Husevågøy - der fjord møter hav

Historien om Husevåg og Husevågøy – fra kystliv og kulturminner til turer, vær og hav.

Information in English

Kort om Husevågøy

Husevågøy ligger ytterst i Nordfjord, mellom Vågsøy og Bremangerlandet, i Kinn kommune. På øya ligger blant annet Husevåg, Krabbestig og Tytingvåg. Husevågøy er kjent for kystnatur, ferjesamband, merkede turstier, fiske, dykking, kulturminner og utsikt mot det værharde Stadhavet.

Siden er skrevet, fotografert og redigert av Svein Magne Tunli, med personlig tilknytning til Husevågøy. Historiske bilder og annet materiale fra eksterne fotografer, arkiver og private samlinger er kreditert ved hvert enkelt bilde.

Utforsk Husevågøy videre

Utforsk historien om Husevågøy, se fotografier og historiske kart, les om fiskefartøyene fra Husevåg eller bli kjent med menneskene som har fortalt om livet på øya i gamle dager.

På denne siden

Husevågøy ytterst i Nordfjorden

Ytterst i Nordfjorden, der den smale fjorden åpner seg mot det beryktede Stadhavet, ligger Husevågøy - en liten øy med stort landskap. Her møtes rolige kvelder med blikkstille fjord og kraftige vinterstormer langs norskekysten. På én og samme dag kan du oppleve solnedgang over havet, fiskebåter som glir stille forbi – og kjenne dønningene fra storhavet slå inn mot klippene.

Husevågøy ligger på 62º nord, midt i skipsleden, men likevel godt skjermet i lune viker og små bygder. Øya er bare 9,2 km² stor og har om lag 25 fastboende, noe som gir en helt egen ro: lite trafikk, god tid – og naturen tett på overalt.

For den som liker rolige naturopplevelser, gir Husevågøy korte avstander mellom fjord, hav, fjell og kulturminner:

  • Fiske – både i fjordrenna og ute på havet

  • Dykking i klart atlanterhavsvann

  • Fugleliv – med sjøfugl, hekkeområder og gode muligheter for å se havørn

  • Fotturer til utsiktstopper og kulturminner

  • Utforsking av forhistoriske spor fra steinalder, bronsealder og jernalder

Kystbygda Husevåg med den lune vågen i forgrunnen og det værharde Stadhavet utenfor. Se dronevideo og bildegalleri for flere motiver fra Husevågøy gjennom årstidene.

Husevåg, Krabbestig og Tytingvåg

Kystbygda Husevåg, et navn som kan forstås som «vågen med hus», ligger lunt til nordvest på øya og er den største bygda på Husevågøy, med ca. 20 fastboende. Her ligger en lun fiskerihavn bak en solid molo, omgitt av små, velholdte hus og naust – med storhavet rett utenfor.

I hovedtrekk ligger Husevåg på nordvestsiden av øya, Krabbestig og Tytingvåg mot sør, mens ferjekaien ved Våganeset ligger på østsiden.

På sørsiden av øya, vendt mot Fåfjorden, ligger bygdene Krabbestig og Tytingvåg. For den besøkende er de fine mål for sykkel- og bilturer, med utsikt mot øyer, skjær og åpent hav. Bygdenes historie er omtalt nærmere på siden Husevågøy – historie og kulturarv.

Utsikt fra toppen av Hornelen mot Husevågøy, med Bremangerlandet til venstre, Vågsøy til høyre og Stadhavet ute i horisonten. Bildet viser hvordan Husevågøy ligger ytterst i Nordfjorden, mellom fjordlandskapet, øyene og det åpne havet.

Slik kommer du hit

Husevågøy nås med ferja på sambandet Måløy–Husevågøy–Oldeide. Ferja legger til ved Våganeset på østsiden av øya. Øya egner seg godt for rolige dagsturer med bil, sykkel eller til fots, men rutetider, vær og sjøforhold bør sjekkes før avreise. Se oppdaterte ferjeruter for sambandet Måløy–Husevågøy–Oldeide.

