Husevågøy - der fjord møter hav

Husevågøy – der fjord møter hav

Ytterst i Nordfjorden, der den smale fjorden åpner seg mot det beryktede Stadhavet, ligger Husevågøy – en liten øy med stort landskap. Her møtes rolige kvelder med blikkstille fjord de mest dramatiske vinterstormene langs norskekysten. På én og samme dag kan du oppleve solnedgang over havet, fiskebåter som glir stille forbi – og kjenne dønningene fra storhavet slå inn mot klippene.

Husevågøy ligger på 62º nord, midt i skipsleden, men likevel godt skjermet i lune viker og små bygder. Øya er bare 9,3 km² stor og har rundt 20 fastboende, noe som gir en helt egen ro: lite trafikk, god tid – og naturen tett på overalt.

For den som liker å være ute, er Husevågøy et perfekt utgangspunkt:

• Fiske – både i fjordrenna og ute i havet

• Dykking i klart atlanterhavsvann

• Fugleliv med hekkeområder for sjøfugl

• Fotturer til utsiktstopper og kulturminner

• Utforsking av forhistoriske spor fra steinalder, bronsealder og jernalder

Slik kommer du hit

Det er ferjesamband til Husevågøy fra både Måløy og Oldeide, med flere daglige avganger. Ferjen legger til ved Vågeneset, på østsiden av øya. Herfra går det veg videre inn på øya, slik at du lett kommer deg til både Husevåg, Krabbestig og Tytingvåg.

Fra gammelt av var det bare en enkel bygdevei gjennom selve Husevåg. I 1975 kom vegen på strekningen Ramsevika – Tytingvåg – Krabbestig, og i 1989 ble vegen over fjellet fra Husevåg til Ramsevika bygget. Den siste stubben frem til ferjekaien ved Våganeset ble åpnet 21. august 1992, og bandt øya skikkelig sammen.

Husevåg, Krabbestig og Tytingvåg – små bygder med stor utsikt

Kystbygden Husevåg (betyr «hus i vågen») ligger lunt til nordvest på øya og er det største tettstedet på Husevågøy, med ca. 20 fastboende. Her finner du en koselig fiskerihavn bak en solid molo, små velholdte hus og naust – en atmosfære som nesten gir sørlandsidyll, men med storhavet rett utenfor.

På sørsiden av øya, vendt mot Fåfjorden, ligger bygdene Krabbestig og Tytingvåg. De er omtalt nærmere lenger ned på siden, men for den besøkende er de flotte mål for sykkel- og bilturer – med utsikt mot øyer, skjær og åpent hav.

Turtips – opplev Husevågøy til fots og på sykkel

En av de fineste måtene å oppleve Husevågøy på er å ta med sykkel på ferjen fra Måløy eller Oldeide. Det er nesten ingen biltrafikk på øya, og du kan sykle i ro og fred:

• til Husevåg på nordvestsiden

• til Tytingvåg og Krabbestig på sørsiden

Øya har også flere merkede turstier med flott utsikt over Stadhavet, fjord og fjell. Her er noen av de mest populære turene:

• Trollehola og helleristningene – kombinasjon av dramatisk kystnatur og unike kulturminner

• Rauddalsegga (318 moh) – luftig utsikt over Husevågøy og Bremangerlandet

• Kletten / Rønelden (321 moh) – øyas nest høyeste topp med storslått utsikt over Stadhavet

• Hovdeneset fyrlykt - Ytterste neset mot det beryktede Stadhavet

På Husevågøy finnes det en oversikt over de merkede rutene og detaljerte turbeskrivelser på ut.no.

Vær og årstider – fra blikkstille til orkan

Husevågøy ligger like sør for Kråkenes fyr og Stadhavet, et område kjent for å være det mest værharde langs norskekysten. Kråkenes fyr, som ligger like nord for Husevåg, har flest vindrekorder i Norge. Her er det registrert rundt 150 orkaner, og vind på over 60 m/s (ca. 215 km/t). I slike ekstremvær kan bølgene klatre opp klippene mot fyret og nå en høyde på opptil 60 meter.

Kontrasten til dette er de stille dagene: kvelder med rolige dønninger, solnedgang over Klovningen (kalt «Løven i havet»), cruiseskip som seiler forbi ute i fjorden sommerstid – og dager der fjorden ligger nesten speilblank utenfor Husevågøy. Enkelte ganger kan du også få storfint besøk av grindhval i fjorden rett utenfor øya.

