Husevåg Ferieparadis

Hjem

Home

Om oss

Overview

Bilder

Images

Aktiviteter

Activities

Kontakt oss

Contact

Husevågøy - der fjord møter hav!

Den spennende historien om Husevåg og Husevågøy.

Kystbygden Husevåg ytterst i Nordfjorden. Se interaktivt kart her.

 

Her i Vågen i Husevåg stod de første rorbuene som ble nyttet under fiske.

 

Moloen i Husevåg stod ferdig i 1920. Midt i bildet ser man ishuset (grå betongbygning).

 

Helleristninger  i Færeldemyra fra bronsealderen (1700-500 f.Kr) er et av kulturminnene på Husevågøy. Finn helleristningene på interaktivt kart her

 

I den ca. 20 meter høye og 30 meter dype Trollholet er det funne kulturlag med skjel og bein, trolig fra jernalderen (500 f.Kr – 1050 e.Kr). Finn Trollholet på interaktivt kart her

 

Husevåg ca. 1915.

 

Klippfisktørking i Husevåg 1987-1988

 

Slotten på markene i Husevåg

 

Flyfoto av Vågen i Husevåg (trolig tatt i tidsrommet 1960-1964).

 

Husevåg Poståpneri ble opprettet den 1.1.1935. Mer informasjon her.

 

 

 

 

 

 

Naturen har gitt Husevågøy en perfekt plassering. Husevågøy ligger på 62ºN (kart), godt skjermet for storhavet i vest, og midt i skipsleden. Husevågøy har et spennende kystlandskap og er et perfekt utgangspunkt for fiske, dykking, fugleobservasjoner, spennende fotturer og ikke minst utforskning av fornminner. Husevågøy er 9,3 kvadratkilometer i utstrekning og har kun ca. 50 fastboende. Det er ferjesamband med Måløy og Oldeide med flere daglige avganger.

 

Kystbygden Husevåg nord-vest på øyen er det største tettstedet på Husevågøy og har ca. 26 fastboende. På sørsiden av øyen mot Fåfjorden ligger bygdene Krabbestig og Tytingvåg. Husevåg er grundigere omtalt her og du finner mer informasjon om Krabbestig og Tytingvåg her.

 

Husevågøy ligger ytterst i Nordfjorden. Det smale sundet mellom Husevågøy og Vågsøy gjør at det er mye strøm i sjøen noe som igjen gir gode fiskemuligheter i området. Om en disponerer båt, er det mange spennende fiskeplasser å utforske. Vest om Husevågøy ligger Svarteskjera. Her kan en fiske både på dypt vann (200 m) ytterst i fjordrenna eller på store sandgrunner innenfor korte avstander. Klovningen (øy) vest i havet er et annet spennende sted å utforske, spesielt på østsiden er det mulig å fiske stor lyr. Klovningen er fredet som naturreservat (viktig hekke plass for flere arter av sjøfugl) og det er derfor ikke lov å gå på land i hekketiden.

 

Renna i fjorden har en dybde på vel 300 meter i området mellom Ramsevika og Halneset (litt vest for Måløy) hvoretter det blir grunnere utover mot havet. Vannet presses altså sammen - og oppover - ved utgangen av fjorden og strømmen går derfor stri akkurat her. I selve fjorden er det mange gode fiskeplasser for den som er kjent, spesielt interessant er en gammel skipskirkegård sør for Halneset.

 

Husevågøy har flere kjente lokaliteter med kulturminner. Lengst sør-vest på øyen finner en Trollholet. I den ca. 20 meter høye og 30 meter dype hulen er det funne kulturlag med skjel og bein, trolig fra jernalderen (500 f.Kr – 1050 e.Kr). Litt lenger øst i Færeldemyra ligger et felt med helleristninger i serpentinfjell fra bronsealderen (1700-500 f.Kr). Her er det tydelige tegninger av båter og solfigurer, En rekke ”bolleformete” groper i dette relativt myke fjellet tyder på at det er hentet emne til gryter her. Stedet kan derfor være et av de eldste eksempler på ressursbruk og handel i kommunen. Se mer info her og side 7-9 i denne arkeologiske rapporten.