Hvor avhengig Husevågøy fortsatt er av ferja, viste en NRK-sak fra desember 2016: Da sterk vind stanset både Måløybrua og ferjesambandet, måtte redningsskøyta «Simrad Buholmen» frakte værfaste elever og pendlere hjem til øya i uvær med orkan i kastene.

Havna i Husevåg med moloen som sto ferdig i 1920. Den solide steinmoloen skjermer småbåtene i Vågen, mens ishuset – det grå bygget til høyre i bildet – minner om satsingen på fersk fisk.

Turtips på Husevågøy

En av de fineste måtene å oppleve Husevågøy på er å ta med sykkel på ferja fra Måløy eller Oldeide. Det er nesten ingen biltrafikk på øya, og du kan sykle i ro og fred:

  • til Husevåg på nordvestsiden

  • til Tytingvåg og Krabbestig på sørsiden

Øya har også flere merkede turstier med flott utsikt over Stadhavet, fjord og fjell. På flere av rutene er det også gode muligheter for å se havørn over fjorden, langs fjellsidene og ute mot det åpne kystlandskapet. Her er noen av de mest populære turene:

  • Trollholet og helleristningene - en kombinasjon av dramatisk kystnatur og unike kulturminner. Ca. 2 timer tur/retur, 5,3 km.

  • Rauddalsegga (318 moh.) – luftig utsikt over Husevågøy og Bremangerlandet. Ca. 2 timer tur/retur, 4,9 km.

  • Kletten/Rønelden(321 moh.) – øyas nest høyeste topp med storslått utsikt over Stadhavet. Ca. 1,5 timer tur/retur, 3 km.

  • Hovdeneset fyrlykt- det ytterste neset mot det beryktede Stadhavet. Ca. 1 time tur/retur, 2 km.

På UT.no finnes en oversikt over merkede ruter og detaljerte turbeskrivelser på Husevågøy.

Rønelden/Kletten – utsikt over fjord og hav

Fjelltoppen bak bygda Husevåg heter Rønelden (321 moh.), men kalles gjerne Kletten av lokalbefolkningen. På en klar dag har du herfra vid utsikt over Stadhavet, øyene utenfor og Nordfjorden innover.

Rønelden/Kletten er også nevnt i forbindelse med gamle varder og veter. En varde var et tydelig merke på en fjelltopp eller høyde, ofte bygd av stein, mens en vete var et bål eller en vedstabel som kunne tennes for å varsle fare fra sted til sted. I Årbok for Nordfjord 1961 nevner Kristian Fure Husevågøya og Rønelden i omtalen av mulige vetesteder og synslinjer i ytre Nordfjord. Kilden viser at toppen har vært trukket inn i lokalhistoriske vurderinger av eldre varslingslinjer. [K20]

En tidligere beskrivelse finnes i Gula Tidend fra 1917. Johan Midthjell skrev at det på Kletten stod rester av murer etter det han oppfattet som en liten vaktstue. Han beskrev et rom på om lag to meter i hver retning innvendig, bygd inntil en bergufs som dannet vegg på østsiden, med inngang mot nord. Fra bergkollen over stedet var det etter hans beskrivelse vid utsikt både vestover over havet og østover over landet. Observasjonen er verdifull som et tidsbilde fra 1917, men tolkningen av murrestene som en vaktstue er ikke arkeologisk bekreftet. [K31]

Utsikt fra Rønelden/Kletten (321 moh.), fjellet bak Husevåg, med panorama over Stadhavet, Bremangerlandet og Nordfjorden. Se UT.no

Stien opp mot Kletten/Rønelden går gjennom bratt kystterreng, med utsikt mot Husevåg, fjorden og det åpne havet ved Stad. Se UT.no.

Dagsturer fra Husevågøy

Fra Husevågøy har du mange gode dagsturer innen rekkevidde – som den luftige fjellturen til Hornelen, den idylliske Vetvika-stranden, det historiske Selje kloster og surfestranden i Hoddevik. For å gjøre det enklere å planlegge turer i området har jeg laget et interaktivt Google-kart med severdigheter, utsiktspunkter, turforslag, strender, fyr, ferjesamband og andre interessante steder i ytre Nordfjord, Stad, Vågsøy og Bremanger.

På kartet kan du klikke på markører og ruter for å se bilder, korte beskrivelser og nyttige lenker til mer informasjon.