Havet rundt Husevågøy – fiske, dykking og fugleliv

Husevågøy ligger ytterst i Nordfjorden. Det smale sundet mellom Husevågøy og Vågsøy gir sterk strøm i sjøen, noe som gir svært gode fiskemuligheter. Har du tilgang til båt, finnes det mange spennende plasser å utforske:

• Svarteskjera vest for Husevågøy
  Her kan du fiske både på dypt vann (ca. 200 m) i fjordrenna og på store sandgrunner innenfor korte avstander.

• Klovningen
  En øy vest i havet, kjent som et spennende fiskeområde – særlig på østsiden, der det er mulig å få stor lyr. Klovningen er fredet som naturreservat og er en viktig hekkeplass for sjøfugl. Det er derfor ikke lov å gå i land i hekketiden.

• Fjordrenna mellom Ramsevika og Halneset
  Renna i fjorden er om lag 300 meter dyp i området mellom Ramsevika og Halneset (litt vest for Måløy), før det blir grunnere utover mot havet. Vannet presses sammen og oppover ved utløpet av fjorden, og strømmen går ekstra stri akkurat her. I selve fjorden finnes det mange gode fiskeplasser for dem som er kjent – blant annet en gammel skipskirkegård sør for Halneset.

For dykkere og fridykkere gir det klare vannet rundt øya gode forhold, og i bukter og viker er det fine muligheter for krabbe- og hummerfiske.

Blomkålkorallene ved Husevågøy

Rett utenfor moloen i Husevåg, langs en bratt fjellskråning på havbunnen, ligger et helt spesielt område dekket av blomkålkorall. Her står tusenvis av hvite korallbusker mellom om lag 30 og 80 meters dyp, og forekomsten regnes som den største kjente av denne sørlige blomkålkorall-arten langs norskekysten. Det sterke strømsundet gir korallene rikelig med næring, og sammen med anemoner og smådyr danner de en rik undervannsverden som av fagfolk er omtalt som både unik og verneverdig – og av dykkere som «Noregs svar på Great Barrier Reef».  Mer informasjon finner du i en reportasje fra NRK

Kulturminner – fra steinalder til jernalder

Husevågøy har flere kjente lokaliteter med kulturminner som viser at øya har vært brukt og bebodd i tusenvis av år:

• Trollholet
  Lengst nordvest på øya ligger Trollholet, en ca. 20 meter høy og 30 meter dyp hule. Her er det funnet kulturlag med skjell og bein, trolig fra jernalderen (500 f.Kr. – 1030 e.Kr.).

• Færeldemyra – helleristninger i serpentinfjell
  Litt lenger øst, i Færeldemyra, finner du et felt med helleristninger i serpentinfjell fra bronsealderen (1700–500 f.Kr.). Her er det tydelige figurer av båter og solsymboler. En rekke «bolleformete» groper i det relativt myke fjellet tyder på at det er hentet emner til gryter her. Stedet kan være ett av de eldste eksemplene på ressursbruk og handel i kommunen (mer informasjon her).

• Ramsevika – flyttblokk av kleberstein
  I Ramsevika ligger en stor flyttblokk av kleberstein, «stor som et hus». Her er det, som ved helleristningene, spor etter uttak av emner til gryter.

• Tytingvåg – boplasser fra yngre steinalder
  I Tytingvåg er det registrert to boplasser fra yngre steinalder. Disse er også omtalt i kulturminneregistrene som det lenkes til fra siden.

Til sammen gir disse stedene et sterkt inntrykk av hvor viktig området har vært for mennesker i tidligere tider – både for ressursbruk, bosetting og samferdsel. 

Rønelden / Kletten – øyas tak

Fjelltoppen bak bygda Husevåg heter Rønelden (321 moh), men kalles gjerne Kletten av lokalbefolkningen. På en klar dag har du herfra spektakulær utsikt over Stadhavet, øyene utenfor og Nordfjorden innover.

Man tror at Rønelden var en del av et gammelt varslingssystem, der man tente bål på utvalgte topper for å varsle farer. Rønelden skal ha hatt kontakt med Veten på Vågsøy og Røggeveten/Tofteveten i Brunsvika.

