Husevåg Ferieparadis

Hjem

Home

Om oss

Overview

Bilder

Images

Aktiviteter

Activities

Kontakt oss

Contact

Husevågøy - der fjord møter hav!

Kystbygden Husevåg ytterst i Nordfjorden. Se interaktivt kart her.

 

Her i Vågen i Husevåg stod de første rorbuene som ble nyttet under fiske.

 

Moloen i Husevåg stod ferdig i 1920. Midt i bildet ser man ishuset (grå betongbygning).

 

Helleristninger  i Færeldemyra fra bronsealderen (1700-500 f.Kr) er et av kulturminnene på Husevågøy. Finn helleristningene på interaktivt kart her

 

I den ca. 20 meter høye og 30 meter dype Trollhola er det funne kulturlag med skjel og bein, trolig fra jernalderen (500 f.Kr – 1050 e.Kr). Finn Trollhola på interaktivt kart her

 

Husevåg ca. 1915.

 

Klippfisktørking i Husevåg 1987-1988

 

Slotten på markene i Husevåg

 

Flyfoto av Vågen i Husevåg (tatt i tidsrommet 1948-1950).

Naturen har gitt kystbygden Husevåg en perfekt plassering. Husevåg ligger på 62ºN (kart), godt skjermet for storhavet i vest, og midt i skipsleden. Husevåg har et spennende kystlandskap og er det beste utgangspunkt for fiske, dykking, fugleobservasjoner, spennende fotturer og utforskning av fornminner. Husevågøy er 9,3 km2 og har ca. 50 fastboende. Kystbygden Husevåg nord-vest på øyen har ca. 26 fastboende. Det er ferjesamband med Måløy og Oldeide med flere daglige avganger.

 

Husevågøy ligger ytterst i Nordfjorden. Det smale sundet mellom Husevågøy og Vågsøy gjør at det er mye strøm i sjøen noe som igjen gir gode fiskemuligheter i området. Om en disponerer båt, er det mange spennende fiskeplasser å utforske. Vest om Husevågøy ligger Svarteskjera. Her kan en fiske både på dypt vann (200 m) ytterst i fjordrenna eller på store sandgrunner innenfor korte avstander. Klovningen (øy) vest i havet er et annet spennende sted å utforske, spesielt på østsiden er det mulig å fiske stor lyr. Klovningen er fredet som naturreservat (viktig hekke plass for flere arter av sjøfugl) og det er derfor ikke lov å gå på land i hekketiden.

 

Renna i fjorden har en dybde på vel 300 meter i området mellom Ramsevika og Halneset (litt vest for Måløy) hvoretter det blir grunnere utover mot havet. Vannet presses altså sammen - og oppover - ved utgangen av fjorden og strømmen går derfor stri akkurat her. I selve fjorden er det mange gode fiskeplasser for den som er kjent, spesielt interessant er en gammel skipskirkegård sør for Halneset.

 

Den idylliske kystbygden Husevåg ligger lunt til med en koselig havn bak moloen som ble bygget i 1920 og har små velholdte hus og naust som gir rene sørlandsidyll-følelse. I vågen vest for den gamle skolen er det et flott sjøhusområde med mange naust og sjøhus. Rundt denne vågen stod de første rorbuene som ble nyttet under fiske.

 

I sterk kontrast til den lune idyllen inne i Husevåg står storhavet rett på klippene når man kommer utenfor Hovdeneset. Nord for Hovdeneset ligger Kråkenes fyr og Stadhavet som er kjent for å være et av de aller mest værharde stedene langs norskekysten.

 

Fjelltoppen bak bygda Husevåg heter Rønelden (også kalt Kletten blant de lokale), er 321 meter høy og på en klar dag kan man oppleve en spektakulær utsikt over det beryktede Stadhavet.

 

Husevågøy har flere kjente lokaliteter med kulturminner. Lengst sør-vest på øyen finner en Trollhola. I den ca. 20 meter høye og 30 meter dype hulen er det funne kulturlag med skjel og bein, trolig fra jernalderen (500 f.Kr – 1050 e.Kr). Litt lenger øst i Færeldemyra ligger et felt med helleristninger i serpentinfjell fra bronsealderen (1700-500 f.Kr). Her er det tydelige tegninger av båter og solfigurer, En rekke ”bolleformete” groper i dette relativt myke fjellet tyder på at det er hentet emne til gryter her. Stedet kan derfor være et av de eldste eksempler på ressursbruk og handel i kommunen. Se mer info på denne websiden og side 7-9 i denne arkeologiske rapporten.