Åpne interaktivt Google-kart med dagsturer og severdigheter

Vetvika-stranden på Bremangerlandet ligger en kort båttur fra Husevåg under gode forhold, og viser hvor tett Husevågøy ligger på noen av de mest særpregede kystlandskapene i ytre Nordfjord.

Vær, hav og natur

Vær og årstider

Husevågøy ligger like sør for Kråkenes fyr og nær det værharde Stadhavet, et av de mest utsatte havområdene langs norskekysten. Kråkenes fyr, som ligger like nord for Husevågøy, er kjent som et av Norges mest værutsatte målesteder. Værstasjonen ved fyret er den i landet som oftest måler storm og orkan, og det er registrert om lag 150 tilfeller med orkan her ute. Under ekstremværet Tor 29. januar 2016 ble det målt 48,9 m/s i 10-minutters middelvind, tilsvarende om lag 176 km/t. Samme dag ble det registrert vindkast på 61,7 m/s, om lag 222 km/t. I slikt ekstremvær kan bølgene slå opp langs klippene mot fyret og nå svært høyt over havet. [K41]

Kontrasten er de stille dagene: kvelder med rolige dønninger, solnedgang over Klovningen – ofte kalt «Løven i havet» – cruiseskip som seiler forbi sommerstid, og dager der fjorden ligger nesten speilblank utenfor Husevågøy. Enkelte ganger kan grindhval også vise seg i fjorden rett utenfor øya.

Sommeren passer best for rolige sykkel- og fotturer, kajakkpadling og dagsturer med båt. Vinteren kan gi dramatisk lys, nordlys og uvær, men krever større respekt for vind, sjø og raske værskifter.

Havet rundt Husevågøy

Husevågøy ligger ytterst i Nordfjorden. Det smale sundet mellom Husevågøy og Vågsøy gir sterk strøm i sjøen og gode fiskemuligheter. Med tilgang til båt finnes det flere tradisjonelle fiskeområder rundt øya:

Svarteskjera vest for Husevågøy

Her kan det fiskes både på om lag 200 meters dyp i fjordrenna og over store sandgrunner, med kort avstand mellom områdene.

Uværsdag ved Husevåg, når dønninger fra Stadhavet bryter tungt mot klippene. På slike dager må ferdsel ved sjøen vurderes med stor forsiktighet – se også orkanvideoen fra Kråkenes fyr.

Kråkenes fyr under orkanen 4. februar 2011. De kraftige brottsjøene viser hvor utsatt kysten like nord for Husevågøy er når uvær fra Stadhavet treffer land.

Klovningen

Klovningen ligger vest for Husevågøy og er kjent som et godt fiskeområde, særlig på østsiden, der det er mulig å få stor lyr. Klovningen er vernet som naturreservat og er en viktig hekkeplass for sjøfugl. Det er derfor ikke lov å gå i land i hekketiden. Bygdeboken for Davik beskriver Klovningen som en holme med vanskelig landing, mye fugl i berget, rikt fiske rundt holmen og godt beitegras. Holmen ble tidligere brukt som beite og hørte opprinnelig til Husevåg før den senere ble lagt under Våge.

Fjordrenna mellom Ramsevika og Halneset

Fjordrenna er om lag 300 meter dyp i området mellom Ramsevika og Halneset, litt vest for Måløy, før det blir grunnere utover mot havet. Ved utløpet av fjorden presses vannmassene sammen og oppover, og strømmen kan være særlig sterk akkurat her. I selve fjorden finnes det mange gode fiskeplasser for dem som er kjent i området. Sør for Halneset ligger det også et område som lokalt er omtalt som en gammel skipskirkegård.

For dykkere og fridykkere kan det klare vannet rundt øya gi gode forhold, og i bukter og viker finnes det muligheter for krabbe- og hummerfiske innenfor gjeldende regler og sesong.

Krabbe- og hummerfiske i Husevåg – en levende del av kystlivet rundt øya, der teiner og småbåter fortsatt hører naturlig hjemme.