Husevågbygden – kystidyll med historie

Den idylliske kystbygden Husevåg ligger lunt til med en havn beskyttet av en molo som sto ferdig i 1920. Langs Vågen ligger små, velholdte hus, naust og sjøhus som gir en intim og stemningsfull atmosfære. I vågen vest for den gamle skolen er det et flott sjøhusområde med mange naust. Rundt denne vågen stod de første sjøbodene – satt opp på 1500-tallet og brukt under fiske.

I sterk kontrast til den lune vågen står storhavet rett på klippene når man kommer utenfor Hovdeneset. Nord for Hovdeneset ligger Kråkenes fyr og Stadhavet, kjent som det mest værharde havstykket langs norskekysten. Her ute får du virkelig følelsen av å stå i grenselandet mellom fjord og hav.

Lite folk – mye liv: bosetting og næring

Husevåg hadde bosetting allerede før år 1600, og folk har tradisjonelt livnært seg av en kombinasjon av fiske og jordbruk. Trolig var det fiskere som hadde rorbu i Husevåg som først oppdaget at det var framtid i å slå seg ned her permanent. De ryddet jord og drev både fiske og gårdsdrift fra Husevåg.

I 1657 var det på Husevåg gård registrert 15 kyr, 10 sauer og 20 geiter. Mer detaljer om gårdsdriften finnes i bygdeboken.
Fortsatt er det noen som driver fiske og jordbruk på øyen, men de fleste fastboende pendler i dag til fastlandet for annet arbeid. 

Litt spennende historie – fra sjøboder til gård

Navnet Husevåg er første gang nevnt i 1563. Den første bebyggelsen på øya var sjøboder/naust i Vågen i Husevåg – av bygdefolket kalt «Husevågjen». Disse sjøbodene ble i starten bare brukt deler av året, i fiskesesongen.

På 1640-tallet var det en husmannsplass her. Frem til 1731 var det én gård – hergarden 1 bruk – som så ble delt i to. Etter 1870 ble disse to brukene videre oppdelt i flere små parter. 

Vågen i Husevåg – båttrafikk, kai og sjøbu

Kaien i Vågen fikk stor betydning da den ble tatt i bruk til rutebåttrafikk på 1950-tallet. I begynnelsen gikk det bare båtforbindelse til Måløy tirsdag, torsdag og lørdag, og da bare én vei – det var altså ikke mulig å reise til og fra Måløy samme dag. Fiskebåtene fra Husevåg, som skulle levere fangst i Måløy, ble derfor ofte brukt til å frakte folk som måtte frem og tilbake samme dag.

I 1965 begynte skoleruten å gå til Måløy for ungdomsskoleelevene, og samtidig kom det en arbeidsrute. Dette endret kommunikasjonen og hverdagen i bygda betydelig.

Den røde sjøbua ytterst i Vågen ble sprengt ut av Andreas Husevåg (bestefar til Isak Husevåg). Han satt og håndmeislet alle borehullene til langt på natt. Byggingen startet i 1935, og sjøbua sto ferdig i 1937. Her var det mye mottak av sild, og det finnes ennå merker på veggene som viser hvor høyt sildefangsten ble lagret.

Moloen – håndhugget vern mot havet

Moloen i Husevåg ble bygget gjennom fire sommersesonger og sto ferdig i 1920. Statens Havnevesen sto for utbyggingen og hadde egne ansatte på jobben, i tillegg til flere av karene fra bygda. Arbeidsdagen var fra kl. 06 til 18. Mens Havnevesenets folk kunne reise hjem etter arbeidstid, måtte de lokale fortsette på gårdene sine utover kvelden.

• Innsiden av moloen er murt opp som murmolo med håndhugget stein.

• Utsiden (nordsiden mot havet) er bygget som rasmolo.

• All steinen ble hentet fra et steinbrudd i bygda, der det nå er anlagt en fin hage.

• Steinene ble fraktet på traller til moloen og heist på plass med enkle redskaper.

Før moloen ble bygget, var fiskebåtene i bygda ankret opp inne i selve Vågen.

På 1950–60-tallet lå det fire større båter (kuttere) i bygda: Samhold, Hovdenes, Trygg og Strandholm.

• Samhold ble senere brukt til skoleskyss.

• Strandholm var 57 fot lang og hadde en 55 hk motor som måtte startes med trykkluft.
  Alle i bygda kjente igjen båtene på lyden.

Ishuset – nøkkelen til fersk fisk

Innerst i moloen ligger ishuset, som ble brukt til lagring av is for nedkjøling av fersk fisk. Før ishuset kom, ble all fisken tørket på bergene.