 

I Ramsevika er det en flyttblokk av kleberstein. Den er stor som et hus, og som for området ved helleristningene finn en her også spor etter emne til gryter (mer info her).  I Tytingvåg er det registrert to boplasser fra yngre steinalder (mer info her og her).

 

 

Vegen til Husevåg

Fra gammelt av var det en enkel bygdeveg gjennom selve bygden Husevåg. I 1975 ble det bygget veg på strekningen Ramsevika-Tytingvåg-Krabbestig. I 1989 ble det bygget veg over fjellet fra Husevåg til Ramsevika. Tanken var å bygge vegen helt frem til ferjekaien ved Våganeset, men denne siste stubben frem til kaien ble ikke åpnet før 21. august 1992.

 

 

Elektrisk strøm - Telefon

Husevågøy fikk elektrisk strøm i august 1952. Hele linjen ble bygget av mennene i bygda på dugnad. Med håndkraft ble stolper og ledninger dratt fra Grindøysundet (der ferjen til Oldeide går) og vest over øya.

 

Frem til midten av 1960 var det bare et par telefoner i Husevåg.  Hovedtelefonen ble kalt «talestasjonen».

 

 

Rønelden - høyeste fjellet (321 moh)

Fjelltoppen bak bygda Husevåg blir kalt Rønelden (321 m.o.h) eller Kletten blant de lokale. På en klar dag har man en spektakulær utsikt over det beryktede Stadhavet.  Man tror at denne toppen ble brukt i samband med et varslingssystem der man tente opp bål på spesielle topper slik at folk som så bålet ble varslet om farer som var på veg. Rønelden hadde kontakt med Veten på Vågsøy og Røggeveten/Tofteveten i Brunsvika.

 

 

Turtips: Ta sykkelen med fergen fra Måløy eller Oldeide (flere daglige avganger, se rutetider her). Her kan du lett sykle rundt på hele øyen; til Tytingvåg og Krabbestigen på sørsiden og Husevåg på nord-vest siden. Det er nesten ingen biltrafikk på øyen så her kan du utforske en perle av en øy i ro og fred! Det er også en rekke flotte merkete turstier på Husevågøy. Se en oversikt over rutene her.

 

 

 

Husevågbygden

Den idylliske kystbygden Husevåg ligger lunt til med en koselig havn bak moloen som ble bygget i 1920 og har små velholdte hus og naust som gir rene sørlandsidyll-følelse. I vågen vest for den gamle skolen er det et flott sjøhusområde med mange naust og sjøhus. Rundt denne vågen stod de første sjøbodene (midten på 1500-tallet) som ble nyttet under fiske.

 

I sterk kontrast til den lune idyllen inne i Husevåg står storhavet rett på klippene når man kommer utenfor Hovdeneset. Nord for Hovdeneset ligger Kråkenes fyr og Stadhavet som er kjent for å være det mest værharde langs norskekysten. Kråkenes fyr som ligger like nord for Husevåg og har flest vindrekorder i Norge. Målestasjonen ved fyret har registrert 150 orkaner og det er målt vind over 60 m/s (215 km/t). Bølgene kan under slike forhold klatre oppover klippene mot fyret og nå en høyde på 60 meter. Se bilde her

 

Husevåg hadde bosetning allerede før år 1600 og tradisjonelt har en livnært seg av en kombinasjon av fiske og jordbruk.  Trolig var det fiskeren som hadde rorbu i Husevåg som fant ut at det var framtid i å bosette seg her ute. De ryddet mark og drev fiske og gård fra Husevåg. I 1657 var de på Husevåg gården registrert 15 kyr, 10 sauer og 20 geiter. Se mer statistikk om gårdsdrift i Husevåg på s. 422 i dette dokumentet. Fremdeles er det en del som lever av fiske/jordbruk, men de fleste pendler til og fra fastlandet til annet type arbeid.