Fugleliv og dyreliv

Havørn og sjøfugl

Fuglelivet er en tydelig del av naturopplevelsen rundt Husevågøy. Havørn kan ofte ses i området, enten over fjorden, langs fjellsidene eller jaktende langs sjøen. Havørna, sjøfuglene, de strømsterke sundene og det åpne kystlandskapet gjør Husevågøy særlig interessant for dem som liker å observere naturen i rolig tempo.

Hjort og hjortejakt på Husevågøy

Hjortejakten er et forholdsvis nytt kapittel i den dokumenterte historien om natur- og ressursbruken på Husevågøy. En reportasje i Fjordenes Tidende fra 24. oktober 1994 opplyser at husevågarene begynte å jakte hjort året før. Avisen skrev at det da var en egen hjortestamme på øya, og at grunneierne i 1994 hadde fellingstillatelse på fire dyr. [K48]

Samme høst felte Isak Husevåg en 115 kilo tung seksgreiner ved Hovdeneset. Dette var den tredje hjorten som ble felt på Husevågøy det året. Dag Husevåg deltok i jaktlaget og hentet dyret med båt for transport inn til Husevåg. Reportasjen gir dermed et konkret tidsbilde fra de første årene med hjortejakt på øya. [K48]

Hjortejakt på Husevågøy, høsten 1994 – Isak Husevåg til venstre og Dag Husevåg med den 115 kilo tunge seksgreineren som Isak felte ved Hovdeneset. Hjorten var den tredje som ble felt på øya dette året. Fotograf ukjent. Kilde: Isak Husevåg. Publisert med hans tillatelse. [K48]

Blomkålkorallene ved Husevågøy

Rett utenfor moloen i Husevåg, langs en bratt skråning på havbunnen, ligger et særegent område dekket av blomkålkorall. Her står tusenvis av hvite korallbusker på om lag 30–80 meters dyp, og området regnes som den største kjente forekomsten av denne sørlige blomkålkorallarten langs norskekysten. Den sterke strømmen i sundet gir korallene rikelig med næring, og sammen med anemoner og smådyr danner de en rik undervannsverden som av fagfolk er omtalt som både unik og verneverdig – og av dykkere som «Noregs svar på Great Barrier Reef». Les mer hos NRK

Korallforekomsten har også fått konkret forvaltningsmessig betydning. I 2019 ble en utslippstillatelse knyttet til oppdrett ved Husevågøy trukket tilbake for å beskytte det unike korallområdet.

Blomkålkoraller utenfor moloen i Husevåg, langs en bratt fjellskråning på 30–80 meters dyp. Området regnes som den største kjente forekomsten av denne sørlige blomkålkorallarten langs norskekysten. Foto: Erling Svensen / erlingsvensen.no. Les mer hos NRK.

Kulturminner fra steinalder til jernalder

Husevågøy har flere kulturminnelokaliteter som viser at øya har vært brukt og bebodd i tusenvis av år.

Trollholet

Trollholet ligger nordvest på Husevågøy og er også omtalt lokalt med varianter som Trollhola/Trollehola. Hulen er registrert som et automatisk fredet bosetnings- og aktivitetsområde. Kulturminnesøk beskriver den som om lag 30 meter dyp, 15–20 meter høy og 4–5 meter bred, med fuktig berg og en smalere åpning videre innover i bunnen av hulen. Dateringen er oppgitt som førreformatorisk tid. [K7]

Ved en prøvegraving i 1924 ble det påvist kulturlag i hulen. I Per Fetts eldre oversikt over forhistoriske minne i Davik prestegjeld opplyses det at kulturlaget inneholdt skjell og bein, men ingen daterende oldsaker. Fett vurderte kulturlaget som helst fra jernalderen, men fordi daterende funn manglet, bør dette forstås som en eldre faglig vurdering, ikke en sikker datering. Han nevner også at det i 1890-årene ble tatt ut mye guano fra hulen og sendt videre, blant annet til Gloppen. [K25]

Artikkelen fra 1917 viser at Trollholet også inngikk i det nyere brukslandskapet på Husevågøy. Midthjell skrev at mange geiter holdt til i «Trollhellaren» store deler av året, og at det var lagret høy inne i hulen. Dette er en samtidig journalistisk skildring, ikke en arkeologisk registrering, men den dokumenterer hvordan hulen ble brukt i småbrukshverdagen tidlig på 1900-tallet. [K31]

Trollholet– en stor kysthule nordvest på Husevågøy, registrert som automatisk fredet bosetnings- og aktivitetsområde. Ved prøvegraving i 1924 ble det påvist kulturlag i hulen. Kulturminnesøk beskriver hulen som om lag 30 meter dyp og 15–20 meter høy. [K7] Turbeskrivelse finnes på UT.no.