På slutten av 1800-tallet økte etterspørselen etter «fersk» fisk, og langs kysten ble det bygget ishus. Ishuset i Husevåg ble bygget i 1938 og drevet av Kvalheim & Co. Bygda fikk støtte til materialer, men selve bygget ble reist på dugnad.

• Ishuset har to store kjølebinger isolert med kork og flis.

• Isen ble hentet vinterstid fra vann rundt om i Nordfjord.

• Isdriften ble etter hvert en viktig aktivitet som sysselsatte mange.

• Ishuset var så godt isolert at isen holdt seg helt til neste vinter. 

Klippfisktørking – kvinnene og barnas arbeid

I eldre tider ble det tørket klippfisk på bergene på Marka (i bukten ved moloen). Det var stort sett kvinnene og barna som stod for dette arbeidet. På grunn av ustabilt vær – spesielt regn eller for sterk sol – måtte fisken legges i sirkler, og det ble satt opp en slags parasoll over når været slo om.

På 1800-tallet dro fiskerne fra Husevåg helt til Bergen for å selge klippfisken. Pengene de tjente gikk til matvarer og annet utstyr til bygda. Turen til Bergen kunne ta opptil to uker, avhengig av vær og vind – de seilte hele veien.

Kvernhusteigen og torvskjæring

Like før vegen kommer ned i bygda Husevåg (rett før postkassestativet) går en liten elv under vegen. Her lå det tidligere et lite kvernhus der man knuste havre.

Lenger oppe i fjellsiden foregikk torvskjæring. Torven ble fraktet på en løypestreng ned til bygda. Torv ble vanligvis skåret i den tørreste årstiden (mai–juni) og lagt til tørk for bruk som brensel.

Plakatplassen – bygdas værvarsel

På andre siden av skolehuset står det i dag en rød driftsbygning. Veggen her ble tidligere brukt som oppslagstavle, og stedet fikk navnet «Plakatplassen». Her ble alle basarer, møter og samlinger i bygda annonsert.

En av fiskerne ringte hver dag kl. 16:30 til værvarslingen for å høre dagens værmelding. Varslet ble nøye skrevet ned og hengt opp på denne veggen:

• Var det varslet kuling eller sterkere vind, ble varselet skrevet på rødt papir.

• Ved svakere vind ble det brukt hvitt papir.

Det var først og fremst vindstyrken folk var opptatt av. 

Strøm og telefon

Husevågøy fikk elektrisk strøm i august 1952. Hele linjen ble bygget på dugnad av mennene i bygda. Med håndkraft ble stolper og ledninger dratt fra Grindøysundet (der ferjen til Oldeide går) og vestover øya.

Frem til midten av 1960-tallet fantes det bare et par telefoner i Husevåg. Hovedtelefonen ble kalt «talestasjonen».

Skole – fra omgangsskole til bygdehus

Husevåg ble egen skolekrets i 1892, og skolehuset ble bygget i 1914. Før den tid var det omgangsskole i bygda – hvert hjem tok ansvar for skolen i ett år, i ni uker.

Skolehuset i Husevåg var i bruk som skole helt frem til 2002, da den ble nedlagt og barna overført til Skram skole i Måløy. Bygdefolket kjøpte deretter skolehuset fra kommunen til en symbolsk sum, og i dag brukes det aktivt som bygdas forsamlingslokale. 

Post – fra poståpneri til nedlagt postkontor

HUSEVÅG poståpneri (en betegnelse på et mindre poststed underlagt et hovedpostkontor) i Davik herred under Måløy postkontor, ble opprettet 1. januar 1935.

• Posten til og fra stedet ble sendt med bipostrute nr. 4873 Husevåg – Måløy.

• Fra 1. april 1970 ble poståpneriet lagt under Nordfjordeid postkontor.

Ved etablering av nye poststedsgrupper ble poståpneriet fra 1. november 1973 benevnt som underpostkontor, og fikk fra 1. januar 1977 status som postkontor.
Postkontoret 6716 HUSEVÅG ble lagt ned 26. november 1997, uten at postadressen ble endret.

Ved opprettelsen fikk Husevåg et datostempel av sveitsertypen med lukket stjerne. Første poståpner/styrer var lærer Sigurd Husevåg (f. 1890), som tiltrådte 1.1.1935. Den årlige lønnen som poståpner var da 270 kroner. 

