskefeltene rundt Husevågøy. Kysten her gir gode muligheter for teiner, garn og kortreist sjømat.
Gamle sjøhus og naust i Vågen i Husevåg – rester etter den tiden da fisket og sjøtrafikken dominerte hverdagslivet i bygda.
Den røde sjøbua ytterst til venstre i bildet ligger ved innløpet til Vågen i Husevåg. Sjøbua ble bygget i 1935–1937 og brukt til mottak av sild, og er fortsatt et tydelig spor etter fiskerivirksomheten som bandt bygda tett til sjøen.
Ishuset i Husevåg – det grå betongbygget bak til høyre i bildet ble reist i 1938 og brukt til lagring av is for nedkjøling av fersk fisk. Isen ble hentet vinterstid fra vann rundt om i Nordfjord og oppbevart i isolerte kjølebinger, slik at fisk kunne holdes fersk gjennom sesongen.
Nordlys over Husevågøy på 62º nord. På klare vinterkvelder kan du få grønne slør dansende over fjell, fjord og hav.
Rolig soloppgang i Husevåg, når det første lyset treffer fjell, fjord og småbruk langs den lune vågen.
Hovdeneset fyrlykt – lykt mot havet
En av beboerne i bygda hadde tidligere ansvar for fyrlykten på Hovdeneset, før den ble automatisert. Fyrlykten ble tent i august og slukket i mai, og det ble ført jevnlig tilsyn gjennom hele sesongen.
Måløyraidet - krigen 1940-45
Den første observasjonsposten tyskerne etablerte på Husevågøy var på vestsiden av Kletten (Rønelden). Der kan man fremdeles se steinmuren hvor observasjonshytten var plassert. Senere bygde tyskerne en ny observasjonspost ved Hovdeneset fyrlykt. Denne var enklere å gå til om vinteren og det var lettere å tenne og slukke fyren etter ordre fra den tyske havnekapteinen i Måløy. Det var denne observasjonsposten som observerte de allierte skipene under Måløyraidet. Tyskerne beslagla skolehuset i Husevåg til å bo i. Dermed måtte skoleundervisning gå på omgang i husene i bygda. Senere bygde tyskerne opp en brakkerigg i Vågen der det er en hytte i dag (hytten er satt på denne grunnmuren).
I grålysningen den 27. desember 1941 er en britisk konvoi på vei inn i Vågsfjorden. I løpet av noen intense timer blir krigens brutale frontlinjer flyttet til to små øyer utenfor norskekysten. Måløyraidet er i gang.
Den allierte konvoien på sju skip, hvorav fire destroyere, starter innseilingen i Vågsfjorden i de tidlige morgentimene tredje juledag. Utsiktsposten ved Hovdeneset fyrlykt på Husevågøy oppdaget skipene og ringte til kommandoplassen i Måløy. Men der var ansvarlig offiser Butziger opptatt med å barbere seg og oppasseren pusset støvlene hans. Ingen tok telefonen. Utkikksposten på Husevågøy ringte så til havnekapteinkontoret i Måløy, og meldte fra, men fikk til svar at de ventet en liten tysk konvoi til Måløy så det var ingen grunn til panikk.
Også for folk i Husevåg fikk Måløyraidet dramatiske følger. Fjordenes Tidende har fortalt historien om fire unge menn fra Husevåg som, etter å ha sett britiske marinefartøy i Vågsfjorden, la raske planer om å flykte. De fire var to brødrepar: Harry og Johan Husevåg, og Birger og Kristian Husevåg. Ifølge avisen rodde de fra naustene vest i stranda på Husevåg og ut til et fartøy som lå ute i fjorden. Johan Husevåg var 19 år da han forlot Norge, og fikk registreringssertifikat i London i januar 1942. Historien viser hvordan Måløyraidet ikke bare berørte Måløy og Vågsøy, men også fikk direkte betydning for unge mennesker i Husevåg.