 

 

Litt spennende historie:

Husevåg er første gang nevnt i 1563. Den første bebyggelsen på øyen var fiskehus/sjøboder som ble satt opp i Vågen i Husevåg - av bydefolket benevnt som "Husevågjen". Disse sjøbodene ble i begynnelsen kun nyttet i deler av året når det var fiske. På 1640-tallet var det en husmannsplass. Frem til 1731 var det en gård hergarden 1 bruk, den ble så delt i 2.  Etter 1870 ble de to bruka oppdelt i flere små parter.

 

 

Skole:

Husevåg ble egen skolekrets fra 1892 og skolehuset ble bygget i 1914. Før den tid var det omgangsskole i bygda (hvert hjem tok ansvar for skolen i et år, 9 uker).   Skolehuset i Husevåg ble bruk som skole for barna i bygda helt frem til 2002 da skolen ble nedlagt og barna ble overført til Skram skole i Måløy. Bygdefolket kjøpte skolehuset fra kommunen til en symbolsk sum og bruker det nå aktivt som bygdas forsamlingslokale.

 

 

Moloen

Moloen i Husevåg ble bygget gjennom 4 sesonger (somre) og stod ferdig i 1920. Det var Statens Havnevesen som stod for utbyggingen og hadde egne ansatte på jobben i tillegg til noen av karene fra bygda. De jobbet fra 6 om morgenen til 6 om kvelden. Mens Havnevesenet sine folk kunne reise hjem etter jobb måtte de lokale jobbe videre på gårdene sine utover kvelden. Innsiden av moloen er murt opp som murmolo med håndhugget stein mens utsiden (nordsiden mot havet) er bygd opp som rasmolo. All steinen er hentet fra et brudd i bygda hvor det nå er etablert en fin hage. Steinene ble fraktet på traller fra bruddstedet til moloen og ble heist på plass med enkle redskaper.

  

Før moloen ble bygget var fiskebåtene i bygda ankret opp inne i Vågen.

 

På 50-60 tallet var det 4 kuttere (båter) som lå i bygda (Samhold, Hovdenes, Trygg og Strandholm). Samhold ble senere brukt til skoleskyss. Strandholm var 57 fot lang og hadde en 55hk motor som måtte startes med trykkluft. Alle i bygda kjente igjen båtene på lyden.

 

 

Ishuset

Ishuset som ligger i moloen ble nyttet til lagring av is for nedkjøling av fersk fisk. Før denne ble bygget ble all fisk tørket. På slutten av 1800-tallet oppstod det etterspørsel etter «fersk» fisk og dermed måtte det bygges slike ishus rundt omkring langs kysten. Ishuset i Husevåg ble bygget i 1938 og ble driftet av Kvalheim & Co. Bygda fikk støtte til materialer men bygde selv huset på dugnad. Det er 2 store kjølebinger i ishuset som er isolert med kork og flis. Isen til ishuset ble hentet gjennom vinteren fra vann rundt i Nordfjord og dette ble etter hvert en stor aktivitet som sysselsatte mange. Ishuset var så godt isolert at det klarte å holde på isen gjennom hele sesongen frem til neste vinter.

 

 

Klippfisktørking

Det ble i gamle dager tørket klippfisk på bergene på Marka (i bukten ved moloen). Det var stort sett kvinnene og barna som drev med dette. På grunn av ustabilt vær (regn spesielt, eller for sterk sol) måtte klippfisken legges i sirkler og det ble satt opp en form for parasoll over når det begynte å regne eller solen ble for sterk.  På 1800 tallet dro fiskerne på Husevåg helt til Bergen for å selge klippfisken. Pengene de fikk for dette salget brukte de til å kjøpe matvarer og andre ting de trengte hjemme i bygda. Turen til Bergen kunne ta opp til 2 uker avhengig av vær og vind (de seilte).