Hovdenes fyr – lykt mot havet

En av beboerne i bygda hadde tidligere ansvar for fyrlykten på Hovdeneset, før den ble automatisert. Fyrlykten ble tent i august og slukket i mai, og det ble ført jevnlig tilsyn gjennom hele sesongen. 

Strandakarane – ulykken som satte spor

En hendelse som har satt dype spor i bygda, er ulykken med Strandakarane. Den 24. oktober 1903 omkom Ingebrekt Jakobsen og sønnene Jakob, Peder og Johan på sjøen. Seilmasten til båten ble funnet et par dager senere. En av de omkomne ble også funnet noe senere, men kobben (sjøsel) hadde «vært borti han», og han var helt ukjennelig.

Etter ulykken satt det igjen tre enker med barn i bygda. Masten til båten som forliste, ble tatt vare på og ligger fortsatt i den eldste sjøbua innerst i Vågen. Mer om forliset finnes i avisartikkelen og denne boken

Folketelling i 1801 og 1900 - Husevåg

Folketellingen i 1801 viser at det bodde 11 personer i Husevåg (den gang skrevet Huusevog)

Folketellingen i 1900 viser at Husevåg (skrevet Husevaag (Gnr 95, nå 345) hadde 67 hjemmehørende personer.

Krabbestig og Tytingvåg

Dette kapittelet om Krabbestig og Tytingvåg er skrevet av Karin Nordvik. En stor takk til henne!

Bygdene Krabbestig og Tytingvåg ligg sørvendt mot Fåfjorden på Husevågøya. Tytingvåg skule (1926), samla grendene til ein krins. Skulen vart eit naturleg kultursenter for desse to bygdene, ofte nemnd som Tytingvåg krins. I Ålandsboka (1935) finn vi at Tytingvåg er ein gamal gard, nemnd i Bjørgvinske Kalveskinn (1306-1350). Garden var eigd av prestegodset i Gloppen, innløyst som to gardar med to plassar i 1847 og 1850. To av bruka i Tytingvåg (7 og 16) var opphaldsstad for fiskarar frå Gloppen og Hundvik fram til 1850. Krabbestig er nemnd i samband med skatteskyld i 1536. Krabbestig (og Husevåg) var apostelgods, og låg under Apostelkyrkja i Bergen. Garden vart løyst i 1892 av brukarane. Ramsevik var plass under Husevåg, utløyst i 1838. Ramsevik høyrde til Tytingvåg krins frå ca. 1950 til ca. 1970, elles til Husevåg krins. Ca. folketal rundt 1900: 130 personar, og 1950: 160 personar (medrekna Ramsevik) Det som prega bygdene no rundt 2000-årskiftet er fråflyttinga. Tome hus og få fastbuande. Likevel er det optimisme å spore. Interesse for natur, fritidsbustad og bevaring av arv etter forfedrene, har ført til at det periodevis er rikt folkeliv i bygdene.

Arbeid for livsopphald

Folk livnærte seg med fiske og småbruk i tidlegare tider,( før 2 verdenskrig). I Fåfjorden stod rikeleg med fisk, (der av navnet?) Fisken vart og teken lenger ute i havet ved Veststeinen og Klovningen. Fisken vart oftast levert til Måløy. I Storenaustet på Sjøbudbenken – Tytingvåg, var det salting/tørking av fisk. På Storeholmane ved Tytingvåg (før 1900), var det reist bygningar til mottak av fisk foredla til tørrfisk, og lever til tran. Tørking av fisk på Langeneset ei tid. Stormnatta i 1929 førte til øydelegging av Storenaustet og bygningane på Storeholmane. Truleg vart dette slutten på føretaket. I Verpesvika var det stell av nøter. Bygget var reist etter krigen 1945. Fleire karar i bygda samla seg der for å reparere not og garn. Kvinner og barn la i veg med mat til dei. Stemningsfulle minner frå den tida. Lukt frå sjø, fisk og tjøre som blanda seg med eimen av kjøtsuppe, brød og kaffi. Det var ført straum til dette naustet etter 1950, då straumnett kom til øya.