Måløyraidet er senere omtalt som en militær suksess, men på denne siden er det særlig den lokale Husevågøy-dimensjonen som er viktig: observasjonsposten ved Hovdeneset, beslagleggingen av skolehuset og de unge mennene fra Husevåg som kom seg over til alliert tjeneste. Mer informasjon om selve raidet finnes hos Måløyraid Senteret i Måløy.
Strandakarane – forliset ved Husevågøy i 1903
En hendelse som har satt dype spor i bygda, er forliset med Strandakarane. I oktober 1903 la Ingebrigt Jakobsen og sønnene Peder, Jakob og Johan ut fra Husevågøy på linefiske i en seksæring – en åpen robåt med seks åretak. De kom aldri tilbake.
Kildene knytter ulykken til Veststeinsundet, i området mellom Klovningen og Veststeinen utenfor Husevågøy. Det finnes ingen sikre øyenvitner til selve forliset. I Årbok for Nordfjord forteller Ludvig Husevaag at været slo brått om mens båtene var ute med hyselinene, og at bare råseglmasten senere ble funnet.
Forliset rammet bygda hardt. Etter ulykken satt tre kvinner igjen som enker, og flere barn mistet fedrene sine. Masten til båten som forliste, ble tatt vare på og ligger fortsatt i den eldste sjøbua innerst i Vågen. Historien er omtalt i Fjordenes Tidende og senere behandlet av Thor-André Skrefsrud i boken Løven i havet – Om forliset ved Husevågøy i 1903.
Hovdeneset fyrlykt ytterst på Husevågøy – en fyrlykt som markerer leia ved det beryktede Stadhavet, omgitt av nakne svaberg og åpent hav.
Turstiene på Husevågøy er godt merket av lokalbefolkningen, og leder deg til utsiktstopper, kulturminner og skjulte viker.
På vei mot Trollholet følger stien kystlandskapet med utsikt mot havet store deler av turen. Turbeskrivelse finnes på UT.no.
Avisoppslaget om Strandakarane – Fjordenes Tidende skrev i Julen 1996 om forliset ved Veststeinsundet i 1903, der Ingebrigt Jakobsen og sønnene Peder, Jakob og Johan omkom etter å ha lagt ut fra Husevågøy på linefiske. Hendelsen er senere behandlet i Thor-André Skrefsruds bok Løven i havet – Om forliset ved Husevågøy i 1903.
Krabbestig og Tytingvåg
Kapittelet om Krabbestig og Tytingvåg er skrevet av Karin Nordvik og er beholdt i original språkform. En stor takk til henne.
Bygdene Krabbestig og Tytingvåg ligg sørvendt mot Fåfjorden på Husevågøya. Tytingvåg skule (1926), samla grendene til ein krins. Skulen vart eit naturleg kultursenter for desse to bygdene, ofte nemnd som Tytingvåg krins. I Ålandsboka (1935) finn vi at Tytingvåg er ein gamal gard, nemnd i Bjørgvinske Kalveskinn (1306-1350). Garden var eigd av prestegodset i Gloppen, innløyst som to gardar med to plassar i 1847 og 1850. To av bruka i Tytingvåg (7 og 16) var opphaldsstad for fiskarar frå Gloppen og Hundvik fram til 1850. Krabbestig er nemnd i samband med skatteskyld i 1536. Krabbestig (og Husevåg) var apostelgods, og låg under Apostelkyrkja i Bergen. Garden vart løyst i 1892 av brukarane. Ramsevik var plass under Husevåg, utløyst i 1838. Ramsevik høyrde til Tytingvåg krins frå ca. 1950 til ca. 1970, elles til Husevåg krins. Ca. folketal rundt 1900: 130 personar, og 1950: 160 personar (medrekna Ramsevik) Det som prega bygdene no rundt 2000-årskiftet er fråflyttinga. Tome hus og få fastbuande. Likevel er det optimisme å spore. Interesse for natur, fritidsbustad og bevaring av arv etter forfedrene, har ført til at det periodevis er rikt folkeliv i bygdene.