 

 

Kvernhusteigen - Torvskjæring

Like før veien kommer ned i bygda (like før der postkassestativet står) går det en liten elv under vegen. Her var det tidligere et lite kvernhus hvor de knuste havre. Lenger oppe i fjellsiden foregikk det torvskjæring. Torven ble fraktet på en løypestreng ned til bygda. Torven ble skjært i den tørreste årstiden (mai-juni) og tørket til bruk som brensel.

 

 

Plakatplassen

På andre siden av skolehuset er det i dag en rød driftsbygning. Her ble veggen brukt som oppslagstavle (derav navnet «plakatplassen») hvor alle basarer og samlinger i bygda ble annonsert. En av bygdas fiskere ringte til værvarslingen hver dag kl. 16:30 og spurte om dagens værvarsel.  Dette ble sirlig notert ned og hengt opp på denne veggen. Var det varslet vind av kuling styrke eller mer så ble varselet skrevet på rødt papir. Ved lavere vind ble det brukt hvitt papir. Det var kun vindstyrken som var av interesse.

 

 

Hovdenes fyr

En av beboerne i bygda var også ansvarlig for fyrlykten på Hovdeneset før den ble automatisert. Fyrlykten ble tent i august og slukket i mai. I tillegg ble det ført jevnlig tilsyn med lykten gjennom sesongen.

 

 

Vågen i Husevåg

Kaien i Vågen ble brukt til båtruter fra 50-tallet. I begynnelsen gikk det bare båtforbindelse til Måløy tirsdag, torsdag og lørdag og da bare en veg så det var ikke mulig å komme seg frem og tilbake til Måløy på samme dag. Fiskebåtene i Husevåg som skulle levere fisk i Måløy ble derfor ofte brukt for å komme seg frem og tilbake samme dagen.

 

Skoleruten begynte å gå til Måløy (ungdomsskole) i 1965 og da kom det også arbeidsrute. Dette medførte store endringer i bygda i forhold til kommunikasjon.

 

I den røde sjøbua i Vågen (den ytterste) ble sprengt ut av Andreas Husevåg (bestefar til Isak Husevåg). Han satt og håndmeislet alle borehullene til langt på natt. Byggingen ble påbegynt i 1935 og sjøbua stod ferdig i 1937. Det var mye mottak av sild i denne bua. Det er fremdeles merker på veggene som viser hvor høyt silden var lagret i denne sjøbua.

 

 

Post

HUSEVÅG poståpneri (betegnelse brukt på et poststed på lavere nivå underlagt et postkontor), i Davik herred under Måløy postkontor, ble opprettet den 1.1.1935. Posten til/fra stedet ble sendt med bipostrute nr 4873 Husevåg -- Måløy. Poståpneriet ble fra 1.4.1970 lagt under Nordfjordeid postkontor.

Ved etablering av nye poststedsgrupper ble poståpneriet fra 1.11.1973 benevnt underpostkontor, og fikk fra 1.1.1977 status av postkontor. Postkontoret 6716 HUSEVÅG ble lagt ned 26.11.1997. Ingen endring i postadressen etter nedleggelsen.

Datostempel av sveitsertypen med lukket stjerne ble tilsendt ved opprettelsen. Første poståpner/styrer var Lærer Sigurd Husevåg 1.1.1935 (f.1890). Den første årlige poståpnerlønn var kr 270,-. Mer informasjon her

 

Strandakarane – ulykken i 1903 som satte store spor i bygda

24. oktober 1903 omkom strandakarane (Ingebrekt Jakobsen og sønnene Jakob, Peder og Johan). Seilmasten til båten ble funnet et par dager senere mens den ene av de omkomne ble funnet en tid senere men. Kobben hadde «vært borti han» så han var helt ukjennelig. Det satt 3 enker med barn tilbake etter denne hendelsen som satte store spor i bygda.  Masten til båten som forliste ble funnet et par dager etter forliset og ligger fremdeles i den eldste sjøbua i Vågen. Mer om forliset i denne avisartikkelen. 

 

 

Annet

I 1873 ble den første gården/huset selveier

Husevåg hørte til Davik kommune frem til 1964. Da ble Husevåg overført til Vågsøy kommune. 