 

I Ramsevika er det en flyttblokk av kleberstein. Den er stor som et hus, og som for området ved helleristningene finn en her også spor etter emne til gryter (mer info her).  I Tytingvåg er det registrert to boplasser fra yngre steinalder (mer info her og her).

 

Husevåg hadde bosetning allerede før år 1600 og tradisjonelt har en livnært seg av en kombinasjon av fiske og jordbruk.  Trolig var det fiskeren som hadde rorbu på Husevåg som fant ut at det var framtid i å bosette seg her ute. De ryddet mark og drev fiske og gård fra Husevåg. Fremdeles er det en del som lever av fiske/jordbruk, men de fleste pendler til og fra fastlandet til annet type arbeid.

 

Tips: Ta sykkelen med fergen fra Måløy eller Oldeide (flere daglige avganger, se rutetider her). Her kan du lett sykle rundt på hele øyen; til Tytingvåg og Krabbestigen på sørsiden og Husevåg på nord-vest siden. Det er nesten ingen biltrafikk på øyen så her kan du utforske en perle av en øy i ro og fred!

 

 

Litt spennende historie

Husevåg er første gang nevnt i 1563. På 1640-tallet var det en husmannsplass. Frem til 1731 var det en gård hergarden 1 bruk, den ble så delt i 2.  Etter 1870 ble de to bruka oppdelt i flere små parter.

 

 

Skole:

Husevåg ble egen skolekrets fra 1892 og skolehuset ble bygget i 1914. Før den tid var det omgangsskole i bygda (hvert hjem tok ansvar for skolen i et år, 9 uker).   Skolehuset i Husevåg ble bruk som skole for barna i bygda helt frem til 2002 da skolen ble nedlagt og barna ble overført til Skram skole i Måløy. Bygdefolket kjøpte skolehuset fra kommunen til en symbolsk sum og bruker det nå aktivt som bygdas forsamlingslokale.

 

 

Moloen

Moloen i Husevåg ble bygget gjennom 4 sesonger (somre) og stod ferdig i 1920. Det var Statens Havnevesen som stod for utbyggingen og hadde egne ansatte på jobben i tillegg til noen av karene fra bygda. De jobbet fra 6 om morgenen til 6 om kvelden. Mens Havnevesenet sine folk kunne reise hjem etter jobb måtte de lokale jobbe videre på gårdene sine utover kvelden. Innsiden av moloen er murt opp som murmolo med håndhugget stein mens utsiden (nordsiden mot havet) er bygd opp som rasmolo. All steinen er hentet fra et brudd i bygda hvor det nå er etablert en fin hage. Steinene ble fraktet på traller fra bruddstedet til moloen og ble heist på plass med enkle redskaper.

  

Før moloen ble bygget var fiskebåtene i bygda ankret opp inne i Vågen.

 

På 50-60 tallet var det 4 kuttere (båter) som lå i bygda (Samhold, Hovdenes, Trygg og Strandholm). Samhold ble senere brukt til skoleskyss. Strandholm var 57 fot lang og hadde en 55hk motor som måtte startes med trykkluft. Alle i bygda kjente igjen båtene på lyden.

 

 

Ishuset

Ishuset som ligger i moloen ble nyttet til lagring av is for nedkjøling av fersk fisk. Før denne ble bygget ble all fisk tørket. På slutten av 1800-tallet oppstod det etterspørsel etter «fersk» fisk og dermed måtte det bygges slike ishus rundt omkring langs kysten. Ishuset i Husevåg ble bygget i 1938 og ble driftet av Kvalheim & Co. Bygda fikk støtte til materialer men bygde selv huset på dugnad. Det er 2 store kjølebinger i huset som er isolert med kork og flis. Isen til ishuset ble hentet gjennom vinteren fra vann rundt i Nordfjord og dette ble etter hvert en stor aktivitet som sysselsatte mange. Ishuset var så godt isolert at det klarte å holde på isen gjennom hele sesongen frem til neste vinter.