Arbeid for livsopphald
Folk livnærte seg med fiske og småbruk i tidlegare tider, (før 2 verdenskrig). I Fåfjorden stod rikeleg med fisk, (derav navnet?) Fisken vart og teken lenger ute i havet ved Veststeinen og Klovningen. Fisken vart oftast levert til Måløy. I Storenaustet på Sjøbudbenken – Tytingvåg, var det salting/tørking av fisk. På Storeholmane ved Tytingvåg (før 1900), var det reist bygningar til mottak av fisk foredla til tørrfisk, og lever til tran. Tørking av fisk på Langeneset ei tid. Stormnatta i 1929 førte til øydelegging av Storenaustet og bygningane på Storeholmane. Truleg vart dette slutten på føretaket. I Verpesvika var det stell av nøter. Bygget var reist etter krigen 1945. Fleire karar i bygda samla seg der for å reparere not og garn. Kvinner og barn la i veg med mat til dei. Stemningsfulle minner frå den tida. Lukt frå sjø, fisk og tjøre som blanda seg med eimen av kjøtsuppe, brød og kaffi. Det var ført straum til dette naustet etter 1950, då straumnett kom til øya.
Laksenot var vanleg å sjå langs land i laksesesongane. Nota var utsett på faste stader, dette tilfall dei som var eigarar av staden. I Krabbestig vart det brote ut stein frå fjellsida (etter krigen). «Steinbrotet». Steinen kløyvde seg i blokker når den vart sprengd laust. Krutt, meisel og hammar vart brukt. Det vart lagt ned skinner til forflytting av stein. På kaia stod krane som lasta stein til pram ved kai. Fleire av kaiane i Måløy vart oppbygde av desse blokkene. Firmaet Steindal stod for denne drifta. Nedlagt rundt 1950. I Røytevågen var det røyting av kuskinn, fram til tidleg på 1900-talet. Skinnet vart brukt til produksjon av fottøy. Kunnskap og utstyr til å lage og reparere fottøy i fanst rundt om på gardane. Tang-/tare brennig for levering av aske var og attåtnæring. Bygningskunnige menn helt og til i bygdene, dei stod for reising og flytting av husvære til dei som trengde det. Etter krigen vart det stort behov for sesongarbeidarar i Måløy: håskinning, filetering av sild, makrell og sei. Det brakte større forteneste, men slitet var nok det same. Arbeidarane måtte stå til fiskebåten var tom for last.
Gravplass
I jubileumsskrift 1962, frå Rugsund Kyrkje skriv Ingrid Tytingvåg: Gravplassenfor Oldeide, Husevåg og Tytingvåg ligg i Tytingvåg. Det var først i 1918 det vart eigen gravplass. Før den tid var det å fara til Rugsund når ein skulle gravlegge dei døde. Det var nok mange gonger ufyse og strevsame turar. Vedtaket om å skaffe folk her ute eigen gravplass, vekte difor glede i dei tre krinsane. Ein av dei som gjorde mest for å drive dette gjennom, var ordføraren L P Lefdal. (Davik). I sjølve Tytingvåg ligg nokre heller vide myrar. Av desse vart det kjøpt ½ mål for 400 kr. Folk frå dei tre krinsane gjorde så gratisarbeid med gjerding, grøfting og anna turvande arbeid. Klokke fekk dei låne frå den gamle kyrkja på Davik. Ein uvand støpul vart reist, og klokka kom på plass. Våren 1918 var så gravplassen ferdig til innviing. Dette var gjort av sokneprest Eide. Då var alt to lik komne i jorda, før innviinga. I 11 år ringde så den gamle klokka dei døde inn til siste kvile. Men ei stormnatt i 1929 vart støpulen riven overende. Klokka vart slengd med slik kraft i jorda at ho hadde bora seg eit godt stykke ned gjennom. Til all lukke hadde ho ikkje treft berg, så ho var like heil. Men no vart det vedteke å reise ny og betre støpul, og med friviljug innsamling vart det kosta ny klokke på same tid. Klokka vog 99 kg, og prisen var kr 5 pr kg. Med frakt og andre kostnader kom prisen opp i vel 700 kr. På klokka står fylgjande rita inn: «Våk og bed, deg bered, snart jeg ringer deg inn til fred».