Færeldemyra – helleristninger og klebersteinsbrudd i serpentinfjell

Ved Færeldemyra, ved Krabbestig på Husevågøy, ligger et av de mest særpregede kulturminnene på øya. Kulturminnesøk beskriver lokaliteten som et samlet felt på om lag 9 meter øst–vest og 4 meter nord–sør, med båtfigurer, skålgroper og andre figurer risset i serpentinfjellet. Hoveddelen av figurene er antatt å høre til eldre bronsealder, og viser at forholdet mellom mennesker, sjø og landskap på Husevågøy har svært lange historiske røtter. [K6]

En tidlig faglig omtale av feltet finnes hos arkeologen Johs. Bøe i artikkelen «To helleristninger fra Ytre Nordfjord» fra 1925. Bøe opplyser at helleristningene på Husevågøy var blitt oppdaget «for et par år siden», og omtaler Færelderistningen som den første bronsealderristningen som da var kjent fra Nordfjord. Han beskriver hvordan Færeldevika skjærer inn fra Fåfjorden på vestsiden av Husevågøy, og hvordan helleristningsfeltet ligger i Færeldemyra innenfor vika. Bergskjæret beskrives som om lag 9 meter langt og opptil 4 meter bredt, med nesten hele den sørvendte flaten dekket av figurer. Bøe trakk særlig frem skipsfigurene, skålgropene, ringfigurene og en øksefigur. [K26]

Feltet er også interessant fordi det samme berg senere er omtalt som uttakssted for klebergryter. Per Fett beskriver spor etter uttak i samme berg, nedenfor og vest for skipsfigurene. I en artikkel i Nicolay fra 1972 beskriver arkeologen Kalle Sognnes den samme sammenhengen mellom helleristninger og klebersteinsbrudd, og knytter klebersteinsuttaket til en senere bruk av stedet enn selve helleristningene. Dermed fremstår Færeldemyra som et kulturminne der bergkunst fra bronsealderen og spor etter praktisk ressursutnyttelse ligger tett sammen på samme lokalitet. [K25] [K13]

Ramsevika / Raudesteinbakken – flyttblokk av kleberstein

I Ramsevika ved Raudesteinbakken ligger en stor flyttblokk av kleberstein, kjent som Raudesteinen. Kulturminnesøk beskriver stedet som et fredet klebersteinsbrudd med flere spor etter uttak av gryteemner. Kulturminnet er datert til jernalderen. [K8]

Per Fett beskriver Raudesteinen som en stor flyttblokk av kleberstein, med uttaksspor etter gryter særlig på undersiden og vestsiden av blokken. Han opplyser også at ett emne stod igjen. Sammen med registreringen i Kulturminnesøk viser dette Raudesteinen som et konkret uttakssted for kleberstein, ikke bare som en løs kulturminneregistrering. [K25]

Helleristningene i Færeldemyra på Husevågøy, fotografert og gjengitt i Johs. Bøes artikkel «To helleristninger fra Ytre Nordfjord» i Nordfjords Kyst fra 1925. Bildet viser flere av skipsfigurene, skålgropene og ringfigurene i serpentinfjellet ved Krabbestig. Foto: Johs. Bøe 1924. Kilde: Nordfjords Kyst, A.S. John Griegs Boktrykkeri, Bergen, 1925. [K26] Mer informasjon og turbeskrivelse finnes i kulturminneregisteret og UT.no.

Skipsfigurer i helleristningsfeltet ved Færeldemyra, Krabbestig på Husevågøy. Foto: Gro Mandt Larsen. Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen / DigitaltMuseum. Lisens: CC BY-SA. Kilde: DigitaltMuseum.