 

 

 

Krabbestig og Tytingvåg

Kapittelet om Krabbestig og Tytingvåg er skrevet av Karin Nordvik. En stor takk til henne!

 

Bygdene Krabbestig og Tytingvåg ligg sørvendt mot Fåfjorden på Husevågøya. Tytingvåg skule ( 1926), samla grendene til ein krins. Skulen vart eit naturleg kultursenter for desse to bygdene, ofte nemnd som Tytingvåg krins. I Ålandsboka (1935) finn vi at Tytingvåg er ein gamal gard, nemnd i Bjørgvinske Kalveskinn (1306-1350). Garden var eigd av prestegodset i Gloppen, innløyst som to gardar med to plassar i 1847 og 1850. To av bruka i Tytingvåg (7 og 16) var opphaldsstad for fiskarar frå Gloppen og Hundvik fram til 1850. Krabbestig er nemnd i samband med skatteskyld i 1536. Krabbestig (og Husevåg) var apostelgods, og låg under Apostelkyrkja i Bergen. Garden vart løyst i 1892 av brukarane. Ramsevik var plass under Husevåg, utløyst i 1838. Ramsevik høyrde til Tytingvåg krins frå ca. 1950 til ca. 1970, elles til Husevåg krins. Ca folketal rundt 1900: 130 personar, og 1950: 160 personar (medrekna Ramsevik) Det som prega bygdene no rundt 2000-årskiftet er fråflyttinga. Tome hus og få fastbuande. Likevel er det optimisme å spore. Interesse for natur, fritidsbustad og bevaring av arv etter forfedrene, har ført til at det periodevis er rikt folkeliv i bygdene.

 

 

Arbeid for livsopphald

Folk livnærte seg med fiske og småbruk i tidlegare tider,( før 2 verdenskrig). I Fåfjorden stod rikeleg med fisk, (der av navnet?) Fisken vart og teken lenger ute i havet ved Veststeinen og Klovningen. Fisken vart oftast levert til Måløy. I Storenaustet på Sjøbudbenken – Tytingvåg, var det salting/tørking av fisk. På Storeholmane ved Tytingvåg (før 1900), var det reist bygningar til mottak av fisk foredla til tørrfisk, og lever til tran. Tørking av fisk på Langeneset ei tid. Stormnatta i 1929 førte til øydelegging av Storenaustet og bygningane på Storeholmane. Truleg vart dette slutten på føretaket. I Verpesvika var det stell av nøter. Bygget var reist etter krigen 1945. Fleire karar i bygda samla seg der for å reparere not og garn. Kvinner og barn la i veg med mat til dei. Stemningsfulle minner frå den tida. Lukt frå sjø, fisk og tjøre som blanda seg med eimen av kjøtsuppe, brød og kaffi. Det var ført straum til dette naustet etter 1950, då straumnett kom til øya. Laksenot var vanleg å sjå langs land i laksesesongane. Nota var utsett på faste stader, dette tilfall dei som var eigarar av staden. I Krabbestig vart det brote ut stein frå fjellsida (etter krigen). «Steinbrotet». Steinen kløyvde seg i blokker når den vart sprengd laust. Krutt, meisel og hammar vart brukt. Det vart lagt ned skinner til forflytting av stein. På kaia stod krane som lasta stein til pram ved kai. Fleire av kaiane i Måløy vart oppbygde av desse blokkene. Firmaet Steindal stod for denne drifta. Nedlagt rundt 1950. I Røytevågen var det røyting av kuskinn, fram til tidleg på 1900-talet. Skinnet vart brukt til produksjon av fottøy. Kunnskap og utstyr til å lage/reparere fottøy i fanst rundt om på gardane. Tang/tare brennig for levering av aske var og attåtnæring. Bygningskunnige menn helt og til i bygdene, dei stod for reising og flytting av husvære til dei som trengde det. Etter krigen vart det stort behov for sesongarbeidarar i Måløy: håskinning, filetering av sild, makrell og sei. Det brakte større forteneste, men slitet var nok det same. Arbeidarane måtte stå til fiskebåten var tom for last.