I 1953 vart gravplassen utvida med ½ mål til, samstundes som det vart kjøpt veggrunn og kaiplass. Omlag alle gravfylje tok sjøvegen for å komme fram, og det var mange gonger mødesamt både å komme i land med kistene og få dei fram til gravplassen frå sjøen. Kai vart ferdig rundt 1960, vegen vart berre halvferdig, resten av vegen vart ferdig rundt 1975, da det vart bygd veg gjennom bygda til Sørvik og Ramsevik. Den eldste delen av gravplassen vart planert i 1980 åra, da vart nokre av dei eldste gravstøttene freda. Vedlikehald og bevaring er det lite midlar til, plassen vert klipt nokre gonger for året. Nytt kors på klokkehuset kom i 1987. I 2017 vart det gjort dugnad på klokkehuset (Sølvi, Ragna og Gjert) med måling og reparasjon av tak. Dette til glede for oss alle. Ein kuriositet om Husevågøya: tre glasmåleri i Rugsund Kyrkje er gitt av folket på øya.
Skule og kulturliv
Skulehuset vart bygd i 1926, av Davik kommune. Kjellaren var bygd delvis på dugnad av folk i bygda. Folket ønskte å ha ein samlingsstad. Her møtte bygdefolket til allslags samankomstar. Desse kulturorgana hadde tilhald her: Samhald Ungdomslag, Tytingvåg-skyttarlag, basarar av foreiningane Kveldssol og Framtidsvon, julefestar, 17. mai-festar og Tytingvåg songkor. Besøk av prest, andre religiøse og politiske møter hadde tilhald der. Klasserommet vart og teke i bruk, med traktering i kjellaren. Skyttarlaget hadde skytebane i Degemyra, muren etter vollgrava står enno. Skulen vart lagt ned i 1982, og seinare seld til privatbustad.
Kommunikasjon
I indre Krabbestig, Steinbrotet, vart det frå 1948 (oppl frå Fjord 1) sett inn rutesamband av Fylkesbåtane eit par gonger for veka. Det var ferga Måløy-Oldeide som hadde anløp til Krabbestig. Der var god, lun landingsplass og kai frå aktiviteten med steinbrot. Tur om morgonen og retur på ettermiddag. Dette sambandet gjekk til ny kai i Verpesvika var ferdig i 1992. Vågsøy kommune sette inn skulerute Krabbestig-Tytingvåg-Måløy ca. 1964. Veg gjennom bygdene tok lang tid å ferdigstille. Start i Krabbestig før 1960, med lange pausar til den stod ferdig til Ramsevik i 1975, til Husevåg i 1989, til ferjesamband i Verpesvika i 1992. Rutetilbodet som var lagt kunne ikkje nyttast til alle formål. Det vart vanleg med eigne båtar for å komme seg til arbeid, før ferga til Verpesvika. Det vart postombering til Krabbestig-Tytingvåg i 1992, på lik linje som til Husevåg.
Vinterstemning i Tytingvåg på Husevågøy, med snødekte lier og småbruk vendt mot Fåfjorden.
Vinterstille i Tytingvåg på Husevågøy, der fjellene speiler seg i sjøen mellom naust, brygger og småbåter.
Gravplassen i Tytingvåg vart teken i bruk i 1918 som felles gravplass for Oldeide, Husevåg og Tytingvåg. Klokkehuset har sidan vore eit viktig landemerke på staden.
Husevåg ligger ved utløpet av Nordfjorden, der fjord møter åpent hav. En liten kystbygd med stor utsikt og sterk tilknytning til sjøen.
Steinbruddet i Krabbestig ved Fåfjorden, ca. 1920–1940 – menn i arbeid med uttak og flytting av en stor steinblokk. Med enkel løfteordning, kjetting og håndkraft ble steinen håndtert for videre transport sjøveien. Foto: Richard Indrevik. Kilde/eier: familiealbumet til Wenche Myrmel.