Laksenot var vanleg å sjå langs land i laksesesongane. Nota var utsett på faste stader, dette tilfall dei som var eigarar av staden. I Krabbestig vart det brote ut stein frå fjellsida (etter krigen). «Steinbrotet». Steinen kløyvde seg i blokker når den vart sprengd laust. Krutt, meisel og hammar vart brukt. Det vart lagt ned skinner til forflytting av stein. På kaia stod krane som lasta stein til pram ved kai. Fleire av kaiane i Måløy vart oppbygde av desse blokkene. Firmaet Steindal stod for denne drifta. Nedlagt rundt 1950. I Røytevågen var det røyting av kuskinn, fram til tidleg på 1900-talet. Skinnet vart brukt til produksjon av fottøy. Kunnskap og utstyr til å lage/reparere fottøy i fanst rundt om på gardane. Tang/tare brennig for levering av aske var og attåtnæring. Bygningskunnige menn helt og til i bygdene, dei stod for reising og flytting av husvære til dei som trengde det. Etter krigen vart det stort behov for sesongarbeidarar i Måløy: håskinning, filetering av sild, makrell og sei. Det brakte større forteneste, men slitet var nok det same. Arbeidarane måtte stå til fiskebåten var tom for last.

Gravplass

I jubileumsskrift 1962, frå Rugsund Kyrkje skriv Ingrid Tytingvåg: Gravplassen for Oldeide, Husevåg og Tytingvåg ligg i Tytingvåg. Det var først i 1918 det vart eigen gravplass. Før den tid var det å fara til Rugsund når ein skulle gravlegge dei døde. Det var nok mange gonger ufyse og strevsame turar. Vedtaket om å skaffe folk her ute eigen gravplass, vekte difor glede i dei tre krinsane. Ein av dei som gjorde mest for å drive dette gjennom, var ordføraren L P Lefdal. (Davik). I sjølve Tytingvåg ligg nokre heller vide myrar. Av desse vart det kjøpt ½ mål for 400 kr. Folk frå dei tre krinsane gjorde så gratisarbeid med gjerding, grøfting og anna turvande arbeid. Klokke fekk dei låne frå den gamle kyrkja på Davik. Ein uvand støpul vart reist, og klokka kom på plass. Våren 1918 var så gravplassen ferdig til innviing. Dette var gjort av sokneprest Eide. Då var alt to lik komne i jorda, før innviinga. I 11 år ringde så den gamle klokka dei døde inn til siste kvile. Men ei stormnatt i 1929 vart støpulen riven overende. Klokka vart slengd med slik kraft i jorda at ho hadde bora seg eit godt stykke ned gjennom. Til all lukke hadde ho ikkje treft berg, så ho var like heil. Men no vart det vedteke å reise ny og betre støpul, og med friviljug innsamling vart det kosta ny klokke på same tid. Klokka vog 99 kg, og prisen var kr 5 pr kg. Med frakt og andre kostnader kom prisen opp i vel 700 kr. På klokka står fylgjande rita inn: «Våk og bed, deg bered, snart jeg ringer deg inn til fred».

I 1953 vart gravplassen utvida med ½ mål til, samstundes som det vart kjøpt veggrunn og kaiplass. Omlag alle gravfylje tok sjøvegen for å komme fram, og det var mange gonger mødesamt både å komme i land med kistene og få dei fram til gravplassen frå sjøen. Kai vart ferdig rundt 1960, vegen vart berre halvferdig, resten av vegen vart ferdig rundt 1975, da det vart bygd veg gjennom bygda til Sørvik og Ramsevik. Den eldste delen av gravplassen vart planert i 1980 åra, da vart nokre av dei eldste gravstøttene freda. Vedlikehald og bevaring er det lite midlar til, plassen vert klipt nokre gonger for året. Nytt kors på klokkehuset kom i 1987. I 2017 vart det gjort dugnad på klokkehuset( Sølvi, Ragna og Gjert) med måling og reparasjon av tak. Dette til glede for oss alle. Ein kuriositet om Husevågøya: tre glasmåleri i Rugsund Kyrkje er gitt av folket på øya.

Skule og kulturliv

Skulehuset vart bygd i 1926, av Davik Kommune. Kjellaren var bygd delvis på dugnad av folk i bygda. Folket ønskte å ha ein samlingsstad. Her møtte bygdefolket til allslags samankomstar. Desse kulturorgana hadde tilhald her: Samhald Ungdomslag, Tytingvåg-skyttarlag, basarar av foreiningane Kveldssol og Framtidsvon, julefestar, 17-mai festar og Tytingvåg songkor. Besøk av prest, andre religiøse og politiske møter hadde tilhald der. Klasserommet vart og teke i bruk, med traktering i kjellaren. Skyttarlaget hadde skytebane i Degemyra, muren etter vollgrava står enno. Skulen vart lagt ned i 1982, og seinare seld til privatbustad.