 

 

Gravplass

I jubileumsskrift 1962, frå Rugsund Kyrkje skriv Ingrid Tytingvåg: Gravplassen for Oldeide, Husevåg og Tytingvåg ligg i Tytingvåg. Det var først i 1918 det vart eigen gravplass. Før den tid var det å fara til Rugsund når ein skulle gravlegge dei døde. Det var nok mange gonger ufyse og strevsame turar. Vedtaket om å skaffe folk her ute eigen gravplass, vekte difor glede i dei tre krinsane. Ein av dei som gjorde mest for å drive dette gjennom, var ordføraren L P Lefdal. (Davik). I sjølve Tytingvåg ligg nokre heller vide myrar. Av desse vart det kjøpt ½ mål for 400 kr. Folk frå dei tre krinsane gjorde så gratisarbeid med gjerding, grøfting og anna turvande arbeid. Klokke fekk dei låne frå den gamle kyrkja på Davik. Ein uvand støpul vart reist, og klokka kom på plass. Våren 1918 var så gravplassen ferdig til innviing. Dette var gjort av sokneprest Eide. Då var alt to lik komne i jorda, før innviinga. I 11 år ringde så den gamle klokka dei døde inn til siste kvile. Men ei stormnatt i 1929 vart støpulen riven overende. Klokka vart slengd med slik kraft i jorda at ho hadde bora seg eit godt stykke ned gjennom. Til all lukke hadde ho ikkje treft berg, så ho var like heil. Men no vart det vedteke å reise ny og betre støpul, og med friviljug innsamling vart det kosta ny klokke på same tid. Klokka vog 99 kg, og prisen var kr 5 pr kg. Med frakt og andre kostnader kom prisen opp i vel 700 kr. På klokka står fylgjande rita inn: «Våk og bed, deg bered, snart jeg ringer deg inn til fred». I 1953 vart gravplassen utvida med ½ mål til, samstundes som det vart kjøpt veggrunn og kaiplass. Omlag alle gravfylje tok sjøvegen for å komme fram, og det var mange gonger mødesamt både å komme i land med kistene og få dei fram til gravplassen frå sjøen. Kai vart ferdig rundt 1960, vegen vart berre halvferdig, resten av vegen vart ferdig rundt 1975, da det vart bygd veg gjennom bygda til Sørvik og Ramsevik. Den eldste delen av gravplassen vart planert i 1980 åra, da vart nokre av dei eldste gravstøttene freda. Vedlikehald og bevaring er det lite midlar til, plassen vert klipt nokre gonger for året. Nytt kors på klokkehuset kom i 1987. I 2017 vart det gjort dugnad på klokkehuset( Sølvi, Ragna og Gjert) med måling og reparasjon av tak. Dette til glede for oss alle. Ein kuriositet om Husevågøya: tre glasmåleri i Rugsund Kyrkje er gitt av folket på øya.

 

 

Skule og kulturliv

Skulehuset vart bygd i 1926, av Davik Kommune. Kjellaren var bygd delvis på dugnad av folk i bygda. Folket ønskte å ha ein samlingsstad. Her møtte bygdefolket til allslags samankomstar. Desse kulturorgana hadde tilhald her: Samhald Ungdomslag, Tytingvåg-skyttarlag, basarar av foreiningane Kveldssol og Framtidsvon, julefestar, 17-mai festar og Tytingvåg songkor. Besøk av prest, andre religiøse og politiske møter hadde tilhald der. Klasserommet vart og teke i bruk, med traktering i kjellaren. Skyttarlaget hadde skytebane i Degemyra, muren etter vollgrava står enno. Skulen vart lagt ned i 1982, og seinare seld til privatbustad.