Klovningen – «Løven i havet» – i gyllen solnedgang, med en liten båt i forgrunnen og varmt lys over havflaten.
Vil du se flere bilder fra Husevågøy - både sommer, vinter og fra fjellturene? Se fotogalleriet fra Husevågøy.
Jeg har også startet en egen side med historiske bilder fra Husevågøy, der målet er å samle gamle foto som viser bygda, sjølivet, arbeidet, husene og hverdagen på øya slik det var før.
Vanlige spørsmål om Husevågøy
Hvor ligger Husevågøy?
Husevågøy ligger ytterst i Nordfjord, mellom Vågsøy og Bremangerlandet, i Kinn kommune.
Hvordan kommer man til Husevågøy, og kan man ta med bil?
Husevågøy nås med ferje mellom Måløy, Husevågøy og Oldeide, og ferjen tar også med biler. Ikke alle avganger anløper Husevågøy, så rutetidene bør sjekkes før avreise.
Kan man besøke Husevågøy uten bil?
Ja, det er mulig å ta ferjen som passasjer og oppleve deler av øya til fots eller med sykkel. Fergetidene bør planlegges på forhånd.
Hva kan man gjøre på Husevågøy?
Husevågøy passer godt for fotturer, sykling, fiske, dykking, kulturminner og rolige naturopplevelser ved fjord og hav.
Finnes det merkede turstier på Husevågøy?
Ja, det finnes flere merkede turstier, blant annet mot Trollholet, Kletten/Rønelden, Rauddalsegga og Hovdeneset fyrlykt.
Finnes det overnatting eller campingplass på Husevågøy?
Det finnes enkelte private utleiemuligheter på Husevågøy, blant annet via Airbnb, men ikke hoteller eller tilrettelagte campingplasser. Besøkende bør sjekke overnatting på forhånd. Telting må skje i tråd med allemannsretten og med hensyn til natur, bebyggelse og lokal bruk.
Finnes det butikk, kafé eller offentlige fasiliteter på Husevågøy?
Husevågøy er et lite og skjermet kystsamfunn uten butikk, kafé eller serveringssted. Besøkende bør derfor ta med mat, drikke og nødvendig utstyr.
Har du spørsmål om øya, historien eller bildene? Kontakt meg gjerne.
Solnedgang ved Husevåg – gyllent kveldslys over Vågen og fjorden, med fjellene som mørke silhuetter mot havet. Bildet gir en rolig avslutning på siden og viser Husevåg som et stille kyststed mellom fjord, fjell og åpent hav.
Short summary in English
Husevågøy is a small island at the mouth of Nordfjord on the west coast of Norway, between Vågsøy and Bremangerlandet, close to the weather-exposed Stad Sea. This page, in Norwegian, covers the island’s history, ferry connection, hiking routes, coastal weather and cultural heritage from prehistoric sites to modern village life.
For a more detailed presentation in English, read my separate page about Husevågøy.
Kilder og grunnlag
Deler av lokalhistorien på denne siden bygger på bygdebokstoff, lokale kilder, eldre aviser, offentlige registre, kart, arkivmateriale og bidrag fra personer med tilknytning til Husevågøy. Kildene brukes som grunnlag for å beskrive øyas historie, skole, ferdsel, bosetting, sjøliv og utvikling over tid.
[K1] Kjellaug Husevåg: «Husevåg skule», i Skulen i Vågsøy i 100 år, utgitt av Vågsøy Lærarlag, 1966.
[K2]Tromsøposten, torsdag 10. desember 1896, nr. 103, 25. årgang. Notis om storsildfisket i Vågsfjorden og Sildegapet, med omtale av et større steng ved Husevågen i Davik herred.
[K3] Matricull for Søe-Etatens Lægder i Aggerhuus Stift, 1777. Oppslag for Rogsunds sogn i Davigs skibrede, der Husevåg er ført som «Huusevog» med matrikkelnummer 93 og skyld 1 pund 21 mark.