Tytingvåg – boplasspor fra yngre steinalder

I Tytingvåg er det registrert boplasspor fra yngre steinalder. Kulturminnesøk beskriver lokaliteten Tytingvåg 1 som et fredet bosetnings- og aktivitetsområde, der det ved stikkboring er registrert boplasslag. I prøvestikket ble det funnet et sandig kulturlag med mye trekull, noe som viser menneskelig aktivitet i området langt tilbake i tid. [K9]

Til sammen gir disse stedene et sterkt inntrykk av hvor viktig området har vært for mennesker i tidligere tider – både for ressursbruk, bosetting og samferdsel. 

Historie og kulturarv

Husevågøy har en lang historie knyttet til fiske, sjøfart og småbruk. Skriftlige kilder forteller om Husevåg allerede på 1500-tallet, og gjennom århundrene har bosetting, gårdsdeling, fiskerier og utviklingen av havna formet lokalsamfunnet.

Historien er nå samlet på en egen side, med en kronologisk oversikt over utviklingen i Husevåg, Krabbestig og Tytingvåg. Fremstillingen bygger på historiske kart, bygdebøker, offentlige arkiver, eldre aviser, fotografier og lokale bidrag.

Les mer om Husevågøy – historie og kulturarv

Vil du se flere bilder fra Husevågøy - både sommer, vinter og fra fjellturene? Se fotogalleriet fra Husevågøy.

For eldre foto, se også den historiske bildesiden med motiver fra bygda, sjølivet, arbeidet, husene og hverdagen slik det var før.

Vanlige spørsmål om Husevågøy

Hvor ligger Husevågøy?
Husevågøy ligger ytterst i Nordfjord, mellom Vågsøy og Bremangerlandet, i Kinn kommune.

Hvordan kommer man til Husevågøy, og kan man ta med bil?
Husevågøy nås med ferje mellom Måløy, Husevågøy og Oldeide, og ferjen tar også med biler. Ikke alle avganger anløper Husevågøy, så rutetidene bør sjekkes før avreise.

Kan man besøke Husevågøy uten bil?
Ja, det er mulig å ta ferjen som passasjer og oppleve deler av øya til fots eller med sykkel. Fergetidene bør planlegges på forhånd.

Hva kan man gjøre på Husevågøy?
Husevågøy passer godt for fotturer, sykling, fiske, dykking, kulturminner og rolige naturopplevelser ved fjord og hav.

Finnes det merkede turstier på Husevågøy?
Ja, det finnes flere merkede turstier, blant annet mot Trollholet, Kletten/Rønelden, Rauddalsegga og Hovdeneset fyrlykt.

Finnes det overnatting eller campingplass på Husevågøy?
Det finnes enkelte private utleiemuligheter på Husevågøy, blant annet via Airbnb, men ikke hoteller eller tilrettelagte campingplasser. Besøkende bør sjekke overnatting på forhånd. Telting må skje i tråd med allemannsretten og med hensyn til natur, bebyggelse og lokal bruk.

Finnes det butikk, kafé eller offentlige fasiliteter på Husevågøy?
Husevågøy er et lite og skjermet kystsamfunn uten butikk, kafé eller serveringssted. Besøkende bør derfor ta med mat, drikke og nødvendig utstyr.

Har du spørsmål om øya, historien eller bildene? Kontakt meg gjerne.

Solnedgang ved Husevåg – gyllent kveldslys over Vågen og fjorden, med fjellene som mørke silhuetter mot havet. Bildet gir en rolig avslutning på siden og viser Husevåg som et stille kyststed mellom fjord, fjell og åpent hav.

Short summary in English

Husevågøy is a small island at the mouth of Nordfjord on Norway’s west coast, between Vågsøy and Bremangerlandet, close to the weather-exposed Stad Sea.

This Norwegian-language page introduces the island, its coastal landscape, ferry connection, walking routes, wildlife and cultural heritage. A separate page explores the history of Husevågøy, including settlement, fishing, maritime life and the development of its coastal communities.

For more information in English, see my English-language guide to Husevågøy.

Sist oppdatert: 11. november 2026

Siden oppdateres ved vesentlige endringer i informasjon om Husevågøy, natur, turmuligheter, kulturminner og andre forhold som omtales her.