 

 

Kommunikasjon

I indre Krabbestig, Steinbrotet, vart det frå 1948 (oppl frå Fjord 1) sett inn rutesamband av Fylkesbåtane eit par gonger for veka. Det var ferga Måløy- Oldeide som hadde anløp til Krabbestig. Der var god, lun landingsplass og kai frå aktiviteten med steinbrot. Tur om morgonen og retur på ettermiddag. Dette sambandet gjekk til ny kai i Verpesvika var ferdig i 1992. Vågsøy kommune sette inn skulerute Krabbestig- Tytingvåg-Måløy ca. 1964. Veg gjennom bygdene tok lang tid å ferdigstille. Start i Krabbestig før 1960, med lange pausar til den stod ferdig til Ramsevik i 1975, til Husevåg i 1989, til ferjesamband i Verpesvika i 1992. Rutetilbodet som var lagt kunne ikkje nyttast til alle formål. Det vart vanleg med eigne båtar for å komme seg til arbeid, før ferga til Verpesvik. Det vart postombering til Krabbestig-Tytingvåg i 1992, på lik linje som til Husevåg.

 

 

 

 

Måløyraidet - krigen (1940-45)

Den første observasjonsposten tyskerne etablerte på Husevågøy hadde var på vestsiden av Kletten (Rønelden). Der kan man fremdeles se steinmuren hvor observasjonshytten var plassert. Senere bygde tyskerne en ny observasjonspost ved Hovde fyrlykt. Denne var enklere å gå til om vinteren og det var lettere å tenne og slukke fyren etter ordre fra den tyske havnekapteinen i Måløy. Det var denne observasjonsposten som observerte de allierte skipene under Måløyraidet (se avsnitt under). Tyskerne beslagla skolehuset i Husevåg til å bo i. Dermed måtte skoleundervisning gå på omgang i husene i bygda. Senere bygde tyskerne opp en brakkerigg i Vågen der Olav Husevåg har en hytte i dag (hytten er satt på denne grunnmuren).

 

I grålysningen den 27. desember 1941 er en britisk konvoi på vei inn i Vågsfjorden. I løpet av noen intense timer blir krigens brutale frontlinjer flyttet til to små øyer utenfor norskekysten. Måløy-raidet er i gang.

 

Den allierte konvoien på sju skip, hvorav fire destroyere, starter innseilingen i Vågsfjorden i de tidlige morgentimene tredje juledag. Utsiktsposten ved Hovden fyrlykt på Husevågøy oppdaget skipene og ringte til kommandoplassen i Måløy. Men der var ansvarlig offiser Butziger opptatt med å barbere seg og oppasseren pusset støvlene hans. Ingen orket å ta telefonen. Utkikksposten på Husevågøy rinte så til havnekapteinkontoret i Måløy og meldte av, men fikk til svar at de ventet en liten tysk konvoi til Måløy så det var ingen grunn til panikk.

 

Måløy-raidet har i ettertid blitt oppsummert som en militær suksess. Alle fiskeoljefabrikker så vel som kystbatterier og kommunikasjonssentre ble destruert, og det tyske nærværet på øyene ble eliminert. 9 skip i tysk tjeneste ble senket, fiendtlig infrastruktur ble bombet og 150 tyske soldater ble drept og 98 ble tatt som krigsfanger. I angrepet deltok fem allierte nasjoner og en tropp på 576 soldater, derav 33 norske fra Kompani Linge og syv norske loser fra Shetlandsgjengen.

 

Mer info om Måløyraidet kan du få ved å besøke det nye og spennende Måløyraid Senteret i Måløy.

 

 

 

Mer informasjon om Husevågøy

Wikipedia

Kommuneplan, s. 27-28

Helleristningene, s. 7-9

Strandakarane ulykken og gamle lokale stedsnavn

Grytebrudd i Kleberstein ved Ramsevik

Turistbrosjyre Vågsøy

Informasjon om fiskemuligheter

Vivest - Husevåg

Kulturminnesøk

Norges Postmuseum - info om posten i Husevåg

Utdrag Bygdebok Davik

 

 

e-mail: sm@tunliweb.no   phone: +4790236553