 

 

Klippfisktørking

Det ble i gamle dager tørket klippfisk på bergene på Marka (i bukten ved moloen). Det var stort sett kvinnene og barna som drev med dette. På grunn av ustabilt vær (regn spesielt, eller for sterk sol) måtte klippfisken legges i sirkler og det ble satt opp en form for parasoll over når det begynte å regne eller solen ble for sterk.  På 1800 tallet dro fiskerne på Husevåg helt til Bergen for å selge klippfisken. Pengene de fikk for dette salget brukte de til å kjøpe matvarer og andre ting de trengte hjemme i bygda. Turen til Bergen kunne ta opp til 2 uker avhengig av vind  og vær (de seilte).

 

 

Kvernhusteigen - Torvskjæring

Like før veien kommer ned i bygda (like før der postkassestativet står) går det en liten elv under vegen. Her var det tidligere et lite kvernhus hvor de knuste havre. Lenger oppe i fjellsiden foregikk det torvskjæring. Torven ble fraktet på en løypestreng ned til bygda. Torven ble skjært i den tørreste tiden (mai-juni) og tørket til bruk som brensel.

 

 

Plakatplassen

På andre siden av skolehuset er det i dag en rød driftsbygning. Her ble veggen brukt som oppslagstavle (derav navnet «plakatplassen») hvor alle basarer og samlinger i bygda ble annonsert. En av bygdas fiskere ringte værvarslingen hver dag kl. 16:30 og spurte om dagens værvarsel.  Dette ble sirlig notert ned og hengt opp på denne veggen. Var det varslet vind av kuling styrke eller mer så ble varselet skrevet på rødt papir. Ved lavere vind ble det brukt hvitt papir. Det var kun vindstyrken som var av interesse.

 

 

Hovdenes fyr

En av beboerne i bygda var også ansvarlig for fyrlykten på Hovdeneset før den ble automatisert. Fyrlykten ble tent i august og slukket i mai. I tillegg ble det ført jevnlig tilsyn med lykten gjennom sesongen.

 

 

Vågen i Husevåg

Kaien i Vågen ble brukt til båtruter fra 50-tallet. I begynnelsen gikk det bare båtforbindelse til Måløy tirsdag, torsdag og lørdag og da bare en veg så det var ikke mulig å komme seg frem og tilbake til Måløy på samme dag. Fiskebåtene i Husevåg som skulle levere fisk i Måløy ble derfor ofte brukt for å komme seg frem og tilbake samme dagen.

 

Skoleruten begynte å gå til Måløy (ungdomsskole) i 1965 og da kom det også arbeidsrute. Dette medførte store endringer i bygda i forhold til kommunikasjon.

 

I den røde sjøbua i Vågen (den ytterste) ble sprengt ut av far til Isak Husevåg. Han satt og håndmeislet alle borehullene til langt på natt.  Det var mye mottak av sild i denne bua. Det er fremdeles merker på veggene som viser hvor høyt silden var lagret i denne sjøbua.

 

 

Elektrisk strøm - Telefon - Post

Husevågøy fikk elektrisk strøm i august 1952. Hele linjen ble bygget av mennene i bygda på dugnad. Med håndkraft ble stolper og ledninger dratt fra Grindøysundet (der ferjen til Oldeide går) og vest over øya.

 

Frem til midten av 1960 var det bare et par telefoner i Husevåg.  Hovedtelefonen ble kalt «talestasjonen».

 

Bygda hadde eget postkontor til midten av 1990 tallet.

 

 

Rønelden - høyeste fjellet (321 moh)

Fjelltoppen bak bygda Husevåg blir kalt Rønelden (321 m.o.h) eller Kletten blant de lokale. Man tror at denne toppen ble brukt i samband med et varslingssystem der man tente opp bål på spesielle topper slik at folk som så bålet ble varslet om farer som var på veg. Rønelden hadde kontakt med Veten på Vågsøy og Røggeveten/Tofteveten i Brunsvika.