Kilder og grunnlag

Opplysningene om Husevågøy, natur, turmuligheter og kulturminner bygger på offentlige registre, faglitteratur, historiske dokumenter, kart, aviser og lokale kilder. Kildene er oppgitt for å gjøre informasjonen etterprøvbar.

Henvisninger som [K7] i teksten viser til de nummererte kildene nedenfor. Klikk på kildehenvisningen, kildetittelen eller det aktuelle sidetallet for å åpne kilden. Permanente identifikatorer og arkivreferanser er tatt med der disse er tilgjengelige.

For en mer omfattende dokumentasjon av bosetting, gårdshistorie, fiskeri og samfunnsutvikling, se Husevågøy – historie og kulturarv.

[K6] Riksantikvaren: «Krabbestig – Fetts fk.nr. 1 og 2 Færeldemyra, Bergkunst», Kulturminnesøk. Permanent identifikator: KulturminneID 35550.

[K7] Riksantikvaren: «Fetts fk. nr. 1 – Trollholet, Bosetning-aktivitetsområde», Kulturminnesøk. Permanent identifikator: KulturminneID 6086.

[K8] Riksantikvaren: «Fetts fk.nr. 1 Raudesteinbakken, Steinbrudd», Kulturminnesøk. Permanent identifikator: KulturminneID 66542.

[K9] Riksantikvaren: «Tytingvåg 1, Bosetning-aktivitetsområde», Kulturminnesøk. Permanent identifikator: KulturminneID 25649.

[K13] Kalle Sognnes: «Klebersteinsbrudd på bergbildefelt», i Nicolay: arkeologisk tidsskrift, nr. 11, 1972, s. 8–9. Nasjonalbiblioteket. Varig identifikator: URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052480003_005.

[K18] Jacob Aaland: Nordfjord frå gamle dagar til no. II. Dei einskilde bygder. 4. Davik, R. Søreides Prenteverk, Sandane, 1939. Relevant for Husevågøy: s. 24–25, s. 313–316, s. 317–319, s. 319–324. Nasjonalbiblioteket. Varig identifikator: URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024010.

[K20] Kristian Fure: «Leidangskipnaden», i Årbok for Nordfjord 1961. Eit skrift for folke- og kulturminne, 5. årgang, Nordfjord Sogelag og Firda Ungdomslag, 1961, s. 9–19, særlig s. 14–15. Nasjonalbiblioteket. Varig identifikator: URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021181064_001

[K25] Per Fett: Davik prestegjeld, i serien Førhistoriske minne i Fjordane, nr. 10, Universitetet i Bergen, Historisk museum, Bergen, 1960, s. 14 og funnkart. Nasjonalbiblioteket. Varig identifikator: URN:NBN:no-nb_digibok_2015070808136.

[K26] Johs. Bøe: «To helleristninger fra Ytre Nordfjord», i Nordfjords Kyst, utgitt i anledning norsk-amerikanernes 100-årsjubileum, A.S. John Griegs Boktrykkeri, Bergen, 1925, s. 35–40. Nasjonalbiblioteket. Varig identifikator: URN:NBN:no-nb_digibok_2025053048062.

[K31] Johan Midthjell: «Fraa Husevaag-øyi», i Gula Tidend, nr. 77, 13. årgang, 31. mars 1917, s. 1 og 4. Nasjonalbiblioteket. Varig identifikator: URN:NBN:no-nb_digavis_gulatidend_null_null_19170331_13_77_1

[K41]

  1. Meteorologisk institutt: Ekstremværrapport – Tor, 29.–30. januar 2016, MET-info nr. 14/2016, Meteorologisk institutt, 2016. Brukt for de konkrete vindmålingene.

  2. Store norske leksikon: «Kråkenes fyr». Brukt for bakgrunnsopplysninger om fyret og værstasjonen.

[K48] Erling Våge: «Seks-greiners storfangst», i Fjordenes Tidende, 24. oktober 1994, s. 10. Nasjonalbiblioteket. Varig identifikator: URN:NBN:no-nb_digavis_fjordenestidende_null_null_19941024_84_124_1