Kommunikasjon

I indre Krabbestig, Steinbrotet, vart det frå 1948 (oppl frå Fjord 1) sett inn rutesamband av Fylkesbåtane eit par gonger for veka. Det var ferga Måløy- Oldeide som hadde anløp til Krabbestig. Der var god, lun landingsplass og kai frå aktiviteten med steinbrot. Tur om morgonen og retur på ettermiddag. Dette sambandet gjekk til ny kai i Verpesvika var ferdig i 1992. Vågsøy kommune sette inn skulerute Krabbestig- Tytingvåg-Måløy ca. 1964. Veg gjennom bygdene tok lang tid å ferdigstille. Start i Krabbestig før 1960, med lange pausar til den stod ferdig til Ramsevik i 1975, til Husevåg i 1989, til ferjesamband i Verpesvika i 1992. Rutetilbodet som var lagt kunne ikkje nyttast til alle formål. Det vart vanleg med eigne båtar for å komme seg til arbeid, før ferga til Verpesvik. Det vart postombering til Krabbestig-Tytingvåg i 1992, på lik linje som til Husevåg.

Måløyraidet - krigen (1940-45)

Den første observasjonsposten tyskerne etablerte på Husevågøy var på vestsiden av Kletten (Rønelden). Der kan man fremdeles se steinmuren hvor observasjonshytten var plassert. Senere bygde tyskerne en ny observasjonspost ved Hovde fyrlykt. Denne var enklere å gå til om vinteren og det var lettere å tenne og slukke fyren etter ordre fra den tyske havnekapteinen i Måløy. Det var denne observasjonsposten som observerte de allierte skipene under Måløyraidet (se avsnitt under). Tyskerne beslagla skolehuset i Husevåg til å bo i. Dermed måtte skoleundervisning gå på omgang i husene i bygda. Senere bygde tyskerne opp en brakkerigg i Vågen der Olav Husevåg har en hytte i dag (hytten er satt på denne grunnmuren).

I grålysningen den 27. desember 1941 er en britisk konvoi på vei inn i Vågsfjorden. I løpet av noen intense timer blir krigens brutale frontlinjer flyttet til to små øyer utenfor norskekysten. Måløy-raidet er i gang.

Den allierte konvoien på sju skip, hvorav fire destroyere, starter innseilingen i Vågsfjorden i de tidlige morgentimene tredje juledag. Utsiktsposten ved Hovden fyrlykt på Husevågøy oppdaget skipene ringte til kommandoplassen i Måløy. Men der var ansvarlig offiser Butziger opptatt med å barbere seg og oppasseren pusset støvlene hans. Ingen orket å ta telefonen. Utkikksposten på Husevågøy ringte så til havnekapteinkontoret i Måløy, og meldte fra, men fikk til svar at de ventet en liten tysk konvoi til Måløy så det var ingen grunn til panikk.

Måløy-raidet har i ettertid blitt oppsummert som en militær suksess. Alle fiskeoljefabrikker så vel som kystbatterier og kommunikasjonssentre ble destruert, og det tyske nærværet på øyene ble eliminert. 9 skip i tysk tjeneste ble senket, fiendtlig infrastruktur ble bombet og 150 tyske soldater ble drept og 98 ble tatt som krigsfanger. I angrepet deltok fem allierte nasjoner og en tropp på 576 soldater, derav 33 norske fra Kompani Linge og syv norske loser fra Shetlandsgjengen.

Mer info om Måløyraidet kan du få ved å besøke det nye og spennende Måløyraid Senteret i Måløy.  

Vil du se flere bilder fra Husevågøy - både sommer, vinter og fra fjellturene? Ta en titt på billedgalleriet her.

Har du spørsmål om øya, historien eller bildene, kan du gjerne kontakte meg her.

Short summary in English:

Husevågøy is a small island at the mouth of Nordfjord on the west coast of Norway, between Stadlandet and Vågsøy. This page (in Norwegian) covers the island’s history, ferry connections, hiking routes, dramatic weather along the Stad coast, and cultural heritage sites from the Stone Age to modern times.

For a more detailed presentation in English, read my separate page about Husevågøy here.

.

Kystbygden Husevåg med den lune vågen i forgrunnen og det beryktede Stadhavet utenfor. Se dronevideo og billedgalleri for flere motiv fra Husevågøy gjennom årstidene.