 

  

Vegen gjennom bygda

Fra gammelt av var det en enkel bygdeveg gjennom selve bygden Husevåg. I 1975 ble det bygget veg på strekningen Ramsevika-Tytingvåg-Krabbestig. I 1989 ble det bygget veg over fjellet fra Husevåg til Ramsevika. Tanken var å bygge vegen helt frem til ferjekaien ved Våganeset, men denne siste stubben frem til kaien ble ikke åpnet før 21. august 1992.

 

 

Strandakarane – ulykken i 1903 som satte store spor i bygda

24. september 1903 omkom strandakarane (Ingebrekt Jakobsen og sønnene Jakob, Peder og Johan). Seilmasten til båten ble funnet et par dager senere mens den ene av de omkomne ble funnet en tid senere men. Kobben hadde «vært borti han» så han var helt ukjennelig. Det satt 3 enker med barn tilbake etter denne hendelsen som satte store spor i bygda.  Masten til båten som forliste ble funnet et par dager etter forliset og ligger fremdeles i den eldste sjøbua i Vågen. Mer om forliset i denne avisartikkelen. 

 

 

Annet

I 1873 ble den første gården/huset selveier

Husevåg hørte til Davik kommune frem til 1964. Da ble Husevåg overført til Vågsøy kommune. 

 

 

Tyskernes nærvær i Husevåg under krigen

Den første observasjonsposten tyskerne etablerte på Husevågøy hadde var på vestsiden av Kletten (Rønelden). Der kan man fremdeles se steinmuren hvor observasjonshytten var plassert. Senere bygde de en ny observasjonspost ved Hovde fyrlykt. Denne var enklere å gå til om vinteren og det var lettere å tenne og slukke fyren etter ordre fra den tyske havnekapteinen i Måløy. Det var denne observasjonsposten som observerte de allierte skipene under Måløyraidet (se avsnitt under). Tyskerne beslagla skolehuset i Husevåg til å bo i. Dermed måtte skoleundervisning gå på omgang i husene i bygda. Senere bygde tyskerne opp en brakkerigg i Vågen der Olav Husevåg har en hytte i dag (hytten er satt på denne grunnmuren).

 

 

Måløyraidet

I grålysningen den 27. desember 1941 er en britisk konvoi på vei inn i Vågsfjorden. I løpet av noen intense timer blir krigens brutale frontlinjer flyttet til to små øyer utenfor norskekysten. Måløy-raidet er i gang.

 

Den allierte konvoien på sju skip, hvorav fire destroyere, starter innseilingen i Vågsfjorden i de tidlige morgentimene tredje juledag. Utsiktsposten ved Hovden fyrlykt på Husevågøy oppdaget skipene og ringte til kommandoplassen i Måløy. Men der var ansvarlig offiser Butziger opptatt med å barbere seg og oppasseren pusset støvlene hans. Ingen orket å ta telefonen. Utkikksposten på Husevågøy rinte så til havnekapteinkontoret i Måløy og meldte av, men fikk til svar at de ventet en liten tysk konvoi til Måløy så det var ingen grunn til panikk.

 

Måløy-raidet har i ettertid blitt oppsummert som en militær suksess. Alle fiskeoljefabrikker så vel som kystbatterier og kommunikasjonssentre ble destruert, og det tyske nærværet på øyene ble eliminert. 9 skip i tysk tjeneste ble senket, fiendtlig infrastruktur ble bombet og 150 tyske soldater ble drept og 98 ble tatt som krigsfanger. I angrepet deltok fem allierte nasjoner og en tropp på 576 soldater, derav 33 norske fra Kompani Linge og syv norske loser fra Shetlandsgjengen.

 

Mer info om Måløyraidet kan du få ved å besøke det nye Måløyraid Senteret i Måløy.

 

 

Mer informasjon om Husevåg

Wikipedia

Kommuneplan, s. 27-28

Helleristningene, s. 7-9

Strandakarane ulykken og gamle lokale stedsnavn

Grytebrudd i Kleberstein ved Ramsevik

Turistbrosjyre Vågsøy

Informasjon om fiskemuligheter

Vivest - Husevåg

Kulturminnesøk

 

 

e-mail: sm@tunliweb.no   phone: +4790236553